Ingar Olsen:

Sammenheng mellom periopatogener og pancreaskreft

I USA vil mer enn 50 000 mennesker få kreft i bukspyttkjertelen dette året. Denne krefttypen er den fjerde viktigste årsaken til kreftdødelighet i USA. Mindre enn 10 % av de som rammes vil være i live etter 5 år.

Nylig viste en prospektiv nøstet kasus-kontrollstudie at bærere av Porphyromonas gingivalis og Actinobacillus actinomycetemcomitans i munnhulen hadde økt risiko for å få kreft i bukspyttkjertelen (1, 2). Samtidig opplevde disse pasientene en reduksjon i mengden av orale fusobakterier og leptotrichia. Undersøkelsen var basert på munnskyllinger fra 361 menn og kvinner og 371 matchede kontrollpersoner fra to kohortstudier. Studien var kontrollert for variasjoner i alder, rase, kjønn, røking, alkoholbruk, kroppsmasseindeks og sukkersyke. Bakteriefloraen i prøvene ble undersøkt ved hjelp av 16S rRNA gensekvensering.

Ved startpunktet av studien var det ingen forskjeller i bakteriefloraen hos testpasienter og kontroller. Pasientene ble så undersøkt i opptil 10 år for å se hvem som utviklet pancreascancer. Deltakere med P. gingivalis hadde 59 % høyere risiko for å utvikle cancer enn de uten. Pasienter med A. actinomycetemcomitans hadde minst 50 % økt risiko for cancerutvikling. Assosiasjonen mellom A. actinomycetemcomitans og cancer var statistisk ikke så sterk som for P. gingivalis og cancer. P. gingivalis ble også funnet hos kontrollpersoner, men ikke så hyppig som hos de med cancer (26 % vs 35 %). For A. actinomycetemcomitans var tallene 4 % vs. 9 %. Kreftrisikoen som ble identifisert for disse to artene, kunne ikke relateres til andre bakterier i prøvene. Spesielt interessant in denne undersøkelse var at den orale mikrobielle dysbiose (ubalanse) utviklet seg før cancerutviklingen. Dette indikerte at den mikrobielle dysbiosen i munnhulen spilte en rolle for utviklingen av pancreascancer.

Hvorledes P. gingivalis og A. actinomycetemcomitans kan bidra til cancerutvikling cancerutvikling er uklar. Begge bakterier kan nå pancreas via blodbanene eller ved svelging. P. gingivalis har en betydelig evne til å omgå immunforsvaret ved å invadere vertsceller og ved å forstyrre signalering gjennom cytokiner og reseptorødeleggelse. A. actinomycetemcomitans kan aktivere Toll-lignende reseptorer (TLRr) hvor TLR9 har protumorigene effekter for utvikling av pancreaskarcinom. P. gingivalis er også vist å ha et sterkt karsinogent potensiale sammen med Fusobacterium nucleatum in vitro og i dyreforsøk.

Forfatterne av undersøkelsen fant det prematurt å konkludere med at P. gingivalis og A. actinomycetemcomitans forårsaket pancreaskreft selv om det var en klar indikasjon for at de gjorde det. De foreslo også at forhold i pancreas og munnhule kunne disponere for systemisk betennelse. I så fall ville de orale bakteriene kunne være en følge av betennelsen.

Oral mikroflora og systemiske lidelser er og forblir et spennende forskningsfelt der ressursene nå bør settes inn på å vise om og i så fall hvorledes orale mikrober forårsaker de mange systemsykdommene de er blitt satt i sammenheng med.

Referanser

  1. Fan X, Alekseyenko AV, Wu J, et al. Human oral microbiome and prospective risk for pancreatic cancer: a population-based nested case-control study. Gut. 2018; 67(1): 120 - 127.

  2. Olsen I. Oral microbial dysbiosis precedes development of pancreatic cancer. J Oral Microbiol. 2017; 9: 1374148.

Adresse: Ingar Olsen, Institutt for oral biologi, Pb 1052 Blindern, 0316 Oslo. E-post: ingar.olsen@odont.uio.no