Beskyttelse mot resistente bakterier ved utenlandsreiser

Alle bakterier kan utvikle resistens mot ulike typer antibiotika. Forekomsten av ulike resistente bakterier varierer mye mellom land og områder i verden. De siste årene har det vært mye oppmerksomhet knyttet til resistente bakterier som ofte forårsaker infeksjoner hos personer behandlet i sykehus eller andre helseinstitusjoner, skriver Folkehelseinstituttet 4. juni i år, og fortsetter:

I Norge er vi opptatt av å hindre at resistente bakterier spres til sårbare pasienter i helseinstitusjoner.

Slike bakterier kan være til stede som en del av den normale bakteriefloraen på hud eller i tarmen, og gir da i liten grad sykdom hos friske personer. Men dersom man får en behandlingstrengende infeksjon med en resistent bakterie kan effektiv behandling bli vanskelig.

Eksempler på slike bakterier er meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), vankomycin- eller linezolidresistente enterokokker (VRE og LRE), og resistente gram-negative stavbakterier som enterobacteriales med utvidet betalaktamase (ESBL) -produksjon eller karbapenemaseproduksjon (KPB). Forekomsten av resistente bakterier har de siste årene økt kraftig i mange land. Særlig ser vi høy forekomst i land sør og øst i Europa. Men også mange flere land i andre verdensdeler har en slik høy forekomst. Dette omfatter også land som er populære feriemål for nordmenn.

Risikoen for å bli smittet med disse resistente bakterier er høy ved behandling i helseinstitusjoner, men bakteriene kan også smitte ved vanlig kontakt mellom mennesker eller via mat. Generelle tiltak som god handhygiene og kjøkkenhygiene er viktigst for å forebygge at man blir smittet under reise og ferie i utlandet.

Planlagt helsebehandling i utlandet

Unngå helsebehandling i land utenfor Norge dersom du kan få utført behandlingen her til lands, er Folkehelseinstituttets råd nå. Dette gjelder også tannbehandling. Risikoen for å bli smittet med resistente bakterier og sannsynligheten for at disse skal forårsake infeksjon øker betydelig ved behandling i helsetjenester utenfor Norge. Størst risiko er knyttet til innleggelse og behandling i sykehus. Det er også en økt risiko knyttet til kirurgiske inngrep eller annen behandling i andre helsetjenester enn sykehus, for eksempel hos allmennlege eller tannlege.

Det er viktig å oppsøke legehjelp/sykehus ved akutt behov for helsehjelp under reise, men planlagt behandling i utlandet frarådes, spesielt i land med høy forekomst av resistente bakterier.

Dersom du etter reisen får symptomer på infeksjon, eller av annen grunn trenger helsehjelp, bør du informere legen din om hvor du har vært og dermed også om muligheten for at infeksjonen kan skyldes resistente bakterier. Dette er spesielt viktig dersom du har mottatt en helsehjelp eller tannbehandling i utlandet eller har oppholdt deg lenge i et land med høy forekomst av resistente bakterier. Slik informasjon kan legen trenge for å gi riktig behandling av en infeksjon, eller for å forebygge at andre pasienter blir smittet dersom du trenger innleggelse i helseinstitusjon.