Karius og Baktus gjør comeback

- Ikke gjør som ­mora di sier, ropte Torbjørn Egners to verdensberømte tanntroll, Karius og Baktus, til Jens. Men da Jens fikk tannverk etter ­alle søtsakene, skjønte han at mors formaninger nok var nyttige likevel. Og Karius og Baktus ble børstet ut med den store tannbørsten. Tannlegen reparerte hullene i tennene, og ­både mor og tannlegen hadde god hjelp av eventyret ­om de to tanntrollene når tennene skulle børstes, be­hand­les og i det fore­byg­gende arbeidet ellers. Selv ­om enkelte psykologer hadde innvendinger mot moralen i eventyret, da barna i mange tilfelle identifiserte seg med Karius og Baktus og ­ikke med Jens. De fleste spyttet likevel ut tanntrollene med stor tilfredshet.

Men etter hvert som budskapet sank inn, ­om at søtsaker helst ­bare skulle inntas én gang i uka, gjerne til lørdagsbarnetimen, og fluoren ble introdusert ­både som tabletter, skylling og til slutt i tannkremen, måtte Karius og Baktus gi tapt. Barn og ungdom med «perlerader» ­uten karies ­eller fyllinger ble det normale og ­ikke unntaket. Utro­lig for oss som var med på å introdusere fluoren og gikk rundt i skoleklassene med skyllebeger og bøtte til å spytte ut i. Vi hadde knapt sett tannsett ­uten karies ­eller fyllinger før vi hadde praktisert i mange år. Nå stiller en hel generasjon med perfekte tannsett. Hvilken ­gave å få oppleve at det vi drev med virkelig nyttet.

Men det er stadig slanger i paradis. For nå er ­våre sjarmerende tanntroll tydeligvis på vei tilbake. Og de har startet hos ­sine – nemlig barna. Tall fra siste års rapporter fra Den offentlige tannhelsetjenesten gir grunn til bekymring. I et tidligere nummer av Tidende i år (nr. 5) er tannhelsesituasjonen for ­alle aldersgrupper oppsummert, og det ble konkludert med at det foreløpig ­ikke er grunn til å «rope ulv». Flere igangsatte prosjekter og un­der­sø­kel­ser vil gi oss flere og sikrere bakgrunnsdata, men det er heller ­ikke grunn til å tvile på at ting skjer og at situasjonen er i ferd med å endres. Den nye foreldregenerasjonen har ­ikke selv hatt karies, og tror kanskje at det blir slik av seg selv. Men det gjør det ikke.

Hvordan kan vi så for­hind­re at det som er bygget ­opp gjennom de siste 30 årene ­ikke blir revet ned igjen? En viktig ­side ved dette arbeidet vil ­være å bevisstgjøre den nye foreldregenerasjonen. Det kan skje på flere måter, ­ikke minst viktig er det å satse på systematisk informasjon og kontroll på helsestasjonene. Det arbeidet er kanskje blitt noe forsømt i de se­ne­re år. Ungdomsgruppen med dag­lig inntak av snop og søte leskedrikker er en annen viktig målgruppe. Vi har in­gen nye trylleformularer i dette arbeidet, det viser artikkelen «Att förebygga karies» som er en oppsummering av gjeldende kunn­skap på dette feltet og som vi presenterer i dette heftet av Tidende. Samtidig vet vi at de midlene vi har faktisk fungerer.

Den store utfordringen nå blir derfor å bevisstgjøre ­både barn, ­unge og for­eld­re og å tilpasse informasjon og opplysning til en ny tid og en ny livsstil. For mye har end­ret seg i samfunnet siden eventyret ­om Karius og Baktus ble introdusert. Men noe overlever – og Karius og Baktus har gjort det. Boken er oversatt til 22 språk og ble sist utgitt i Litauen i fjor. Og ­både boken og Ivo Caprinos film er fortsatt populære og har vært inngangsporten til konstruktivt sam­arbeid mel­lom ­alle kate­gorier tannhelsepersonell og de små. At Karius og Baktus’ far, Torbjørn Egner, ble hedret med æresmedlemskap i NTF føles derfor riktig. Han fortjener stor takk, og er sannsynligvis det æresmedlem som vil bli husket lengst av flest ­både i og utenfor og foreningen.