Prioner og prionsykdommer - smittefare og smitteforebyggende tiltak ved tannbehandling og oralkirurgiske inngrep
Nils Skaug og Ingar Olsen
Prioner og prionsykdommer - smittefare og smitteforebyggende tiltak ved tannbehandling og oralkirurgiske inngrep
Overførbare spongiforme encefalopatier eller prionsykdommer er en helt spesiell gruppe sykdommer som har avstedkommet sensasjonelle oppslag i nyhetsmediene de siste årene. Blant prionsykdommene finner vi Creutzfeldt-Jakob sykdom (CJS) hos mennesker, kugalskap hos storfe og skrapesjuke hos sau og geit. CJS er den eneste humane prionsykdommen som er påvist i Norge, med 2-7 tilfeller per år siden 1986. Prionsykdommene, som tidligere ofte ble kalt «slow virus infections», er nedarvede, ervervede eller sporadiske nevrodegenerative lidelser med dødelig utgang. Det er i dag allment akseptert at en fjerde form av CJS (ny variant CJS=vCJS) er den humane formen av kugalskap, men smittemåten er ikke kjent. vCJS skiller seg fra de tre førstnevnte formene ved forskjellig EEG og at ekstraneuralt vev (lymfeknuter, tonsiller, milt) hos vCJS-pasienter alltid er prioninfisert. Per mars 2001 var det rapportert til sammen 99 tilfellerav vCJS, hvorav 92 var døde (England: 88, Frankrike 3, Irland: 1). I tidsrommet mars-september 2001 økte antall rapporterte døde av vCJS i Storbritania fra 95 til 107. Kannibalisme førte til prionsykdommen kuru blant mennesker.
Det finnes ingen generelt akseptert ante mortem diagnose, terapi eller profylakse. Sikker diagnose kan bare stilles post mortem. Smittestoffet er en patologisk variant (PrP SC) av et celleveggs glykoprotein (prion=PrP) som forekommer normalt (PrP C). PrP SC oppstår ved en genetisk feil i kroppens egenproduksjon av PrP C og fører ved alle prionsykdommer til hull eller svampaktige forandringer i hjernen, herav betegnelsen spongiform encefalopati. Det pågår nå eksperimentell behandling av CJS.
Normal sosial kontakt med prionsyke pasienter synes ikke å representere smitterisiko. Som for annet helsepersonell vil kontakt med prioninfisert vev også representere smittefare for tannhelsepersonell. Tannbehandling og oralkirurgiske inngrep antas å representere ytterst liten risiko for å bli prionsmittet. Helsemyndighetene i Norge og flere andre land anbefaler at tannhelsepersonell tar ekstra forholdsregler i tillegg til vanlige smitteforebyggende tiltak ved behandling av pasienter med verifisert eller antatt prionsykdom. Disse omfatter bruk av engangsinstrumenter og utstyr, når mulig, ved kirurgiske inngrep, grundig separat rengjøring før sterilisering av instrumenter og utstyr som skal nyttes om igjen og sterilisering ved høyere temperatur og i lengre tid enn vanlig. Effektiviteten av instrumentsterilisering og -desinfeksjon bør kontrolleres regelmessig.
Nor Tannlegeforen Tid 2001: 111: 924-9.