Alt er ikke helse

Ellen BeateDyvi 

Ansvarlig redaktør

Foto: Kristin Aafløy Opdan

Så lenge jeg har jobbet i Tidende har jeg tenkt at tannleger er like sammensatte og like ulike som alle andre, også som yrkesgruppe.

– Hvordan er de, spurte vennene mine meg, da jeg hadde vært i tidsskriftet en stund. Jeg svarte at det går kanskje an å dele dem i to kategorier, eller tre. Det er de som har en medisinsk tankegang, som vil gjøre folk friske hvis de er syke og som ellers er nøkterne, og så er det frisørene, som gjerne kommer med gode forslag til hvordan du kan bli penere. Og så er det forskerne.

Det var min forenklede, tabloide fremstilling. Som ikke er helt på jordet, og som naturligvis både trenger og kan nyanseres. Og bare så det er sagt, det er flest av de førstnevnte.

Kontrastene er mange i tannlegeverdenen. Både i den norske, og i den internasjonale.

Jeg er akkurat kommet hjem fra Genève, der FDI (den internasjonale tannlegeorganisasjonen, tannlegenes FN) har arrangert World Dental Parliament, som på nasjonalt nivå kan sammenlignes med NTFs representantskap. Vi kommer tilbake til World Dental Parliament i neste utgave av Tidende.

Og jeg vil tilbake til Genève et øyeblikk. En kveld på vei hjem til hotellet gikk vi forbi noe som het Smile Design Boutique. Etter interiøret og adressen å dømme kunne det like gjerne vært en Patek Philippe- eller Prada-forhandler. Eller flagship store som det kanskje heter når vi er i den gaten der. For det var der vi var. De adressene koster, og det koster å handle der. Jeg tør vedde på at det koster mye å få designet et smil. Nettstedet deres har en egen fane for finansiering.

Når det gjelder smil har vi en vitenskapelig artikkel om alignere i denne utgaven. Det handler om tannregulering med gjennomsiktige skinner, som har hatt stor vekst, og revolusjonert voksen-kjeveortopedien de seneste 10-20 årene, heter det. Nå kan alle tannleger utføre kjeveortopedi, og alle kan få pene smil, som kanskje også ligner hverandre mer enn det som er nødvendig, i hvert fall hvis vi har lyst til å beholde mangfoldet.

I innledningen heter det: «Tidligere var kjeveortopedi et vanskelig spesiale å kaste seg ut i uten offisiell videreutdannelse innen kjeveortopedi, men med denne nye teknikken på markedet er muligheten for allmenntannleger blitt større. De fleste pasienter har lettere for å akseptere å bli behandlet med gjennomsiktige plastikkskinner fremfor fast apparatur på forsiden av tennene. Økt tilgjengelighet av teknikken og kraftige reklamefremstøt kombinert med en økt etterspørsel, samt forskning og utvikling i feltet, har gjort alignere til en kommersiell suksess, og markedet utvikler seg markant for tiden.»

Sånn er det blitt.

Samtidig med møtet i Genève kom begrepet kvinnehelse høyt på dagsordenen i norske medier. For én gangs skyld, vil kanskje noen si. Og helst ikke på denne måten. Jeg tror alle vet hva jeg snakker om. Og vi vet at noen ombestemte seg, og ikke ville være med likevel. Ære være dem for det.

Spørsmålet er: Kommer vi utenom at verden er som den er? Jeg er i tvil. Og samtidig, aldri, aldri la oss slutte å snakke om det. At det er forskjell på å drive med helse i betydningen behandle sykdom og å fikse på folks utseende. Det er to ulike ting. Det siste blir aldri helsearbeid. Basta.