Tilbakeblikk
1905
Skandinavisk samarbeid
Som følge av unionsoppløsningen var det skandinaviske samarbeid «lagt på is» i 1905, men allerede om høsten, ble det tatt til orde for fortsatt samarbeid:
«Paa sidste møde i den norske tandlægeforenings bestyrelse fremkom fra R. Gjertsen, der er medlem af den skandinaviske tandlægeforenings bestyrelse, forespørgsel om der inden de norske kolleger var stemning for afholdelse af skandinaviske møde til sommeren.» Konklusjonen ble følgende:
«Der er saaledes uden tvil fra norsk side enstemmighed for, at den skandinaviske forening maa fortsætte sit arbeide, og det var ønskeligt, at en lignende udtalelse vilde komme fra svensk side.»
Oktober – november 1905, 1ste hefte
1955
Første skritt mot Tannlegenes hus
Representantskapets fremlegg om i sameie med Oslo Tannlægeselskap å kjøpe Kronprinsensgt. 9, ble enstemmig vedtatt av Generalforsamlingen.
Representantskapets fremlegg om å anvende inntil kr. 368 500 av Pensjonsfondets midler ble mot 2 stemmer vedtatt av Generalforsamlingen. Hovedstyret erklærte at Sosialdepartementets godkjennelse av anbringelsen skulle innhentes om dette var nødvendig.
Hovedstyrets forslag om ekstrakontingent, bifalt av Representantskapet, falt med 163 stemmer for forslaget og 88 mot, idet forslaget ikke oppnådde 2/3 flertall som etter lovene kreves for endring av kontingenten.
November 1955, hefte IX
1995
Offentlig tannhelsetjeneste – forsiktig optimisme
I sin åpningstale under landsmøtet på Lillehammer sa presidenten, Turid Seime, blant annet dette:
«Da Stortinget behandlet Helsemeldingen, ble det slått fast at man ønsker å opprettholde en sterk offentlig tannhelsetjeneste. Dette er et politisk signal vi skal glede oss over og benytte oss av, og det bør veie tungt i budsjettarbeidet at Sosialkomiteen har uttalt følgende: «Komiteen vil framheve betydningen av en sterk offentlig tannhelsetjeneste som i første rekke har ansvar for forebyggende arbeid og behandling av de grupper som i dag er prioritert.
Jeg beklaget også i fjor fylkenes sparetiltak, som nærmer seg det uforsvarlige. Jeg sa at nå må Staten og fylkespolitikerne våkne. Det ser ut til at Staten har våknet. Nå er det opp til oss alle å arbeide politisk i fylkene.»
November 1995, nr. 16