Kvalitetskontroll av periodontal be­hand­ling

Det er utviklet en rekke metoder for å måle effekten av periodontal behandling. Det er imidlertid ­lite standardisering mel­lom disse metodene. Denne avhandlingen foreslår en modell for kvalitetskontroll av periodontal behandling. Modellen er i ­fire hoved­deler og det er utført preliminære stu­dier for å teste den.

Førs­te del inneholder et før-behandlingsintervju for å kartlegge hvordan pa­sien­tene er forutinntatt. Målet var å ­lage en pasientprofil som er representativ for det området hvor praksisen befinner seg.

Preliminære stu­dier av henviste pasienter viste at 73 var bekymret for den forestående periodontale behandlingen. De fleste av disse pa­sien­tene var bekymret for ubehag og smerte. Størsteparten av pa­sien­tene hadde ­bare diskutert behandlingen med den nærmeste fa­mi­lien og ca. 50 % hadde lest ­om periodontal sykdom i pressen. De aller fleste pa­sien­tene valgte å ta en lav risiko i forhold til det å miste tenner.

Målet med ­andre del var å få en til­bakemelding til klinikeren ­om hvordan pa­sien­tene selv oppfatter den periodontale behandlingen. Smertediagrammer ble brukt for å ­måle de for­skjel­lige seanser og stadier som den periodontale behandlingen inneholder.

Preliminære stu­dier viste at pa­sien­tene generelt rapporterer ­lave smerteverdier for behandlingen. Høyest gjennomsnittsverdi hadde anes­te­si i overkjevens front (18 av 100 mulige). 96 % av pasientene syntes at periodontal be­hand­ling ­ikke var mer ubehagelig enn kon­ven­sjo­nell tannbehandling, for eksempel fyllingsterapi.

Tred­je del omhandler den viktige vedlikeholdsfasen etter periodontal behandling. Pasientetterlevelse av anbefalt te­ra­pi ble målt over en 10-årsperiode. Samtidig ble det foretatt en registrering av antall nye pasienter som valgte å gjennomgå den anbefalte periodontale behandlingen.

Preliminære stu­dier viste en langt høye­re pasientetterlevelse (87 %) enn det som rapporteres internasjonalt. Flere faktorer som kan in­fluere pasientetterlevelse ble undersøkt og diskutert. Kun 3,2 % av nye henviste pasienter over en 4-årsperiode valgte ­ikke å gå videre med den anbefalte periodontale behandlingen.

Fjerde del måtte den direkte effekten av periodontal be­hand­ling i form av tanntap. Tanntap over en 10-årsperiode ble sammenholdt med pasientens alder, kjønn, familie disponering, medisinsk anamnese, periodontal diagnose, oral hygiene, røyking og etterlevelse av vedlikeholdsbehandlingen.

Preliminære stu­dier viste et gjennomsnitts tanntap på 0,036 tenner per pa­sient per år for de pa­sien­tene som hadde gjennomgått periodontal behandling. Dette resultatet er likt ­eller noe bed­re enn tilsvarende internasjonale studier. Sta­tis­tisk viste sammenhengen mel­lom alder (over 60 år), mann og røy­king en høye­re risiko for å miste tenner.

Modellen er laget for å fungere på to nivåer. Først og fremst som en internkontroll i dental/periodontal praksis. I tillegg, ved å samle inn ­data fra representative praksiser, kan resultatene brukes til å ­lage regionale, na­sjo­nale og/eller internasjonale standarder for periodontal behandling.