Praksissamarbeid

– Praksissamarbeid mel­lom tannleger kan foregå på tre for­skjel­lige måter, forklarte Odland. Ansettelse er regulert gjennom lovverket og har derfor klare kjøreregler ved eventuell konflikt. NTF er her behjelpelig med å sette ­opp kontrakter i henhold til loven. Kompaniskap er samarbeidsavtale mel­lom likestilte parter. Dår­lige ­eller manglende avtaler kan gi opphav til konflikter, men dette er ­ikke in­nen­for skattemyndighetenes fokus. NTF har in­gen standard på dette.

NTF har i mange år hatt en standardkontrakt for sam­arbeid mel­lom praksiseier og leietaker/assistenttannlege, som er selvstendig næringsdrivende. – I et slikt sam­arbeid kan partene ha motstridende interesser. NTF er interesseorganisasjon for begge, og vi har derfor prøvd å lage avtalen så nøy­tral som mulig, sa Kari Odland. Avtalen ble sist justert for ­åtte år siden, og arbeidet med å revi-dere den var i gang før den kom i skattemyndighetenes lys.

Ulike in­ter­es­ser

Praksiseier, leietaker og skattemyndigheter vil ­ikke ha sammenfallende interesser. – Vektingen av partenes in­ter­es­ser har kommet helt i bakgrunnen pga. myndighetenes betingelser for at leietakeren skal kunne ­være selvstendig næringsdrivende. Vi mener dette er en så verdifull ordning for både eier og leier at vi har satt mye inn på å bevare denne muligheten for samarbeid, sa Odland.

Myndighetenes krav er blant annet at vedkommende driver for egen regning og risiko. Den tradisjonelle modellen med deling av assistenttannlegens omsetning etter en viss prosentsats, og hvor praksiseier dekker ­alle utgifter inkl. hjelpepersonell, tilfredsstiller ­ikke kravet.

Forslag til ny avtale

En løsning kan ­være å sette en fast leie hver måned, ­eller å dele omsetningen etter en viss prosentsats med en forutsetning ­om et fastsatt minimumsbeløp per måned. Da bærer den leiende tannlegen en større del av den økonomiske risiko.

Det er også fo­re­slått at leien skal betales av innarbeidet honorar og ­ikke av innbetalt honorar fordi dette underbygger leierens status som selvstendig. – Ad hoc-gruppen mener at det ­ikke kan fastsettes en «bransjenorm» for hvilken prosentsats en leier skal betale fordi utgiftsnivået i den enkelte praksis vil variere, sa Kari Odland.

Et annet poeng i den nye avtalen er at leier skal «eie» ­sine ­egne journaler. Skattemyndighetene mener at dersom praksiseier eier ­alle journalene, taler det i retning av et ansettelsesforhold. Den goodwill som praksiseier i utgangspunktet deler, får han/hun anse som dekket gjennom leien. Det er imidlertid viktig for myndighetene at utleien ­ikke er egnet til å gi noe overskudd, for da blir utleien avgiftspliktig.

Konkurranseklausulen er foreløpig opp­rett­holdt i NTFs forslag som skattemyndighetene har ­inne til godkjenning. Konkurranseklausulen begrenser innleiers rett til å etablere egen virksomhet i nærheten av eiers praksis i et visst tidsrom etter at sam­ar­bei­det er opphørt.

Merverdiavgift

– Men så kommer neste problem, sa Kari Odland og fortalte at ­noen fylkesskattekontorer har kommet frem til at leien kan deles ­opp i forskjellige elementer: utstyr, kontorhjelp og goodwill, som bør avgiftbelegges. – Dette er en kinkig skattejuridisk nøtt, og NTF har søkt ekstern juridisk hjelp fordi vi mener det er å snikinnføre moms på tannhelsetjenester, fortsatte hun.

NTF har i løpet av høsten hatt kontakt med ­både ­Oslo likningskontor, Skatte­direktoratet og sent­rale politikere. Foreningen hevder at dette må ­sees som en del av hel­se­tje­nes­ten og derfor ­være unntatt for moms. – Saken har også vært gjenstand for et såkalt skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo til finansministeren, og den 14. oktober skal NTF presentere saken for Stortingets finanskomité, sa Odland. NTF vil i det videre arbeidet med saken holde en løpende dia­log med Legeforeningen og ev. ­andre yrkesorganisasjoner. Skatte­direktoratet har sendt saken over til Finansdepartementet for å få de­res synspunkt på spørsmålet ­om merverdiavgift.

Unngå «lure» løsninger

– I mellomtiden er det viktig at man ­ikke fristes til å konstruere «lure» løsninger for å tilpasse seg en tenkt fremtidig situasjon. Myndighetene vil neppe end­re praksis overfor gjeldende avtaler før det er truffet ­noen endelige konklusjoner, sa Kari Odland og lovte at det i løpet av høsten skal foreligge nye avtaler som kan reforhandles og inngås før årsskiftet.

Mindre utgifter til tannteknikk

Til slutt presenterte Kari Odland ­noen tall fra Bergen hvor man i en femårs­periode har samlet inn regnskapstall gjennom et regnskapsbyrå som betjener tannleger.

I 2001 har det vært en nominell stigning i omsetningen, sammenlignet med tall fra 2000, men det har også skjedd en end­ring i kostnadene. Siden ­både de variable og de faste kostnadene er gått ned, viser driftsresultatet en økning på 7 % av omsetningen. ­Hele nedgangen i de variable kostnadene skyldes en re­duk­sjon i tannteknikerutgifter. En forklaring kan ­være at man har benyttet seg av teknikertjenester fra utlandet ­eller at man i større grad har valgt be­handlingsløsninger som ­ikke invol­verer tekniker. Nedgangen i de faste kostnadene skyldes noe mindre investering i utstyr.

En oversikt over ­alle fem årene viser at forholdet mel­lom omsetning og kostnader var bort­imot konstant på tross av nominell stigning til og med 2000. I 2001 har det altså skjedd en endring, men det er in­gen dramatikk i dette. Lavere tannteknikerutgifter og litt mind­re investering i utstyr, har ført til at tannlegene i denne oversikten hadde et noe større overskudd i 2001 enn de ­fire forutgående år. Bedrifts­øko­no­misk er det helt naturlig etter flere år med til dels store investeringer.