Norsk avdeling av et utenlandsk foretak – NUF

Det er kun ett selskap – der «hovedselskapet» er registrert i utlandet. Selskapsformen er forholdsvis ny i Norge. Det rettslige grunnlaget for selskapsformen følger blant annet av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og prinsippet om fri etableringsfrihet.

De fleste som velger denne selskapsformen starter et «tomt» aksjeselskap (Ltd.) i England. Med «tomt» menes at det ikke utøves næringsvirksomhet i utlandet, det er kun registrert som et postkasseselskap uten annen aktivitet enn det som skjer i den norske avdelingen.

Mange har også en oppfatning av at NUF selskaper har lavere beskatning enn andre selskapsformer men dette medfører ikke riktighet, NUF selskaper blir beskattet likt som norske aksjeselskaper og har skatteplikt i Norge.

Alle NUF må føre regnskap som registreres i regnskapsregisteret. Det må også leveres selvangivelse med vedlegg som næringsoppgave og andre skjemaer. I tillegg må det også rapporteres etter hovedselskapets nasjonale regler til det landet der hovedselskapet er registrert. Dersom selskapet er registrert i England må NUF sørge for skattefritak der.

Fordelene med et NUF er at det ikke stilles slikt krav til aksjekapital som i et norsk AS. Motsatt så kreves det i et norsk AS minst 100 000 i aksjekapital, dette kan imidlertid være i form av verdifulle gjenstander som et såkalt tingsinnskudd.

Som et AS så er også NUF et selvstendig juridisk rettsobjekt og dette betyr at man ikke har et personlig ansvar for gjeld. Videre så er det ikke et krav om revisor ved omsetning under fem mill. I et aksjeselskap vil man måtte ha revisor også når omsetningen er under fem millioner. Kravet til revisjon i små bedrifter er for tiden under vurdering så her kan reglene muligens bli endret.

Som i et aksjeselskap så kan man også ansettes i sitt eget NUF. Dette gir bedre trygderettigheter enn man har som selvstendig næringsdrivende. Selskapet vil på sin side måtte betale arbeidsgiveravgift på lik linje med et AS når det har ansatte.

En klar ulempe er at man også må forholde seg til et annet lands regler. Dette må man som regel kjøpe tjenester av andre for å håndtere. NUF har også et negativt rykte da en del konkursryttere har benyttet denne selskapsformen. NUF er også benyttet i større grad enn andre selskapsformer ved annen økonomisk kriminalitet som for eksempel trygdemisbruk.

Det er også en kjent problemstilling at NUF selskaper også har slitt med å få kreditt i noen institusjoner. Banker og andre långivere vil ofte vegre seg mot å gi lån og kreditt til en virksomhet når långiver ikke har en form for sikkerhet i et kapitalinnskudd. Det vil også være vanskeligere for långivere å innkreve pant i utlandet. Dette gjør at man som eier må regne med å stille personlige garantier som sikkerhet for låneopptak og kreditt. At man slipper kravet til egenkapital blir da ikke et tungtveiende argument i sammenlikning med et AS.

Det dårlige ryktet og manglende krav til revisjon ved omsetning under fem mill gjør at man også i større grad enn ellers må regne med bokettersyn. Skulle man velge denne selskapsformen anbefales det derfor at man likefullt benytter seg av en statsautorisert revisor og regnskapsfører, som i et AS, for å forhindre rot i regnskapet og eventuelle lovbrudd.

Et annet viktig punkt er at det også kan være mer komplisert på et senere tidspunkt å omdanne et NUF skattefritt til et aksjeselskap.

NTF vil på bakgrunn av nevnte grunner anbefale at man velger et tradisjonelt AS som selskapsform fremfor et NUF.