Alt er allerede sagt

men fordi ingen hører etter, må det alltid gjentas(sitat Andre Gide)

Ved inngangen til et nytt år er det ·naturlig med tilbakeblikk og fremtidsperspektiver: Hva skjedde i året som gikk og hva vil hende i året som kommer? Som redaktør av Tidende har det vært naturlig å oppsummere disse betraktningene i en leder i tidsskriftet. I år, ved inngangen til 1999, har jeg gått tilbake for å se hva jeg tidligere har skrevet. Det ble svært fristende å bringe utdrag fra noen av disse lederne:

Fra Tidende nr 1, 1988: Det er spennende å være tannlege. «Arbeidet for å sikre rekrutteringen av nye tannleger er bare i sin begynnelse. Det vil kreve innsats både fra NTF, fakultetene og den enkelte tannlege. Det samme gjelder arbeidet med å sikre tannlegedekningen i landet som helhet.»

Fra Tidende nr 1, 1992: Utfordringenes år. «Mens resten av arbeidsmarkedet er i krise, og mange, også blant akademikerne, er arbeidsledige, har tannlegene mer enn nok av stillinger å velge mellom, og praksiser å overta – i alle deler av landet. Dette, som er positivt for tannlegene, kan imidlertid bli en av de store helsepolitiske utfordringer i årene som kommer. For hvordan kan vi sikre hele befolkningen nødvendig tannbehandling? ... Hvor mange tannleger trenger vi, og hvordan kan vi få en rimelig
spredning av dem vi har?? I Den offentlige tannhelsetjenesten har man gjennomført tildels store budsjettkutt. Kravene om stadig økt effektivitet og inntjening fra voksenbehandling har imidlertid gjort forskjellen mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste mindre. Noen tar konsekvensen av dette og går over i privat praksis.»

Fra Tidende nr 1, 1993: Mens vi venter? «I offentlig sektor har budsjettkuttene fortsatt. Mange steder har dette medført omdisponering av personell, med ambulering eller bytte av arbeidssted, og mindre penger til kjøp av forbruksmateriell, kursvirksomhet og andre aktiviteter. Lønnsoppgjøret gav heller ingen grunn til glede.»

Fra Tidende nr 1, 1994: Brett opp ermene. «I Den offentlige tannhelsetjenesten er det bekymring både for
bemanningssituasjonen og for fylkestannlegenes posisjon. Rammeavtalen for bonusordninger som foreningen siste år forhandlet frem, vil kunne være et nyttig verktøy for å bedre rekrutteringen og øke stabiliteten for de fylkeskommunene som velger å ta den i bruk. Stramme økonomiske rammer og stadige krav om økt produktivitet og omstrukturering, færre tannleger totalt og et økende antall ledige privatpraksiser i sentrale strøk er imidlertid en trussel for Den offentlige tannhelsetjenesten. Tiltak som hindrer en nedbygging av den offentlige sektor vil være viktige i NTF, både sentralt og lokalt, i tiden som kommer.»

Fra Tidende nr 1, 1996: En samlet tannlegestand ønsker politisk handling. «Viktigere ? er det at det gjøres noe fra sentralt hold i forhold til Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge. Ubesatte stillinger, stadige krav om økt effektivisering og inntjening, generell misnøye med lønnsforholdene og rutinerte og dyktige tannleger som går over fra offentlig stilling til privat praksis, er signaler som burde sette politikere og administratorer i alarmberedskap: Ingen er tjent med en offentlig tannhelsetjeneste som
langsomt går i oppløsning.

I dette heftet, Tidende nr 1, 1999 viser vi til lederen i Tidende nr 17, 1998: Styrt avvikling av den offentlige tannhelsetjenesten? Og til gjentatt omtale av samme tema i «Presidenten har ordet». Samt til avisoppslag gjennom mange år. Det er stadig ubegripelig at arbeidsgiver i Den offentlige tannhelsetjenesten, representert ved Kommunenes Sentralforbund, kan ha vært ukjent med de problemstillingene tannhelsetjenesten gjennom et titall år har slitt med.

I skrivende stund er særavtaleforhandlingene avsluttet før jul. Men de tas opp igjen den 14. januar. Måtte det foreligge gode nyheter fra disse forhandlingene når dette leses. Måtte det nye året bringe optimismen tilbake til norsk tannhelsetjeneste.

Godt nytt år.
Gudrun Sangnes