Hovedstyrets beretning

Hovedstyrets beretning

Hovedstyrets beretning for perioden 1. august 1999 – 31. juli 2001 følger som tidligere i hovedtrekk det arbeidsprogram som ble vedtatt av representantskapet i 1999. Ikke alle punkter i arbeidsprogrammet er omtalt under egen overskrift. Der det har vært hensiktsmessig, er beslektede temaer slått sammen. Beretningen inneholder også omtale av viktige saker som hovedstyret har arbeidet med, selv om de ikke står nevnt i arbeidsprogrammet.

1. Medlemsservice
Håndboken
Hovedstyret anser håndboken som en svært viktig informasjonskilde for NTFs medlemmer, både når det gjelder informasjon om foreningen og om yrkesutøvelsen. Håndboken skal, sammen med NTFs Tidende, være medlemmenes førstelinjekontakt med foreningen. Tilbakemeldinger fra medlemmene viser at det er tilfredshet med «paper-back»-utgaven av håndboken, og hovedstyret har derfor vedtatt å utgi en revidert utgave. Den nye håndboken ble sendt medlemmene i august 2001. I tillegg til papirutgaven finnes det meste av innholdet nå også på NTFs nettsted.

Hovedstyret har også vurdert om tiden er moden for å avskrive papirutgaven av håndboken og la nettutgaven være eneste håndbok. Siden mange av medlemmene fortsatt ikke har tilgang til Internett, vil dette spørsmål først bli vurdert ved neste utgave av håndboken.

Medlemsinformasjon og rådgivning
Det stilles stadig større krav til tannlegen som yrkesutøver om å være oppdatert, ikke bare faglig, men også om offentlige bestemmelser. Håndboken og NTFs Tidende har til nå vært de viktigste informasjonskilder. Ved etableringen av NTFs nettsted har denne situasjonen endret seg. Nettstedet representerer nå en viktig informasjonskilde for de medlemmer som har tilgang til Internett, og gjør at medlemmene kan få tilgang til helt fersk informasjon fra foreningen. Medlemmer som ikke vet, eller har glemt, hvordan de kommer inn på nettstedet kan ta kontakt med sekretariatet for å få veiledning.

Selv om foreningen gjør hva den kan for å gi medlemmene best mulig skriftlig informasjon, kan det likevel være behov for å få råd fra sekretariatet i enkeltsaker. Den nye håndboken har bidratt til at medlemmene lettere kan finne svar på mange spørsmål, men det kan likevel være behov for utfyllende informasjon som sekretariatet er rede til å gi.

Forsikringstilbud
Sammen med Legeforeningen, Veterinærforeningen og Juristforbundet har NTF inngått avtale om forsikringer med Vital Forsikring. Gjennom denne ordningen er det etablert et eget forsikringskontor for NTFs medlemmer, Tannlegeforsikringen, der medlemmene kan få spesiell rådgivning om forsikringer for tannleger og tilbud om gunstige forsikringsordninger.

I henhold til avtalen med Vital skal ordningen evalueres etter utgangen av 2001, og det skal deretter vurderes om ordningen skal videreføres.

Tilbud innen reiser og hotell
NTF har inngått avtaler med Bennett BTI Nordic og Rica Hotels som skal sikre NTF et best mulig tilbud og redusere utgiftene til reiser og hotellopphold som betales av foreningen. Tilbudet kan imidlertid også benyttes av NTFs medlemmer ved private reiser.

Trykksakstilbud
Hovedstyret har avtale med Steenberg Grafisk as om produksjon av NTFs trykksaker. Hovedstyret har funnet avtalen med Steenberg faglig og økonomisk gunstig og vil derfor videreføre den også i kommende periode.

NTFs nettsted
Våren 2000 vedtok hovedstyret å etablere NTFs nettsted. Det ble inngått kontrakt med firmaet KPNQwest om drift av nettstedet, som Reidun Stenvik er redaktør for.

I den forbindelse drøftet hovedstyret med et annet firma om det ville være hensiktsmessig å etablere en tannlegeportal. Man kom imidlertid til at det ikke ville være nevneverdige fordeler ved å etablere en slik portal. Derimot er det under etablering en markedsplass for tannleger, som vil gjøre det lettere for medlemmene å orientere seg i dentalvaremarkedet.

Medlemsundersøkelse
I løpet av perioden har hovedstyret gjennomført en undersøkelse blant NTFs medlemmer for å kartlegge medlemmenes mening om foreningens virksomheter. Resultatene fra undersøkelsen, som er publisert i NTFs Tidende, viste at hovedstyret fortsatt har et forbedringspotensial for å imøtekomme medlemmenes krav til foreningen.

Kollegahjelp
Kollegahjelp er kollegial omsorg satt i system. I perioden er det utarbeidet retningslinjer for kollegahjelpen, og det er avholdt årlige samlinger for kollegahjelperne. Økningen i antall henvendelser til kollegahjelperne viser at ordningen etter hvert blir mer kjent blant medlemmene. I dag har hver lokalforening minst to kollegahjelpere, som regel en av hvert kjønn, og både offentlig ansatte og privatpraktiserende kolleger er representert.

Samarbeid med studentene
Foreningen har fortsatt et nært samarbeid med studentene ved de to odontologiske læresteder.

NTF holder orienteringsmøter for de nye studentene, avgangskullene får tilbud om kurs i praksisadministrasjon, og nyhetsbrevet NTF-info blir publisert i studentbladene Fasett og Tidens Tann. Fellesmøte med studentutvalgene blir holdt én gang per semester.

I tillegg støtter foreningen studentene økonomisk, bl.a. til deltagelse i internasjonalt studentarbeid.

Yrkesrelaterte helseskader
Hovedstyret har i samarbeid med kvalitetsutvalget vurdert problemstillinger knyttet til yrkesrelaterte helseskader hos tannhelsepersonell, og et utvalg faglige artikler vedrørende slike skader er gjennomgått. Hovedstyrets konklusjon er at man heller ønsker å sette søkelyset på det som allerede er godt dokumentert i eksisterende litteratur, enn å satse på et mulig NTF-register over slike helseskader. Dette har ført til at Tidende vil publisere artikler om temaet fremover.

2. Arbeids- og driftsbetingelser
I samråd med ervervsgruppenes styrer har hovedstyret vedtatt at alt arbeid innenfor dette område skal foregå direkte i gruppene.

3. Kompetanse og kvalitet

Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning
I tråd med de vedtak som tidligere er fattet i representantskapet, er Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) videreført som planlagt. TSE er NTFs største satsing på etterutdanning noensinne og vil, når det er fullt utviklet med fem moduler, gi tannlegestanden en unik mulighet til å holde seg faglig oppdatert.

Representantskapet får hvert år forelagt TSE som egen sak og er ansvarlig for at det blir stilt nødvendige midler til rådighet for utvikling av de fem modulene.

Det er utviklet et godt samarbeid med de odontologiske fakultetene og Den offentlige tannhelsetjenesten. Dette er også av avgjørende for at TSE skal bli det bærende element i NTFs fremtidige etterutdanningstilbud.

Hovedstyret er holdt løpende orientert om utviklingen i prosjektet, og det henvises for øvrig tilsak om NTFs fremtidige etterutdanningsvirksomhet (side758) og til fagnevndens beretning på side 753.

Gjennomføring av TAKO-kurs
Helsemyndighetene har bedt NTF om å påta seg oppgaven å utvikle et etterutdanningsprogram for tannhelsepersonell om oralmedisinske forhold hos pasienter med sjeldne medisinske tilstander (SMT).

Prosjektet som er fullfinansiert av Sosial- og helsedepartementet, er nærmere beskrevet i fagnevndens beretning.

NTFs samlede etterutdanningstilbud
Et utvalg bestående av Jan-Henrik Andersen, Ninni Haug og Liv Lyssandtræ (hovedstyret) og Øyvind Asmyhr og Nina Wiencke Gerner (fagnevnden) ble nedsatt av hovedstyret i august 2000 for å foreta en samlet vurdering av de etterutdanningaktiviteter som tilbys i NTFs regi. Liv Lyssandtræ har ledet utvalget, og NTFs fagsjef Morten H. Rolstad har vært sekretær.

Utvalget har hatt som oppgave å fremme forslag til elementer som bør inngå i en overordnet etterutdanningspolitikk og trekke opp rammene for den fremtidige organiseringen av foreningens etterutdanning. Utvalget har i den forbindelse vurdert hensiktsmessige ordninger for samarbeid mellom NTFs lokale og sentrale ledd i etterutdanningssaker og for samarbeid med Den offentlige tannhelsetjenesten. Dessuten har utvalget vurdert formelle og praktiske sider ved samarbeidet mellom hovedstyret og fagnevnden. Utvalgets innstilling skal framlegges for NTFs representantskap 2001 under sak 7.

Godkjenning av spesialister
Spesialistkomiteen har i perioden holdt fire møter. I tillegg til å behandle de innkomne søknader, har komiteen drøftet den videre spesialisering innen odontologien og gitt hovedstyret råd i det spørsmålet.

Hovedstyret har etter anbefaling fra komiteen godkjent følgende antall nye spesialister: (Antall godkjenninger i forrige periode i parentes.)
Kjeveortopedi 9 (11) Oral kirurgi og oral medisin 5 (4) Pedodonti 1 (4) Periodonti 3 (5)

I tillegg har sekretariatet, på bakgrunn av den nordiske avtalen om felles arbeidsmarked for helsepersonell, administrativt godkjent følgende antall spesialister:
Kjeveortopedi 2 (1) Oral kirurgi og oral medisin 1 (1) Pedodonti 0 (0) Periodonti 0 (0)

Odontologiske spesialisttjenester og kompetansesentre
I slutten av forrige beretningsperiode ga Sosial- og helsedepartementet Statens helsetilsyn i oppdrag å foreta en utredning om odontologiske spesialisttjenester, utdanning av spesialister og opprettelse av regionale kompetansesentre. Arbeidet ble organisert som et prosjekt, med en arbeidsgruppe og en referansegruppe. NTF var representert i referansegruppen ved hovedstyremedlem Liv Lyssandtræ.

Arbeidet med utredningen ble avsluttet høsten 1999, men ble først oversendt departementet i oktober 2000 og sendt på høring i februar 2001. I NTF ble den underlagt en bred organisasjonsmessig behandling, der lokalforeningene, spesialist- og spesialforeningene foruten ervervsgruppene og NTFs spesialitetsråd ble trukket inn.

I NTFs høringsuttalelse som ble avgitt 16. mai 2001, slo hovedstyret fast at spesialistutdanning må defineres som en oppgave for fakultetene. Staten må ta ansvaret for finansieringen, og kandidatene må gies lønn under utdanningen.

Hovedstyret uttalte at opprettelse av kompetansesentre er en svært viktig faktor i forbindelse med utdanning og spredning av spesialister samt videreutdanning og klinisk forskning. Utdanningen av spesialister må imidlertid foregå på et høyt faglig nivå. Selv om deler av utdanningen kan foregå desentralisert, må lærestedene ha ansvaret for utdanningen. Kompetansesentrene, som bør opprettes i alle helseregionene, må ha funksjon som henvisningsinstanser for sjeldne og spesialiserte behandlinger og stå for faglig rådgivning og etterutdanning.

I utredningen var det foreslått å skille ut noen spesialiteter som mer samfunnstjenlige enn andre. Dette gikk hovedstyret i mot, og hevdet at det må gjelde den samme ordning for alle spesialitetene hva angår finansiering av utdanningsprogram og lønn til kandidatene. Skillet mellom spesial- og spesialistutdanning må således oppheves, og det bør, i tillegg til de eksisterende spesialiteter i kjeveortopedi, oral kirurgi og oral medisin, pedodonti og periodonti, opprettes spesialiteter i endodonti, kjeve- og ansiktsradiologi og protetikk. Derimot hevdet hovedstyret at det ikke er grunnlag for å etablere en egen spesialitet i oral rehabilitering.

Hovedstyret pekte på behovet for videreutdanning i samfunnsodontologi på Mastergradsnivå, men hevdet at disiplinen ikke er egnet som egen odontologisk spesialitet. Man innså også behovet for utdanning av ledere til Den offentlige tannhelsetjenesten, men mener at dette bør være en egen utdanning med vekt på ledelsesfag, tverrfaglighet og samfunnsodontologi.

Hva angår godkjenningsordninger og styringsmuligheter, pekte hovedstyret i sin uttalelse på at det bør opprettes et felles Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og tannleger, med en hensiktsmessig fordeling av oppgaver mellom det nasjonale råd, de odontologiske fakultetene og NTF.

NTF har vært representert i arbeidsgruppen som har vurdert opprettelse av et spesialistutdanningsråd i Helseregion Nord ved hovedstyremedlem Ninni Haug.

Veiledere om tannrestaureringsmaterialer
I oktober 2000 mottok NTF utkast til faglige retningslinjer for bruk av orale biomaterialer fra Statens helsetilsyn. Dette var en oppfølging av utredningen Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge som forelå i oktober 1998. Både i arbeidet med denne og i oppfølgingsarbeidet deltok Trond Strandenes som NTFs representant.

En arbeidsgruppe under Helsetilsynet hadde utarbeidet tre veiledere, en om utredning av pasienter med bivirkninger knyttet til tannrestaureringsmaterialer, en om retningslinjer for bruk av materialer og en om HMS og tannlegepraksis.

Hovedstyret fant til slutt veilederne akseptable, men pekte i sin uttalelse på at det i for stor grad var lagt vekt på ikke-faglige forhold. Helsetilsynet har ennå ikke avsluttet arbeidet med veilederne.

Kvalitetsutvikling
I februar 2000 fikk samtlige av NTFs yrkesaktive medlemmer tilsendt en ny og revidert utgave av NTFs system for internkontroll av helse, miljø og sikkerhet (HMS). Revisjonen og oppdateringen av kvalitetspermen har vært en hovedarbeidsoppgave for NTFs kvalitetsutvalg. Etter en evaluering av dagens ordning ble det vedtatt at kvalitetsutvalget heretter skal fungere som en ressursgruppe på området for NTF og kun ha møter ved behov, dog minst én gang i året. Det ble også besluttet å endre informasjonsgangen fra utvalget ved at ordningen med kvalitetskontakter ble avviklet. Informasjon vedrørende kvalitetsutvikling skjer nå direkte til det enkelte medlem. Som en følge av dette ble det heller ikke arrangert et planlagt seminar for kvalitetskontakter våren 2001.

Våren 2001 ble det etter initiativ fra kvalitetsutvalget gjort en undersøkelse for å kartlegge de norske dentalleverandørenes evne til å levere oppdaterte HMS-datablad. Resultatet av denne undersøkelsen skal publiseres i Tidende høsten 2001.

Nødvendig og faglig forsvarlig tannbehandling
Hovedstyret har videreført arbeidet med å utvikle et sett med kriterier for hva som er nødvendig tannbehandling. Hensikten er å oppfordre sosialkontorene til å legge disse kriteriene til grunn når det søkes om stønad til tannbehandling. Kriteriene og bakgrunnen for dem er presentert i Tidende nr. 12, 2001 og er utsendt til våre organsisasjonsledd og offentlige instanser.

Avtale med produsenter av tannpleiemidler
I løpet av perioden er det inngått avtale med Lilleborg as som gir firmaet, mot en avtalt godtgjørelse, tillatelse til å benytte NTFs anbefaling om bruk av fluortannkrem i sin markedsføring. Tilsvarende avtaler er inngått med Colgate om fluortannkrem og med Wrigley om bruk av sukkerfri tyggegummi.

Vi har imidlertid påpekt at så vel Colgate som Wrigley har strukket avtalene til «bristepunktet», og at vi følger kritisk med på bruken av NTFs logo i den fremtidige markedsføringen.

Etikk og verdier
NTFs råd for tannlegeetikk har i perioden utarbeidet forslag til endring i regelverket. Forslaget ble i sin helhet vedtatt av representantskapet og gjelder fra 2001. Etiske problemstillinger har vært innarbeidet som tema på kurs for studenter og opplæring av tillitsvalgte.
Se for øvrig egen beretning fra rådet på side 736.

4. Tannhelsepolitikk

Forsømmelsesgap og velferdsgap
Disse to begrepene som ble lansert i forrige periode, har ligget til grunn for hovedstyrets utadrettede virksomhet i denne perioden.

I 2000 var det forsømmelsesgapet i form av manglende tilbud til gruppe c-pasientene i Den offentlige tannhelsetjenesten, som ble vektlagt. Dette ble debattert i radio og aviser og ble tydelig lagt merke til av Stortingets sosialkomité.

I andre del av perioden var det velferdsgapet som stod i fokus. Politikere fra alle partier begynte å interessere seg for den urimelige forskjellen mellom folketrygdens ytelser til tannbehandling og annen medisinsk behandling, noe som førte til to forslag i Stortinget (se nedenfor).

Mediene har i noe større grad enn tidligere interessert seg for tannhelsespørsmål, og vi fikk blant annet stort oppslag i Dagbladet om NTFs undersøkelse i samarbeid med MMI som viste at 320 000 nordmenn siste år hadde utsatt tannlegebesøket av økonomiske årsaker. Presidenten har deltatt i flere debattprogrammer i bl.a. NRK Radio, og har også fått inn en del debattinnlegg i avisene.

Behovet for tannleger
I løpet av de siste to årene har det pågått en intens diskusjon, både internt i foreningen, i fagmiljøene og i de politiske miljøer om hvor mange tannleger vi trenger her i landet, og om hvor nye tannleger eventuelt skal utdannes.

Helt siden Stortinget i 1997 vedtok å bevilge midler til å utrede spørsmålet om etablering av tannlegeutdanning i Tromsø, har diskusjonen vært intens. I forrige beretning redegjorde hovedstyret for sitt arbeid med saken, og NTFs uttalelse ble avgitt i november 1999.

Hovedstyret gikk imot å øke opptaket av tannlegestudenter med 67 per år, slik det var foreslått i Tromsø-utredningen. Siden hovedmotivet i utredningen for økningen av antallet tannleger var å sikre bemanningen i Den offentlige tannhelsetjenesten, pekte hovedstyret i sin uttalelse på at en snarlig utdanning av 30 ekstra tannleger per år, kombinert med virkningsfulle stimuleringstiltak er nødvendig for å sikre bemanningen.
Hovedstyret gikk derfor imot at det etableres full tannlegeutdanning i Tromsø, og foreslo i stedet en delt løsning med preklinisk utdanning sammen med medisinerstudentene i Tromsø, klinisk utdanning fordelt mellom lærestedene i Bergen og Oslo samt økt praksisperiode i Den offentlige tannhelsetjenesten under veiledning av kvalifisert personell. Dette vil være en mer fleksibel ordning dersom det senere skulle bli behov for å vurdere utdanningskapasiteten på nytt. I tillegg vil en slik modell for utdanning av tannleger der en involverer Tromsø i preklinikken, gi langt lavere kostnader.

Et viktig moment for hovedstyret var, og er, at det vil bli vanskelig å rekruttere kvalifiserte lærere. Det er allerede urovekkende store rekrutteringsproblemer i Bergen og Oslo.

Hovedstyret har arbeidet intenst for å vinne gehør for sitt syn, både overfor departementene, stortingspolitikere og gjennom mediene.

Tannpleierutdanningen
Hovedstyret har sett spørsmålet om utdanning av tannpleiere i sammenheng med behovet for tannleger. Etter at utdanningen og tannpleiernes fremtidige yrkesrolle er drøftet med Norsk Tannpleierforening, har hovedstyret stilt seg positiv til en treårig utdanning, knyttet til funksjonen i tannhelseteamet. Hovedstyret fikk tilslutning til dette på formannsmøtet 2000, og har bedt departementene om å ta snarlig stilling til rammeplanen for tannpleierutdanningen, som har ligget i departementene helt siden 1995. Hovedstyret går således inn for en sterkere integrering av tannpleierne i tannhelseteamet.

Tannhelsetjenestens forankring
Da regjeringen tok opp spørsmålet om statlig overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2002, ble det nødvendig å også drøfte spørsmålet om hvor Den offentlige tannhelsetjeneste bør være forankret.

Etter en grundig analyse, etter nær kontakt med NTFs lokalforeninger, ervervsgruppenes styrer og landets fylkestannleger og etter at saken var drøftet på formannsmøtet 2001, kom hovedstyret til at blant de tre alternativer: fortsatt fylkeskommunal forankring, kommunalt ansvar eller statlig overtakelse, vil tannhelsetjenesten være best tjent med at staten overtar ansvaret. Forutsetningen er at det etableres foretaksmodeller som sikrer tannhelse- tjenestens økonomiske autonomi og at de ansattes rettigheter blir ivaretatt.

Regjeringen vedtok imidlertid, da proposisjonen ble lagt frem for Stortinget 6. april 2001, å utsette avgjørelsen om tannhelsetjenestens forankring fordi den mente at saken ikke var tilstrekkelig utredet. Hovedstyret arbeider derfor nå både mot myndigheter og politikere for å få en beslutning om at overtakelse skal skje senest 1. januar 2003.

Trygdeytelser til tannbehandling
I desember 1999 mottok foreningen to høringsnotater fra Sosial- og helsedepartementet om endringer i trygdeytelsene ved tannbehandling. Det ene inneholdt forslag om endringer i regelverket for trygdens ytelser til tannlegehjelp, med felles takster for behandling i Den offentlige tannhelsetjenesten og for behandling for trygdens regning, og med forbud mot å beregne egenandeler ved full trygdedekning. Det andre var forslag om en prøveordning med utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud.

Saken ble sendt på intern høring til lokalforeningene og spesialistforeningene og ble drøftet med andre interesseorganisasjoner. Spørsmålene ble også tatt opp med Helseministeren og med Stortingets sosialkomité.

I høringsuttalelsen uttrykte hovedstyret at det er positivt at trygdetilbudet til utsatte grupper blir styrket, men fant det svært negativt om dette skal finansieres ved å fjerne eksisterende trygdeordninger. Foreningens hovedbudskap var derfor at det kreves friske penger for å løse behandlingsoppgavene. Hovedstyret mente dessuten at egenandeler ved tannbehandling må sees i sammenheng med egenandeler ved behandling av andre somatiske lidelser. Så langt er det ikke innført begrensninger i trygdeytelsene, og prøveprosjektet er satt i gang i tre fylker med «friske penger».

Høsten 2000 fremsatte stortingsrepresentantene Alvheim, Hedstrøm og Nesvik et Dok. 8-forslag om å utvide trygdeytelsene til pasienter med alvorlig og raskt fremskridende periodontitt. Ved behandlingen av forslaget ba Stortinget regjeringen om å legge frem konkret forslag til endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Et mer omfattende forslag om en tannhelsereform, fremsatt av Olav Ballo, ble behandlet parallelt av Stortinget. Dette førte ikke til noe konkret vedtak, men representanter fra alle partier ga uttrykk for at det bør skje endringer i folketrygdens ytelser, slik at tannbehandling i større grad likestilles med annen medisinsk forskning.

I forbindelse med forslaget ba hovedstyret professor Harald Løe om å utarbeide et notat om periodontale sykdommer og forsøk på å estimere antall periodontittpasienter i Norge.

Det er hovedstyrets oppfatning at oral rehabilitering som følge av periodontitt bør komme med i eventuell trygdedekning og at spørsmålet må sees i sammenheng med faglig forsvarlig tannbehandling. Hovedstyret har deltatt i møter i Sosial- og helsedepartementet om hvordan ordningen bør utformes og følger saken fortløpende.

Forebyggende og helsefremmende arbeid
Etter avtale mellom Norsk Tannvern og NTF og med bevilgning fra NTF, er det Tannvernet som i hovedsak forestår utarbeidelse av materiell om forebyggelse av sykdommer i munnhulen. I tillegg har hovedstyret vedtatt at foreningen skal engasjere seg i det tobakkskadeforebyggende arbeid og er medlem av Tobakksfritt.

MNTF-tannleger
Hovedstyret har vurdert mulige elementer som kunne inngå i en anbefaling til publikum av fordeler ved å benytte MNTF-tannleger. Selv om det er mange gode grunner til å gi en slik anbefaling, har hovedstyret likevel konkludert med at en slik anbefaling ikke er ønskelig fordi «skytset» i en slik kampanje ville være rettet mot tannleger utenfor NTF, som er en tallmessig ubetydelig gruppe.

5. Organisasjonen

Organisasjonsstrukturen
Arbeidet med å omstrukturere foreningen har vært en demokratisk og grundig prosess. Den startet i forrige periode, da Anne Berit Tandberg ble engasjert for å gjennomgå organisasjonen med henblikk på en effektivisering og utvisking av skillelinjene mellom offentlig og privat virksomhet. Etter en prinsippdiskusjon på representantskapsmøtet i 1999, utredet Anne Berit Tandberg saken videre, og den ble realitetsbehandlet på representantskapsmøtet i 2000.

Resultatet ble at ervervsgruppene opphører å eksistere fra 1. januar 2002, og OTE avløses av et sentralt forhandlingsutvalg, som skal ivareta de offentlig ansatte tannlegenes tariffrettslige interesser, og det blir opprettet lokale utvalg av tillitsvalgte i henhold til Hovedavtalen.

For de privatpraktiserende vil det ikke være noe separat ledd i foreningen, men det vil bli arrangert et næringspolitisk forum for tillitsvalgte fra privat side. Dette møtet skal bidra til å gi opplæring i næringspolitiske saker og til rekruttering av tillitsvalgte.

Tannlegestandens samlede interesser skal heretter ivaretaes av hovedstyret sentralt, og av lokalforeningenes styrer lokalt.

Strategisk plan
Den strategiske planen er rullert og ble vedtatt av representantskapet i 2000 for en ny fireårsperiode.

Skifte av generalsekretær
Siden Eivind Karlsen skulle fratre som generalsekretær i NTF 1. mai 2001, startet hovedstyret tidlig i 2000 arbeidet med å finne hans etterfølger. Arbeidsutvalget fikk hovedansvaret for å finne etterfølgeren og knyttet til seg konsulent Jon Arne Hagene. Med i arbeidet var også to tillitsvalgte for de ansatte i sekretariatet.

Utvelgelsesprosessen førte til at representantskapet i 2000 ansatte advokat Sindre Koppang som ny generalsekretær. Koppang tiltrådte som assisterend generalsekretær 1. mars og overtok som generalsekretær 1. mai 2001.

Opplæring av tillitsvalgte
Opplæring av tillitsvalgte er fortsatt en prioritert oppgave for NTF. I perioden er den fastsatte plan fulgt opp, og det er gjennomført fem trinn II-kurs og fem trinn I-kurs. Til enkelte av kursene har også tillitsvalgte for de statsansatte vært invitert. Det er avholdt egne kurs for ansatte i Oslo kommune, og gjennom Akademikerne er våre medlemmer tilbudt kurs av ulik karakter. På kursene har det vært mellom 20 og 30 deltakere, og evalueringen har vært god.

Medietrening
Det nye hovedstyret startet sin periode med kurs i medietrening ved Per Jarle Hellevik.

Økonomisk kompensasjon for tillitsvalgte
Det er fastsatt følgende satser for økonomisk kompensasjon til sentrale tillitsvalgte:
Presidenten: 2,5 G (Folketrygdens grunnbeløp).

Visepresidenten, lederen av det sentrale forhandlingsutvalget (SF) og fagnevndens leder: 25 % av presidentens godtgjørelse.

Dagsats for fravær fra praksis: 10 % av G.

Kontakten mellom hovedstyret og lokalforeningene
For å styrke forbindelsen mellom lokalforeningene og hovedstyret er det opprettet en kontaktordning. Kontaktoppgavene er fordelt slik:
Presidenten: Oslo og Østfold
Visepresidenten: Haugaland, Buskerud og Vestfold
Jan-Henrik Andersen: Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark
Trond Grindheim: Bergen, Sogn og Fjordane og Sunnmøre
Ninni Haug: Nordland, Troms og Finnmark
Knut Mauland: Rogaland, Oppland og Romerike
Liv Lyssandtræ: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Hedmark og Nord-Møre og Romsdal

Formannsmøter
Både i 2000 og 2001 ble det arrangert såkalt stort formannsmøte der både sentrale og lokale tillitsvalgte deltok. Disse arrangementene er tidligere omtalt i Tidende.

Samarbeid med fakultetene og fylkestannlegene
Foreningen har et tilfredsstillende samarbeide med de odontologiske læresteder gjennom gjensidig representasjon i råd og utvalg og regelmessige kontaktmøter. I disse har man bl.a. drøftet utdanningen av tannleger, spesialistutdanningen, forskningssituasjonen og Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning.

NTFs ledelse blir invitert til fylkestannlegemøtene, og det er holdt jevnlig kontakt med lederen av fylkestannlegenes arbeidsutvalg. I 2001 har det også vært avholdt et fellesmøte mellom fylkestannlegenes og NTFs arbeidsutvalg. Dette viste seg være nyttig for å diskutere spørsmål av felles interesse og vil bli fulgt opp.

Hovedstyret
Hovedstyret har fra 1. januar 2000 hatt denne sammensetning:

President
Carl Christian Blich, Oslo.

Visepresident
Steinar Brekke, Haugaland.

Medlemmer
Jan-Henrik Andersen, Vest-Agder, Trond Grindheim, Bergen, Ninni Haug, Troms, Gunnar Lyngstad, Nord-Trøndelag (OTE), Liv Lyssandtræ, Sør-Trøndelag, Knut Mauland, Rogaland og Ulf Svensen, Romerike (PTE).

Varamedlemmer
1. Kari Strand, Nord-Trøndelag, 2. Geir Fjerdingen, Telemark, 3. Thomas Sefranek, Nordland, Thorgny Magnusson, Bergen (OTE) og Svein Øksenholt, Sør-Trøndelag (PTE).

Hovedstyrets arbeidsutvalg har bestått av president, visepresident og ervervsgruppenes formenn. Hovedstyret har holdt 16 møter, hvorav syv over to dager. Hovedstyret har dessuten hatt seks telefonmøter. Arbeidsutvalget har holdt 15 møter.

Sekretariatet
Per 1. august 2001 var følgende ansatt i sekretariatet:

Generalsekretær
Sindre Koppang. Eivind Karlsen gikk av med pensjon 1. mai 2001.

Advokat
Knut S. Kjølstad.

Informasjonssjef
Reidun Stenvik.

Yrkesavdelingen
Lin Muus Bendiksen, seniorkonsulent og Ane Øpstad Hamborg, sekretær. Per Kristian Sundnes og Karina Henriksen Messel sluttet i sine stillinger 1. august 2001. Karsten Kragh Langfeldt tiltrådte som forhandlingssjef 1. september.

Fagavdelingen
Morten H. Rolstad, fagsjef, Vibeke Kjærheim, fagkonsulent, Margrete Sæter, fagkonsulent, Laila Bråten, kurssekretær (vikar) og Sissel Dahl, kurssekretær (permisjon).

Kontorseksjonen
Grete Jansen, koordinator, Kjersti Bøhren, regnskapssekretær, Tordis Digernes, arkivar, Johanne Haddal, regnskapssjef, Eva Skarvøy, kantine og renhold, Lise Villyn, resepsjon og Torill Øksne, sekretær.

NTFs Tidende

Redaktør
Gudrun Sangnes.

Redaksjonssekretær
Kristin Aksnes.

Journalist
Ellen Beate Dyvi.

Redaksjonssekretær/markedskonsulent
Eirik Andreassen (vikar) og Nina Smedstad (permisjon).

Lokalforeninger

NTF har 21 lokalforeninger, som per 1. august 2001 hadde følgende medlemstall (tallene per 1. august 1999 i parentes):

Medlemsforhold
Medlemmene fordelte seg på følgende kategorier per 1. august 2001 (tallene fra 1999 i parentes):

* Passive medlemmer inngår ikke som pliktig medlem i lokalforening.
Av de yrkesaktive medlemmer var 1 323 (1 424) offentlig ansatt og 2 550 (2 480) i privat praksis.

Kontingentsatser
Foreningen benytter følgende kontingentsatser:

Fordeling av medlemmer etter kontingentsatser (Tallene fra forrige beretningsperiode i parentes).

Antall innmeldte er 263 (314), utmeldte 133 (136). Et (2) æresmedlem og 63 (84) medlemmer er avgått ved døden i løpet av perioden.

Medlemskap i andre organisasjoner
NTF er medlem av følgende organisasjoner:
Akademikerne, Den Norske Dataforening, Den Norske Fagpresses Forening, FDI – World Dental Federation, FN-sambandet i Norge, Folk og Forsvar *, Foreningen Norden, Landsforeningen for kosthold og helse, Landsforeningen mot Aids, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges Standardiseringsforbund, Norsk Forening for Helsetjenesten, Norsk Helse- og Sosial

* NTFs medlemmer har anledning til å reserve seg mot medlemskap.