Erfaringer fra praksisperioden

Som tannlegestudent er mye av hverdagen preget av teori, ferdighetskurs og klinikk på universitetet. Denne høsten fikk jeg endelig kjenne på hvordan det er å være ute i Den offentlige tannhelsetjenesten, med tre uker på Kongsberg tannklinikk.

Det første jeg la merke til var tempoet. På universitetet kan man bruke tid på detaljer og ha ro til å stille spørsmål, mens på en offentlig klinikk er det pasientlisten som bestemmer rytmen. Det gjorde at jeg raskt skjønte hvor viktig teamarbeidet er. Tannleger, tannpleiere og sekretærer har ulike oppgaver, men dagen flyter bare hvis alle trekker i samme retning. Jeg ble positivt overrasket over hvor fort jeg ble inkludert i dette fellesskapet, og hvor mye ansvar jeg fikk allerede fra første uke.

Pasientgrunnlaget var svært variert. Alt fra barn som var redde for å sette seg i stolen, til eldre med demens og komplekse medisinske behov. Dette krevde individuell tilpasning og god kommunikasjon. Variasjonen gjorde det nødvendig å se pasienten som helhet, ikke bare det tekniske problemet. Noen ganger handlet det om å bruke kroppsspråk og enkle ord, andre ganger om å forklare nøye og skape trygghet. Jeg opplevde at dette var minst like viktig som selve behandlingen.

I løpet av praksisperioden fikk jeg erfaring med både konserverende, protetiske og kirurgiske behandlinger. Ekstraksjoner ble en naturlig del av hverdagen, og det ga en god trygghet å kunne utføre flere av dem selvstendig under veiledning. Jeg fikk også innsikt i protetiske løsninger, behandling av akutte pasienter og oppfølging av pasienter på sykehjem. Selv oppgaver som journalføring og betaling ble nyttige erfaringer, fordi de viste hvor mye som faktisk inngår i en tannleges hverdag.

Det som gjorde størst inntrykk var møtene med pasienter som krevde litt ekstra. For eksempel et barn som kom inn med tannlegeskrekk og knapt ville sette seg i stolen, eller en eldre pasient som ble urolig under behandlingen og trengte hyppige pauser. Slike situasjoner lærte meg å senke tempoet, bruke tålmodighet og å stole på kommunikasjonen like mye som på de tekniske ferdighetene.

Alt i alt sitter jeg igjen med en tydeligere forståelse av hva tannlegeyrket innebærer. Praksisperioden har gitt meg både mestring og trygghet, og jeg kjenner meg bedre forberedt på overgangen fra student til yrkesutøver.