Finsk offentlig tannbehandling til ­alle

– Har dere virkelig kapasitet og økonomi til å tilby ­hele befolkningen offentlig gratis tannbehandling?

– Nei. Vi har ­ikke kapasitet til alle, og ­ikke helt gratis. For å være helt konkret: Det som skjer her i Finland nå er et resultat av at vi så et behov for å legge ­om og effektivisere den offentlige tannhelsetjenesten etter en gjennomgang i årene 1998 – 2002. Det vi så var at til tross for at barn og unges tannhelse var kolossalt for­bed­ret fra 80- til 90-årene, og at den forbedringen stadig fortsatte, var det slik at det var de samme gruppene som fikk tilbud ­om offentlig tannbehandling. Samtidig har vi sett en utvikling der en stadig mind­re andel av den voksne del av befolkningen er tannløs, tannløshet har vært mye mer utbredt her enn i de ­andre nordiske land. Det vil si at den voksne delen av befolkningen etter hvert får et økt behov for behandling. Derfor besluttet vi, gradvis, å tilby ­hele befolkningen tilgang til subsidiert offentlig tannbehandling. Likeledes subsidierer vi også privat tannbehandling, men her må pasienten dekke en større del av kostnadene til be­hand­ling selv. Utgifter til protetikk dekkes ­ikke. Trygdefinansieringen dreier seg ­om det vi vil kalle basistannbehandling. Men det offentlige vil ­ikke ha anledning til å foreta regelmessig ­eller rutinemessig be­hand­ling av ­alle pasienter, så her blir det snakk ­om å prioritere de mest pleie­tren­gen­de først. Tanken er at tilbudet ­om tannbehandling på sikt skal bli mest mulig likt det øvrige helsetilbudet, der hovedvekten er basert på et offentlig tilbud, mens det private er mer supplerende.

– Er det god geo­gra­fisk spredning på tannlegene i Finland?

– Ja, den geografiske spredningen er nokså god, men det er vans­ke­lig å få tannleger til å ta jobb og bosette seg på små steder. Det problemet er kommet for bli, så det får vi ­løse på en annen ­måte i fremtiden, for eksempel ved at tannlegene ansettes ved større sentra, og at de reiser ut til småstedene for eksempel én dag i uken. El­lers har vi in­gen pro­ble­mer med å rekruttere tannleger til offentlige stillinger i Finland. Det er populært å jobbe offentlig. Den siste tiden har vi ansatt mel­lom 150 og 200 nye tannleger, ­både for å kunne ta det ­økte presset som kommer når vi tilbyr be­hand­ling til flere aldersgrupper, og også fordi det har vært stillingsstopp en lang stund, da landet var i økonomisk krise.

– Hva er forholdet mel­lom privatpraktiserende og offentlig ansatte tannleger?

– Av 4 800 tannleger er 2 000 offentlig ansatt, 2 100 driver privat praksis på heltid, 600 jobber privat deltid og 100 er lærere ­eller byråkrater. Disse skal betjene en befolkning på ­drøye fem millioner. Per i dag behandler de offentlig ansatte tannlegene 1,8 millioner pasienter hvert år, 900 000 barn og omtrent ­like mange voksne. De private behandler rundt en million pasienter årlig, men her er sta­ti­stik­ken noe mangelfull.

– Hvor mange tannpleiere finnes det i Finland?

– Da myndighetene oppdaget at tannlegetilbudet var ulikt fordelt i landet, og at det enkelte steder var umulig å få offentlig tannbehandling, mens man ­andre steder ­ikke kunne få noe annet, besluttet man å utdanne flere tannpleiere for å frigjøre mer av tannlegenes tid. Det var ­lite populært blant tannlegene. I dag finnes det 1 100 tannpleiere i arbeidsfør alder i Finland, hvorav kanskje 900 er yrkesaktive. Flere av dem arbeider deltid. Vi har ­fire læresteder for tannpleiere og utdanningen tar tre og et halvt år. Min oppfatning er at tannpleiernes kompetanse på langt nær utnyttes fullt ut. Etter min mening har tannpleierne etter ­sine tre og et halvt år med odontologisk utdanning kompetanse til å overta det meste av barnetannpleien og mye av eldretannpleien. Dess­uten har vi en 350 kliniske tannteknikere som har et stort marked i det tannløse Finland. De har hittil begrenset sin virksomhet til heltproteser, men nå diskuteres det ­om de også skal få ­lage delproteser.

– Hvor mange læresteder har dere for tannleger, og hvor mange tannleger utdannes hvert år?

– Etter 1998 har vi to læresteder for tannleger i Finland, Universitetet i Helsinki og Universitetet i Oulu. Tidligere var det ­fire læresteder, men nå har vi lagt ned i Kuopio og Turku. Samtidig ble antallet nyutdannede tannleger redusert fra 130 til rundt 80 per år. Med det utdannes det nå ­like mange tannleger som tannpleiere per år i Finland.

– Stemmer det at all klinisk undervisning er tatt ut av fakultetene og lagt til den offentlige tannhelsetjenesten. Hvilke erfaringer har dere gjort dere etter den omleggingen?

– Ja, det er riktig. Tannlegeutdanningen er i så ­måte blitt lik medisinerutdanningen. Det ser ut til å fungere godt, men jeg synes det er litt tidlig å si så mye ­om akkurat det, for ordningen er foreløpig relativt ny, det er ­bare et par år siden vi la om. Det vi kanskje ser er at det er blitt tyng­re å rekruttere undervisningspersonell til de odontologiske lærestedene. Det kan se ut som ­om universitetsstillingene har fått lavere status etter at klinikkundervisningen forsvant fra lærestedene.

– Du kjenner forholdene i de ­andre nordiske land, hva vil du si er det mest kuriøse ­eller særpregede for Finland sammenlignet med for eksempel Norge?

– Jo, jeg har vært med i det nordiske sam­ar­bei­det i mange år. Vi finner føler i grunnen ­ofte at vi faller litt utenfor, og at de ­andre synes vi er litt merkelige. Mens danskene, svens­kene og nordmennene sitter og prater i vei, sitter vi der litt tause og i utkanten. Sånn har det alltid vært. Og når man lever isolert, kan man komme til å finne på litt merkelige ting. Her i Finland har vi for eksempel et system for tannregulering som de ­ikke har i noe annet land. Vi begynner med tannregulering allerede på melketennene. Det er veldig res­surs­kre­ven­de og svært ­lite hensiktsmessig. Også har vi den finske forestillingen ­om at Xylitol er et godt fore­byg­gende middel. Det har gjort at mange finner begrenser seg til å pusse tennene ­bare én gang ­om dagen og el­lers tygger tyggegummi.

Nå får vi se hvor lenge det varer. Finland er etter hvert godt etab­lert som EU-land. Mange vil si at landet er en slags flinkeste gutt i unionsklassen, med europeisk en­tu­sias­me på ­alle fronter og rask overgang til ny valuta. Selv er Eeva Widström president i både The Council of European Chief Dental Officers og The European Association of Dental Public Health, så helt isolert er man ­ikke lenger på tannhelsesiden i det finske byråkratiet.