Epidemiologi og evidens

Epidemiologi og evidens» presenteres som lærebok for introduksjonskurs i epidemiologi ved de videregående helsefaglige utdanningene av bl.a. leger, sykepleiere og ergo- og fysioterapeuter. Kritisk evaluering av faglitteratur prioriteres fremfor beregningsmåter, som betraktes som et middel heller enn et mål i seg selv. Hensikten er å gjøre leseren i stand til å vurdere vitenskapelige artikler med epidemiologisk-statistiske briller samt evne til å omsette resultatene til evidensbasert klinisk praksis.

Etter en kort innledning følger kapitler om grunnleggende mål for forekomst av sykdom/tilstander, årsak og virkning, mål for assosiasjon, studiedesign, informasjon og informasjonsproblemer, seleksjon og seleksjonsproblemer, effektmodifikasjon og forveksling («confounding»), vurdering av behandlingseffekt, evidensbasert medisin, diagnostikk og screening (silingsundersøkelse).

Stoffet har en klar praktisk vinkling. Boken krever lite eller ingen forkunnskaper i statistikk og epidemiologi, og en utstrakt bruk av illustrative eksempler letter forståelsen av problemstillingene. At de vanskeligste avsnittene er markert slik at de kan forbigås uten at tankerekkene brytes er positivt. Det er også til god hjelp at formler og tilsvarende beregninger sammenstilles i tabeller. En kilde til misforståelse eller usikkerhet for nybegynnere kan være at man ikke alltid får samme resultat som vist i tabellene. Dette skyldes at beregningene er utført med mange desimaler, mens resultatene er avrundet til hele tall eller gitt med bare én til to desimaler. Det er positivt at 10 av bokens 12 kapitler suppleres med øvelser og fasitsvar, men dessverre forekommer det enkelte mindre feil, f.eks. i besvarelsen til øvelse 1 og 2.

I logistisk regresjonsanalyse er det vanlig å dikotomisere variablene, men det er ikke en tilstrekkelig begrunnelse for å operere med to typer skalaer innenfor det som tradisjonelt kalles nominale eller klassifiserende skalaer. Prinsippet er i utgangspunktet det samme enten det er to eller flere kategorier, altså mangler det teoretiske grunnlaget for å innføre en slik klassifisering av måleskalaer/-nivåer. Derimot burde forfatteren ha skilt mellom forholdstalls- og intervallskalaer da det er grunnleggende teoretiske forskjeller mellom disse to måleskalaene.

«Epidemiologi og evidens» er skrevet i et lett forståelig språk. Den har en detaljert innholdsfortegnelse, stikkordregister, fire meget nyttige vedlegg som presenterer sentrale statistiske metoder, statistiske tabeller for de hyppigst brukte teoretiske fordelingene, oppgavebesvarelser og et minileksikon hvor sentrale termini forklares/defineres. Trykk og innbinding er av god kvalitet.

«Epidemiologi og evidens» oppfyller sin intensjon som lærebok for introduksjonskurs i generell epidemiologi i helsefaglige utdanninger så vel innholdsmessig som pedagogisk. I odontologisk sammenheng vil boken, på lik linje med andre tilsvarende bøker i generell epidemiologi, være tjenlig for den generelle delen av undervisningen i epidemiologi for kandidater under videreutdanning. «Epidemiologi og evidens» bør derfor finnes i odontologiske fagbibliotek, men mangelen på omtale og eksempler fra oral epidemiologi begrenser dens relevans og tilsier at odontologer trenger et tillegg i spesiell oral epidemiologi.