I et valgår

Høsten er en travel tid for tannleger, enten de interesserer seg for selve faget eller det mer politiske foreningsarbeidet. De som liker å kombinere den faglige oppjusteringen med å se seg om i verden, drar gjerne en tur på det årlige FDI-møtet. Det arrangeres vanligvis i september, og ofte på steder som for oss nordmenn virker svært eksotiske. Mer stedbundne kolleger nøyer seg med en tur til vårt eget landsmøte, eller kanskje også til svenskenes Riksstämma.

For de fagforeningsinteresserte er det flere aktuelle begivenheter i løpet av høstmånedene: De offentlig ansatte har sitt lønnspolitiske forum og de privatpraktiserende næringspolitisk forum. I lokalforeningene er det årsmøter og generalforsamlinger, og i november kommer det som mange venter på; representantskapsmøtet. Der legges rammene for foreningens politikk, der vedtas arbeidsprogrammet som de tillitsvalgte må forholde seg til, og der velges hvert annet år representanter til alle utvalg og styrer. Åtti stemmeberettigede møter; i tillegg deltar representanter for spesialistforeningene, fakultetene, fylkestannlegene og studentene, med talerett. Inkluderes ansatte i sekretariatet, er det ca. 120 personer til stede. På dette møtet står reglement og tradisjoner høyt i hevd. Selv garvede debattanter blir ofte preget av lett nervøsitet når de entrer talerstolen, og bare de færreste debutantene drister seg til å ta ordet.

Men alle må stemme. I skrivende stund er årets representantskap nettopp avsluttet, og det er valgt ny president, ny visepresident og fire helt nye medlemmer til hovedstyret (se side 938). Det nye styret, som begynner sitt arbeid fra nyttår, vil få mange utfordringer; den største og viktigste utvilsomt knyttet til oppfølgingen av tannhelsetjenesteutvalgets innstilling. Foreningens høringssvar er gitt, neste utspill er opp til departement og politikere, men jeg går ut fra at NTF under denne prosessen ikke vil nøle med å forsøke å påvirke det endelige resultat. Stikkord fra utredningen, som rekrutterings- og stabilitetsproblemer i Den offentlige tannhelsetjenesten, mer effektiv produksjon av tannhelsetjenester og bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor, forslag om etableringsstopp, prisregulering, turnustjeneste, endring av styrings- og forvaltningsansvar, nye modeller for organisering av offentlig tannhelsetjeneste samt forenkling av trygdereglene mer enn antyder at det blir nok å ta seg til. I tillegg står viktige spørsmål knyttet til spesialiteter og spesialister på dagsordenen. Departementet har ennå ikke tatt standpunkt til hvor mange spesialiteter vi skal ha, og spørsmål om finansiering av spesialistutdanningen, lønn under utdanning og opprettelse av kompetansesentre står høyt oppe på listen over uløste saker.

Å opprettholde og utvikle foreningens mange ansikter både utad overfor politikere, beslutningstakere, fakultetene og allmennheten, og innad overfor de ulike medlemskategoriene, er også en utfordring. Mye er gjort i de senere år, men dette er arbeid som krever kontinuerlig oppfølging på alle plan, og det kan være litt av en balansekunst: Foreningen ønsker selvsagt å fremstå som en seriøs organisasjon med samfunnsansvar, men skal samtidig være en fagforening som skal ivareta medlemmenes interesser på alle områder. At medlemmenes interesser også spriker, er en annen utfordring som ble tydeliggjort da en gruppe praksiseiere dannet en egen forening. En stor utfordring videre blir derfor å klare å dekke alle medlemmenes interesser på en slik måte at NTF overlever som én organisasjon. Vi er drøyt 5 000 tannleger i landet, og det er lett å tenke seg at det overfor politikere og beslutningstakere vil være uklokt å operere med flere foreninger som er uenige seg imellom.

Femtién personer ble valgt eller gjenvalgt som medlem eller varamedlem i ulike styrer, råd og utvalg på årets representantskapsmøte. Noen er nye, og det betyr at de erstatter kolleger som gjennom flere år har gjort en ekstra innsats for at foreningen kan fungere best mulig. I denne sammenhengen må presidenten, Carl Christian Blich, nevnes spesielt. Han går nå av etter hele seks år i presidentvervet (se side 924). I tillegg kommer alle de lokale tillitsvalgte som også legger ned en betydelig arbeidsinnsats for fellesskapet.

I redaksjonen vil vi ønske lykke til med arbeidet videre og takke alle, spesielt dem som har bidratt med stoff til Tidende, for godt samarbeid. Ikke minst gjelder det de ansatte på NIOM og fakultetene. Og til alle våre lesere: God jul.

GudrunSangnes