Redaksjonelle prosedyrer

Forfatterskap

Når det er mer enn én forfatter, må samtlige være enige om alle deler av artikkelen, og dette må komme frem når manuskriptet oversendes. Det skal være angitt én korresponderende forfatter, som Tidende forholder seg til i videre arbeid med manuskriptet. En forfatter – uansett hvor i rekkefølgen vedkommende plasseres – skal ha:

• gitt vesentlige bidrag til idé eller utforming av prosjektet eller datainnsamling, analyse eller tolking av data (ett av punktene holder), og

• deltatt i utarbeiding av selve manuskriptet eller kritisk gjennomgang av dets intellektuelle innhold

• godkjent artikkelversjonen som skal publiseres, og

• samtykket til å kunne bli stilt ansvarlig for alle deler av arbeidet, for å sikre at spørsmål knyttet til nøyaktighet og integritet blir undersøkt og løst på en hensiktsmessig måte.

Publikasjons- og forskningsetikk

Forskningsetiske godkjenninger

Når det er aktuelt, skal det dokumenteres at forskningsarbeidet er i overensstemmelse med gjeldende etiske retningslinjer, og at alle nødvendige tillatelser og samtykkeerklæringer er innhentet. Godkjenning fra forskningsetisk komité og fra Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, må kunne dokumenteres der det er aktuelt. Meldeskjema og informasjon om bruk av personopplysninger i et forskningsprosjekt finner man på nettsiden til Sikt. Det skal henvises til alle aktuelle godkjenninger i egen seksjon under Materiale og metode-avsnittet.

Beskyttelse av personidentitet

Enkeltpersoner og spesielt pasienter har krav på beskyttelse av sin identitet, noe Tidende praktiserer strengt. Ikke bruk unødig angivelse av eksempelvis yrke eller bosted som kan føre til indirekte identifisering. Avbildet person skal i alle tilfeller gi tillatelse til å publisere informasjon, noe som skal angis i teksten. Hvis det er helt nødvendig å ha med opplysninger som muliggjør identifisering, for eksempel et bilde av hele ansiktet, må det alltid innhentes skriftlig samtykke fra personen eller pårørende. Det er ikke tilstrekkelig å kun sladde øynene.

Interessebindinger/interessekonflikter

Mulige kommersielle egeninteresser eller andre interessekonflikter knyttet til det innsendte manuskriptet må angis, og eventuell finansiell bistand må komme frem i eget avsnitt på slutten av manuskriptet, eventuelt under «Takksigelser».

Der det ikke er interessekonflikter å angi, ber vi alle forfattere om å rapportere eksplisitt slik: Interessekonflikter: Ingen.

Kunstig intelligens

Manuskripter og maksimumsgrense for ord

Manuskriptet skal normalt være på norsk (bokmål, nynorsk). Det mottas kun manuskripter i elektronisk form. Manuskriptet må være skrevet i et vanlig tekstbehandlingsformat (for eksempel doc, docx, rtf) og gis filnavn av typen Forfatteretternavn_manus.doc. Det skal være skrevet med vanlige bokstavtyper, ikke versaler (store bokstaver). Skriv i ren tekst uten spesielle typografiske effekter. Ikke bruk rett høyremarg.

Manuskriptet skal skrives med et vanlig tekstbehandlingsprogram, med bokstavstørrelse 10 eller 12 og med 1,5 linjeavstand.

Første del av manuskriptet skal inneholde i rekkefølge: forfatternavn, artikkelens tittel, forfatter/forfatternes stilling og institusjon/tjenestested. I tillegg angis kontaktpersonens (korresponderende forfatter) navn, adresse, e-postadresse og eventuelt telefon. Deretter følger selve artikkelinnholdet. Bruk etablerte norske faguttrykk fremfor anglifiserte ord og betegnelser.

• Originalartikler: 3 000 ord & 200 ord i både norsk og engelsk sammendrag

• Oversiktsartikler: 4 000 ord & 200 ord både norsk og engelsk sammendrag

• Kasuistikker: 2 000 ord & 50 ord i klinisk hovedbudskap

• Sammendrag: 500 ord & 2 setninger i klinisk hovedbudskap

• Annet: Se den enkelte artikkelkategorien

I tillegg til antall ord i de forskjellige kategoriene kommer sammendrag, forfattertilhørighet, referanser, tabeller og figurtekst.

Referanser

I manuskriptet skal henvisninger til andres arbeider dokumenteres med referanser og egne påstander med data. Bare publiserte arbeider inkluderes i litteraturlisten. Antall litteraturhenvisninger bør normalt ikke overskride 25 i originalartikler, 50 i oversiktsartikler, 10 i kasuistikker og sammendrag og 5 i alle andre artikkelkategorier.

• Selve referanselisten utarbeides etter Vancouver-stilen.

• Referansene angis numerisk i løpende rekkefølge i teksten (i parentes) og i referanselisten.

• Hvis det er flere enn seks forfattere, angis de seks første etterfulgt av «et al».

• Navn på tidsskrifter skal forkortes i overensstemmelse med U.S. National Library of Medicine.

• Det bør inkluderes doi-nummer dersom dette foreligger.

• Personlige meddelelser og upubliserte data (foredrag, innlegg ved møter og lignende) tas ikke med i litteraturlisten, men innarbeides i teksten. Slike henvisninger må forelegges de personer det vises til, før bruk.

• Henvisning til upubliserte arbeider godtas når det er dokumentert akseptert for publisering.

  Eksempler

• Tidsskriftartikkel: Clasen ABS, Wang NJ. Oversikt over vanlige mineraliseringsforstyrrelser i emaljen og erfaringer i klinikken. Nor Tannlegeforen Tid. 2016;116:764–70.

• Gradsarbeid: Hansen BF. Epidemiological Studies of Periodontal Diseases in Adolescents and Adults [doktoravhandling]. Oslo: Universitetet i Oslo; 1994.

• Bok: Hellevik O. Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. 5. utg. Oslo: Universitetsforlaget; 1991. s. 21–33.

• Kapittel i bok: Kvam E. Adverse effects of orthodontic treatment. I: Thilander B, Rönning O (red.). Introduction to orthodontics. 2. utg. Karlshamn: Gothia; 1995. s. 195–206.

• Rapport: Sosial- og helsedirektoratet. Tenner for livet. Baselineundersøkelse nr. 2. Oral helse hos sykehjemsbeboere i 2004. Rapport IS 1334. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet primærhelsetjeneste; 2006.

• Nettpublikasjon: Statistisk sentralbyrå. Over 2 milliardar til tannhelse i Noreg. [hentet 3.september 2009]. ]Tilgjengelig frå: https://www.ssb.no/tannhelse

• Offentlige publikasjoner: LOV-1983-06-03-54. Lov om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1983-06-03-54. Lest 13.4.2026.

• NOU 2024: 18. En universell tannhelsetjeneste – Harmonisering, styring og utvidet offentlig ansvar. Lest 13.4.2026. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-18/id3054538/

• Meld. St. 35 (2006–2007). Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester. Lest 13.4.2026. https:/www. regjeringen.no/globalassets/upload/hod/vedlegg/stm_nr35.pdf

Det kan være nyttig å søke etter referanser i åpne digitale litteraturdatabaser, for eksempel PubMed eller i Tidende.

Figurer og tabeller

Godt utformede figurer, tabeller og rammer kan bedre lesernes forståelse av forskningsdataene og erstatte mye tekst. Dataene er det viktigste, og ikke alt skal presses i en og samme figur/tabell. For eksempel trenger det ikke å stå prosenttegn bak alle prosentandeler i en tabell, det kan heller plasseres i kolonnetittelen. Antallet figurer, tabeller og rammer vil bli vurdert redaksjonelt, basert på artikkelinnhold.

Figurer

• Figurer nummereres fortløpende. Elektroniske illustrasjoner bør utformes i 12–15 cm bredde med minst 300 dpi (punkter per tomme) oppløsning i formatene .tif eller .jpg. De skal gis filnavn av typen Forfatteretternavn_Figur1.tif.

• Det skal henvises til figurene i hovedteksten.

• Illustrasjoner for trykking skal ikke limes inn i tekst- eller presentasjonsprogrammer, men foreligge som separate bildefiler. Kvaliteten må være god med tanke på farger og oppløsning.

• Bruk hvit bakgrunn for diagrammer. Diagrammer direkte fra for eksempel regnearkprogrammer er ofte ikke av tilstrekkelig kvalitet. Vanlige problemer er tynne linjer, uegnede farger eller sjatteringer, uhensiktsmessig format og for liten tekst. Unngå å bruke tredimensjonale søyler og/eller skyggeleggingseffekter. Om nødvendig vil Tidende be om grunnlagsdata slik at det kan lages illustrasjoner med adekvat utforming.

• Illustrasjoner fra lærebøker, andre artikler eller nettsteder kan kun anvendes der det er hentet inn spesifikke tillatelser fra rettighetshaver eller hvis kilden er lisensiert (for eksempel Creative Commons-lisenser). Det er nødvendig å angi kilde, og eventuelle kostnader må dekkes av forfatteren.

Tabeller

• Tabeller nummereres fortløpende.

• Hver tabell skal ha en kort, forklarende tekst over tabellen slik at den kan forstås mest mulig uavhengig av artikkelteksten.

• Det skal henvises til tabellene i hovedteksten.

• Tabeller må ha en utforming som tar hensyn til tidsskriftets format. Unngå komplekse tabeller med mange nivåer eller søyler. Det kan være bedre å dele opp slike tabeller. Hver tabell skal lages i egne filer og gis filnavn av typen Forfatteretternavn tabell x.doc.

Figur- og tabelltekster

• Figur- og tabelltekster skrives slik at illustrasjonen, sammen med figur- og tabellteksten, kan forstås mest mulig uavhengig av artikkelteksten. Generelt skal tabeller og figurer kunne være selvforklarende. Det bør fremgå av tabell- eller figurteksten hva og hvem som er studert, hvor og i hvilket tidsrom, og antallet individer som er inkludert.

• Hver figur skal ha en kort figurtekst etterfulgt av en detaljert beskrivelse av figurene, forklaring/definisjon av eventuelle symboler, forkortelser, navnet på den statistiske testen som er brukt, samt angivelse av feilmargin.

Originalartikler og oversiktsartikler

Bidrag til den vitenskapelige delen av tidsskriftet kan hentes fra alle felter innen odontologien, også tverrfaglige. Artiklene bør være av allmenn interesse for norske tannleger.

En originalartikkel er basert på primære data fra egen forskning og har som formål å presentere ny kunnskap. En oversiktsartikkel oppsummerer kunnskapsgrunnlaget samt tolker, vekter og vurderer.

Fagfellevurdering

Tidende benytter fagfellevurdering («peer review»), basert på vurdering av uavhengige fagfeller («referees»). Tidende følger i hovedtrekk retningslinjene for publisering av ny kunnskap utarbeidet av International Committee of Medical Journal Editors og Committee on Publication Ethics – COPE

Original- og oversiktsartikler vurderes av to fagfeller.

Manuskriptet

Teksten bør ikke overskride 3 000 ord. Manuskriptet skal bestå av sammendrag, hovedbudskap, hovedavsnittene med referanser, eventuelle takksigelser, engelsk sammendrag (med tittel) og eventuelle figurtekster.

Sammendrag («abstract»)

Sammendrag («abstract») skal presentere «artikkelen i miniatyr». Sammendraget skal ikke overskride 200 ord og må beskrive essensen av artikkelen. Husk at dette sammendraget er mye lest.

Hovedbudskap

Hovedbudskap er 1–5 enkeltsetninger (kulepunkter) som beskriver hovedpoenget(-ene) i artikkelen.

Hovedavsnittene

Hovedavsnittene i artikkelen bør deles opp med overskrifter og eventuelle undertitler, ikke i mer enn tre nivåer. En typisk hovedinndeling er IMRAD-strukturen: Introduksjon, Materiale og metode, Resultater, Diskusjon. Deretter følger Referanser, Figurtekster og Takksigelser.

Forkortelser

Forkortelser for betegnelser, metoder, prosedyrer og lignende skal skrives helt ut (i parenteser) første gang de brukes.

Engelske uttrykk

Engelske uttrykk bør så langt det er mulig oversettes til norsk. Unngå fremmedord når gode norske ord er dekkende.

English summary

Engelske uttrykk bør så langt det er mulig oversettes til norsk. Unngå fremmedord når gode norske ord er dekkende.

Kommersielle produkter og tjenester

Kommersielle produkter og tjenester bør omtales med en allmenn (generisk) betegnelse og med produktbetegnelse og produsent/leverandør i parentes.

Takksigelser og angivelse av interessebindinger

Dersom det er relevant, kan det nevnes bidragsytere, personer eller organisasjoner, som ikke er medforfattere. Interessebindinger skal eventuelt angis i eget avsnitt (se Publiserings- og forskningsetikk).

Søkeord

Det må angis 2–5 søkeord (MeSH – Medical Subject Headings) i henhold til National Library of Medicine.

Særskilt for oversiktsartikler

Artikkeltypen omfatter metaanalyser, systematiske oversiktsartikler og oversiktsartikler med et godt beskrevet kildegrunnlag. I noen tilfeller vil det kunne stilles som krav at manuskriptet utformes som en metaanalyse eller systematisk oversikt. Dette gjelder bl.a. alle artikler med problemstillinger knyttet til diagnostikk og behandling, hvor funnene kan få direkte kliniske konsekvenser.

En god oversiktsartikkel skal både oppsummere kunnskapsgrunnlaget og tolke, vekte og vurdere kunnskapen som artikkelen er basert på. Det er viktig å planlegge litteratursøket nøye, gjerne i samarbeid med en bibliotekar. Erfaringsmessig er det en fordel å være flere forfattere sammen om en oversiktsartikkel.

Teksten bør ikke overskride 4 000 ord.

Metaanalyser og systematiske oversiktsartikler

Disse kan inneholde inntil 4 000 ord, ekskl. tittel, strukturert sammendrag (inntil 200 ord), hovedfunn og figur- og tabelltekster og referanser.

Andre oversiktsartikler kan inneholde inntil 4 000 ord, ekskl. tittel, strukturert sammendrag, hovedfunn og figur- og -tabelltekster og referanser.

Artikkelen innledes med et strukturert sammendrag på inntil 200 ord, som inneholder følgende deler:

• Bakgrunn

• Kunnskapsgrunnlag

• Resultater

• Fortolkning

Artikkelens bakgrunnsavsnitt skal være kort og presentere temaet, kunnskapsstatus og hensikten med artikkelen. Deretter følger et avsnitt der dere gjør rede for artikkelens kunnskapsgrunnlag. Vi ønsker at artikkelforfatterne grundig redegjør for sine kilder, slik at leseren kan forstå hva artikkelen bygger på. Etter beskrivelsen av kunnskapsgrunnlaget står dere fritt til å velge en inndeling av artikkelen som dere anser som hensiktsmessig. Så fremt mulig, angi hva slags kilde dere henviser til.

Diskusjon

Forfatteren/forfatterne må tolke, vekte og vurdere kunnskapsgrunnlaget, samt gjøre rede for hvor kunnskapen er usikker eller mangelfull. Det bør fremgå hvis det er stor uenighet i fagmiljøene omkring områder som omtales. En selvstendig fortolking av kunnskapen er et vesentlig element i en god oversiktsartikkel. En oversiktsartikkel bør munne ut i konkrete konklusjoner eller anbefalinger som underbygges i inkludert kildegrunnlag.

Artikkelens hovedfunn

Hovedfunnene oppsummeres i to–fire korte setninger. Unngå å bruke identiske setninger i hovedfunn og sammendrag.

Kasuistikker

NTFs Tidende oppfordrer kolleger til å skrive om observasjoner og erfaringer i sin kliniske hverdag, med et klart og tydelig klinisk nyttig budskap. En kasuistikk er beregnet på pasientorienterte, kliniske meddelelser. Kasuistikken behøver ikke å være av nyere dato. Spesielt interessant er kasuistikker som:

• viser en ny eller svært uvanlig tilstand i munnhulen

• viser en vanlig tilstand i munnhulen som manifesterer seg på en uvanlig måte

• viser en uvanlig tilstand i munnhulen som maskerer seg som noe mer vanlig

• utvider den nåværende forståelsen av patogenese på en tilstand i munnhulen

• viser følgene av feil utredning, diagnose, intervensjon eller oppfølging av en tilstand i munnhulen

• viser uønsket behandlingsresultat av en tilstand i munnhulen selv etter riktig utført behandling

• viser behandlingsresultat etter observasjonstid over flere tiår

• viser bivirkninger eller komplikasjoner i munnhulen etter en lokal eller generell intervensjon (medikamentelt, prosedyre eller annet

• viser multidisiplinært samarbeid mellom flere tannleger med eller uten spesialitet, eller mellom tannlege og en eller flere helseprofesjonsutøvere. Behandlingen behøver ikke være sluttført.

Listen over er ikke uttømmende. En kasuistikk følger i hovedtrekkene veiledningen for originalartikler og oversiktsartikler, men har et enklere og mer kortfattet format.

Format

Om pasient og bakgrunn

Gi en kort beskrivelse av opplysninger som er relevante, for eksempel pasientens kjønn, alder og helsetilstand, men uten å beskrive informasjon som indirekte kan føre til pasientidentifikasjon.

Pasientbehandling

Beskriv i kronologisk rekkefølge følgende momenter:

• relevant pasienthistorikk og symptomer

• kliniske og radiologiske funn, eventuelle prøvesvar, differensialdiagnoser og endelig diagnose med prognose, med eller uten spesielle forholdsregler eller en behandlingsplan

Dersom det ble utført tiltak eller intervensjoner, kan også respons på behandlingen beskrives. I beskrivelsen bør det brukes generelle betegnelser på eventuelle materialer og produkter, eventuelt med det aktuelle (og korrekte) produktnavnet og produsentnavnet i parentes.

Diskusjon

Diskusjonsdelen forklarer hvordan og hvorfor den presenterte behandlingen er i henhold til god tannmedisinsk praksis i samsvar med oppdatert faglitteratur eller kliniske retningslinjer. Det skal ikke være mer enn ti litteraturreferanser. Vi oppfordrer forfattere til å inkludere relevante referanser til norsk forskning innen tematikken.

Klinisk budskap

En kortfattet konklusjon på maksimum 50 ord skal forklare klart og tydelig det viktigste kliniske budskapet som blir illustrert av kasusbeskrivelsen.

Praktiske og redaksjonelle forhold

• Teksten bør ikke overskride 2 000 ord og ikke inneholde mer enn ti referanser.

• Andre profesjonsutøvere som har bidratt i en klinisk utredning og/eller behandling, bør kunne få anledning til å bidra med relevant informasjon før innsending av manuskriptet og tilbud om å delta som medforfatter(e). Det anbefales at pasienten får se et utkast til artikkel før innsending, og i så fall kan dette komme frem i teksten.

• Figurene, dvs. bilder eller illustrasjoner, skal være i separate filer og ha god kvalitet med hensyn til farger og oppløsning. Det tillates opptil fem figurer i artikkelens papirversjon, mens den digitale versjonen kan inkludere ytterligere fem figurer.

• Kasuistikker vurderes av én fagfelle.

Sammendrag

Norske forskere som publiserer forskning med klinisk relevans i et internasjonalt tidsskrift, oppfordres til å formidle funn og resultater som har betydning for norske pasienter og tannleger, i et sammendrag. Forfatterne er ansvarlige for å innhente nødvendige tillatelser fra utgiveren av den primære publikasjonen. Tidende ønsker å publisere sammendrag med klinisk nyttige budskap. I tillegg ønsker vi et klinisk bilde som forsterker det kliniske hovedbudskapet. Det kliniske bildet kan være tatt i en annen sammenheng, eller hentet fra originalpublikasjonen, med tillatelse fra rettighetshaver, eller fra en annen kilde.

Format

Klinisk hovedbudskap

Hva er det kliniske hovedbudskapet fra denne studien?

Originalartikkelen

• Beskriv kort karakteristika ved originalartikkelen.

• Angi artikkelens doi-nummer, slik at leserne kan lese det engelske sammendraget og referanselisten.

• Angi om artikkelen er Open Access eller utgitt i et tidsskrift med abonnement.

Klinisk problemstilling

• Hvilken klinisk problemstilling adresseres i studien?

• Hvorfor er det viktig å forske videre på denne kliniske problemstillingen?

Beste kliniske praksis eller forståelse

• Hva er gjeldende «beste kliniske praksis» eller -forståelse?

• Utfordrer eller bekrefter funnene gjeldende kliniske praksis eller forståelse?

Funn og relevans

• Er det andre viktige funn i studien?

• Hvordan kan funnene bidra til bedre pasientbehandling eller klinisk forståelse?

• Bør tannhelseteamet vurdere å endre klinisk praksis eller iverksette andre tiltak?

• Finnes det andre norske studier om tematikken de siste ti årene?

Praktiske og redaksjonelle forhold

• Hovedbudskapet skal formuleres med maksimalt to setninger.

• Hver av de fire punktene kan være mellom 50–100 ord, men sammendraget som helhet bør ikke overskride 500 ord.

• Klinisk bilde fra lærebok, annen artikkel eller nettsted kan bare anvendes der det er hentet inn skriftlig tillatelse fra rettighetshaver eller hvis kilden er lisensiert (for eksempel Creative Commons-lisens). Det er nødvendig å angi kilde eller fotografens navn, og eventuelle kostnader må dekkes av forfatter.

• Enkeltpersoner og spesielt pasienter har krav på beskyttelse av sin identitet, noe Tidende praktiserer strengt. Dersom en person eller et ansikt avbildes, må det alltid innhentes skriftlig samtykke fra personen eller pårørende. Hvis bildet er av hele ansiktet, er det ikke tilstrekkelig å kun sladde øynene.

• Det kliniske bildet skal ha minst 300 dpi (punkter per tomme) oppløsning i format .tif eller .jpg og gis filnavnet Forfatteretternavn_Figur. Illustrasjonen skal ikke limes inn i teksten, men foreligge som separat bildefil.

• Sammendrag vurderes av én fagfelle.

• Dersom svaret på spørsmålet «Finnes det andre norske studier om tematikken de siste ti årene?» er «ja», ber vi om opptil ti referanser.

Dette formatet kan benyttes til å formidle faglige nyheter og andre faglige meldinger, for eksempel pågående prosjekter og orientering om nye publikasjoner.

Annet