Bleking – hva er nytt?

Bare én av alle de publikasjonene som omhandler effekten av blekemidler tilfredstiller fullt ut kravene til en klinisk undersøkelse, fremgikk det av et seminar om bleking på årskongressen i International Association for Dental Research i Göteborg*. Risiko for bivirkninger og langtidseffekten av blekingen er også dårlig undersøkt. Like fullt var det enighet blant seminargiverne om at bruk av 10 % karbamid til hjemmebleking må anses som sikker og effektiv behandling. Normal behandlingstid ble ansett å være 3 – 6 uker, mens sterkt nikotinmisfarge tenner trengte 1 – 3 måneder og tetracyclinmisfarging 1 – 12 måneder. Det ble anbefalt å fjerne amalgamfyllinger i tenner som skulle blekes. Blekemidlene gir økt korrosjon av amalgam med økt frigjøring av kvikksølv og risiko for misfarging av tannen rundt fyllingen. Økt følsomhet i tenner etter bleking opptrer hyppig, men ble vurdert som en akseptabel bivirkning. Graviditet og røyking ble ansett som kontraindikasjon for bleking i USA.

Ved hjemmebleking med 10 % karbamidperoksid i en skje vil en tredel av applisert blekemiddel forbrukes i selve blekeprosessen, og ca. 40 – 50 % forblir i skjeen etter to timer. Resten (10 – 25 %) blir sannsynligvis svelget av pasienten. Konsekvensen av dette ble ikke berørt.

Hurtig og effektiv blekning med høye konsentrasjoner med blekemiddel (hydrogenperoksid eller karbamidperoksid) gjerne kombinert med lys har økende popularitet til tross for sparsom forskning rund effektivitet og varighet av slik behandling. Det benyttes høye konsentrasjoner med blekemiddel (hydrogenperoksid eller karbamidperoksid) gjerne kombinert med lys. Forskningsdata så langt har ikke vist at belysning øker blekeeffekten. For å kunne akselerere spaltingen av hydrogenperoksid som er den aktive komponenten i alle blekemidler, kreves 85 °C, mens de ulike lamper på markedet kun gir 37 – 45 °C. Men samtidig er det trolig at temperatur på 85 °C over lenger tid vil være skadelig for pulpa i tennene som blir bleket.

Storbritannia tolker det europeiske regelverket forskjellig fra de andre landene når det gjelder blekemidler. Metodene for intern og ekstern bleking anses som legale, mens blekemidler som sådan ikke får inneholde over 0,1 % hydrogenperoksid. Det innebærer at alle midler som benyttes i andre land i Europa, ikke kan benyttes i Storbritannia. I USA har den amerikanske tannlegeforeningen (ADA) godkjent fem preparater, alle med 10 % karbamidperoksid.

Kommentar: Til tross for det omfang bleking av tenner synes å ha, er det lite forskning på området. Modifiserte metoder, for eksempel blekemidler kombinert med lys, tas i bruk uten at det er dokumentert bedre effekt eller andre fortrinn. Seminaret behandlet ikke bruken av blekestrips. Disse er ment å selges direkte til pasienten, og det skal ikke være nødvendig å kontakte tannlegen først. Stripsen inneholder 5 – 6 % hydrogenperoksid og legges på bukkalsiden av de tenner som ønsket bleket. Det var en rekke postere på IADR som behandlet effekten av strips. Imidlertid var ingen av undersøkelsene uavhengige, idet alle var initiert og støttet av produsenten.

*Seminargiverne var fra USA (VB Heywood, RW Gerlach, BA Matis, G Kugel) og Storbritannia (M Kelleher).

Jon E.Dahl