Kast sonden
Bruk av sonde har liten verdi ved diagnostikk av okklusalkaries, sa professor Adrian Lussi, University of Bern, Sveits, i sitt foredrag om nye og konvensjonelle metoder for diagnostikk av okklusalkaries. Tørrlegging og visuell inspeksjon er mye bedre. Trange fissurer vil lett kunne gi sondeheng og mistolkes for karies. Sonden kan overføre kariogene bakterier og skade emaljen, la han til. Bite-wing-opptak kan anvendes til diagnostikk av okklusalkaries. Nyere metoder som elektrisk konduktivitet og laser-fluorescens kan benyttes som «second opinion» hvis det er tvil etter bruk av de konvensjonelle metoder. Måling av elektrisk konduktivitet baserer seg på at ledningsevnen i kariøs emalje er forskjellig fra intakt. Utstyret er dyrt i anskaffelse og metoden teknisk komplisert å utføre. Diagnostikk med laser fluorescens bygger på forskjeller i fluorescens mellom kariøst og friskt vev. Kariøst vev har større fluorescens enn friskt vev. Man antar at det er metabolitter fra kariesprosessen som gir økende fluorescens. Andre molekyler som pigmenter (misfarging), tannstein, tilgrensende fyllingsmaterialer og rester av pussepasta kan også gi fluorescens og forstyrre avlesningen. Metoden har god reproduserbarhet og sensitivitet. En laboratoriestudie hvor de ulike diagnostiske metodene ble sammenlignet for okklusalflater, viste at 97/100 kariesangrep ble diagnostisert med laser fluorescens, 71/100 med visuelt og bite-wing opptak og 29/100 hvis kun visuell metode ble benyttet.
For diagnostikk av approksimalkaries er bite-wing opptak best egnet. Benytt heller to opptak på hver side i stedet for lange filmer hvor det lett blir overlapping. For kariesangrep av grad 1 og grad 2 (emaljekaries) er det i 0 – 10 % av tilfellene kaviteter i overflaten, ved grad 3 er det 50 % og alle grad 4 røntgenlesjoner har kavitetsdannelse. Frekvensen for bite-wing opptak må bestemmes ut fra kariesaktivitet og alder. Ved høy kariesaktivitet bør det tas BW hvert halvår for aldersgruppen 7 – 25 år, for eldre aldersgrupper bør det ikke gå mer enn ett år. Ved lav aktivitet er det tilstrekkelig med 2 – 3 års intervaller. Fiberoptisk transilluminering (FOTI) hvor sterkt lys sendes inn på tannen, er en god «second opinion» når det gjelder approksimalkaries. Metoden har god reproduserbarhet.