OrtoPol@r: – Kasuspresentasjon på video

En tidlig mandag morgen i slutten av januar er de i gang igjen, spesialistkandidatene i kjeveortopedi i Tromsø og Oslo. De to første ukene etter juleferien har de utelukkende arbeidet klinisk, og så starter videoseminarene igjen.

Spesialistkandidatene med base i Oslo er fornøyd med sitt valg av utdanning og ser lyst på livet i Geitmyrsveien, selv om de sliter økonomisk og må ta opp studielån.

Tidendes utsendte tropper opp noen minutter før tiden og regner med at noen allerede sitter i seminarrommet og fingrer med knapper og kobler seg til Tromsø. Men der er det tomt og mørkt. Vi treffer på et par av kandidatene, og når seminaret skal starte, er halvparten av kandidatene fra Oslo på plass. Kanskje trafikale problemer på grunn av snøen? Men teknikken fungerer. Det er tydeligvis bare å slå på en knapp – og så kan vi si hei og takk for sist til de tre i Tromsø.

Hjørnetenner denne gang

Sigurd i Tromsø og Sara i Oslo skal i ilden i dag. «Ken Tommy» (13) i Tromsø vil helst ikke ha behandling, selv om han har to retinerte hjørnetenner i vanskelig posisjon i overkjeven. Han har mye plakk, dekalsinasjoner og erosjoner, men pytt, pytt – det som betyr noe er fotball og snop, ifølge anamnesen.

Presentasjonen er svært profesjonell med fotos, røntgenbilder, kefalometriske målinger og fire alternative behandlingsforslag. Diskusjonen mellom kandidatene går fram og tilbake, læreren i Oslo som denne dagen er professor Lisen Espeland, har synspunkter, og Tromsø-læreren, Mohammad El-Agroudi, er kategorisk i sin dom: ut med hjørnetennene og inn med implantater når gutten er blitt gammel nok. Han har ikke hygiene til å gjennomgå en kjeveortopedisk behandling nå. Men de kommer til enighet etter flere runder. Hjørnetennene bør fjernes, og så kan man vurdere eventuell behandling senere. Kanskje kommer gutten på bedre tanker når han blir eldre.

Sara presenterer «Lars» (13) hvor 13 har problemer med å bryte fram. Dessuten har han åpent bitt i hjørnetannsregionen på venstre side og tendens til underbitt. Både foreldrene og pasienten er behandlingsmotivert, men dette kasuset skaper likevel ikke lang diskusjon. Man kommer fort til enighet om at pasienten bør anbefales å la hjørnetanna bryte fram bukkalt, for så å observere hva som skjer med veksten.

Dermed er det første seminaret til ende. En halvtime senere er det tid for nytt seminar – denne gang med forelesning innenfor kjernepensumet. Professor Jan Eirik skal i ilden for første gang og er litt avventende, men han får «support» fra IKT-avdelingen. Så det gikk sikkert bra, det også.

«Sprøtt at ikke alle får lønn«

Dette er første utsagn når vi i pausen interpellerer kandidatene om deres økonomiske situasjon. Hvordan klarer de seg økonomisk? Og har de angret på at de ga seg i kast med en treårig spesialistutdanning uten lønn?

Ingen angrer, for de visste jo hva de ga seg i kast med. Noen er «kronprinser» hos kjeveortopeder som nærmer seg pensjonsalderen, og har fått avtale om forskjellige økonomiske ordninger til å spe på studielånet. Alle har måttet ta opp studielån. Ellers ville de ikke klart seg, for det lar seg ikke gjøre å kombinere denne utdanningen med inntektsgivende arbeid. I prinsippet er det ikke undervisning på fredager, men hittil har de måttet bruke mange fredager på kurs, og dessuten er den dagen egentlig avsatt til å jobbe med spesialistoppgaven og å forberede neste ukes seminarer. – Noe sporadisk praksis kan det bli, men vi skal jo også ha tid til å lese, sier de og forteller at de likevel ser lyst på fremtiden, men litt mørkt på de neste to årene – økonomisk.

Tekst og foto:
ReidunStenvik