Sten Birger Person

En god venn og kollega har gått bort. Førsteamanuensis Sten Birger Persson ­døde uforståelig og ­uten varsel den 2. mai i en alder av 50 år. Dette skjedde under en tjenestereise til Paris i samvær med ­gode venner og kolleger.

Sten trådde ­sine barne- og ungdomssko i Ystad, en idyllisk liten by sydligst i Sverige der Skånelandskapets bølgende vidder møter Østersjøen. Sin helsefaglige karriere startet han allerede i 1970 som laboratorieassistent ved Bakteriologiska Central-laboratoriet i Lund der han ble tilbudt en ledende stilling i oppbyggingen av laboratoriets avdeling for tropemedisin. Valget ble isteden odontologi, og han ble ferdig ut­eksa­mi­nert tannlege ved Universitetet i Umeå 1978.

Tilbake i hjembyen Ystad begynte Sten på sin odontologiske karriere som distriktstannlege med spesialisering mot sykehustannlege. Under en 5-års periode fram til 1986 hadde han den stimulerende oppgaven å bygge ­opp en sykehustannlegeavdeling ved Ystad Lasarett.

Behovet for å gå videre på nye ­veier har alltid kjennetegnet Sten, slik at steget over i vitenskapens verden ­ikke var vanskelig. Det gikk via en 3-års periode som assistenttannlege ved Avdeling for oral mikrobiologi ved Universitetet i Umeå der han også fremgangsrikt forsvarte sin doktor­avhand­ling i oral mikrobiologi 1994. Samtidig startet han sin spesialistutdanning i käkkirurgi ved dette universitet og fikk sin spe­sia­li­tet våren 1998.

Den 1. feb­ruar samme år tiltrådte Sten sin stilling som første­ama­nuen­sis ved Fagområdet oral kirurgi og oral medisin ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen og som overtannlege ved Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland sykehus. Under de ­drøyt ­fire år han fikk ­være ved ­sin nye arbeidsplasser rakk han å formidle kunnskaper og ideer til en lang rekke kolleger og studenter. I tillegg til sitt spesialområde, oral mikro­biologi og in­fek­sjo­ner, engasjerte Sten seg spe­sielt i kliniske områder som akuttmedisin, periapikalkirurgi og kjeveleddsartroskopi. Dette utviklet et tverrfaglig sam­arbeid med ­andre fagområder in­nen­for ­både odontologi og medisin og tilførte pa­sien­tene et utvidet behandlingstilbud.

Stens pedagogiske ferdigheter var fremragende og vel kjent allerede fra hans tidligere arbeidsplass ved Käk­kirurgiska kliniken, Universitetet i Umeå. Med sin posi­tive holdning ble han også en drivkraft i gjennomføringen av nye læringsformer ved Det odontologiske fakultet i Bergen. Hans kvaliteter har resultert i flere publikasjoner, og på kort tid ble Sten en etterspurt kurs- og foredragsholder både sen­tralt og i lokale tannlegeforeninger, med debut i Bergen Tannlegeforening. Internasjonale kontakter ved bl.a. Department of Oral and Maxillofacial Surgery, University of Hong Kong, førte til langt utviklete samarbeidsplaner ­om forskningsprosjekt kort tid før Stens bortgang.

Sten Persson kom til Bergen en regnfull og forblåst februardag full av forventning til ­sine nye omgivelser og til seg selv – med håp ­om å få bli en del av et nytt og spennende miljø, men også med et inderlig øns­ke ­om få bidra med sin kunn­skap og sin personlighet. Han fikk tidlig en fin og selvfølgelig plass så vel i samværet med arbeidskolleger og venner som i sin rolle som lærer for studentene. Kunn­skap og omsorg kjennetegnet også Stens forhold til pa­sien­tene i den kliniske hverdagen.

Det regntunge møtet med Bergen forandret seg således snart til et spennende og utviklende forhold. En tungtveiende årsak til dette ble Sten selv med sin kunnskap, pedagogiske evne, sitt behov for å prøve nye veier, sin uendelige hjelpsomhet, sin re­spekt for ­andre og sitt åpne­ sinn. I tillegg bød han på sin skånske kaffe og kunn­skap ­om mat, sin glede over naturen og sin jegerinteresse.

Det er trist når en god venn og kollega må omtales i imperfektum. Det faktum at Sten er borte er for oss ­alle ­like uvirkelig i dag som den kvelden 2. mai i år. Tilbake står hans familie, studentene samt venner og kolleger både i hans hjemland og her med et stort tomrom, men som vi vet kan fylles med ­fine og ­gode minner.