Barnetannpleie i Norden 1998
Faget barnetannpleie har en sterk posisjon i Norden, både pro fesjonelt og ikke minst når det gjelder organiseringen. I andre land retter den offentlige tannpleien seg oftest mot vanskeligstilte og underpriviligerte grupper i samfunnet. I Norden har man bygget opp og gjennomført et offentlig system der alle barn har lovfestet rett til tannpleie, og der forebyggelse og systematisk oppsøkende virksomhet blir prioritert. I verdensmålestokk er dette spesielt, og ikke minst det siste har bidratt til den betydelige bedringen av tannhelsen som vi har sett hos barn og unge i løpet av de siste 15–20 år.
Denne bedringen, med lav kariesprevalens og redusert behandlingsbehov, har sammen med det offentliges krav om økt effektivisering og rasjonalisering, ført til endringer i tilbudet til barne- og ungdomsgruppene. Systemene i de ulike landene varierer, men generelt har dette medført en omprioritering av ressurser til andre pasientgrupper. Samtidig har det skjedd en omlegging av rutiner for innkallingsintervaller og forebyggende tiltak, med vektlegging av individrettet behandling. Men selv om tannhelsen på populasjonsbasis er god, er det fortsatt grupper med stort behandlingsbehov, ofte kombinert med andre problemer av medisinsk eller psykososial karakter.
Karies og kariesbehandling har, naturlig nok, utgjort en viktig del av barnetannpleien. Men faget barnetannpleie er så mye mer; det omfatter i realiteten alle de odontologiske fagområdene og beskrives som en tverrfaglig odontologisk disiplin som anvender prinsipper fra såvel odontologi som medisin og atferdsfag for å fremme oral helse og for å løse odontologiske problemer hos barn og ungdom.
Når vi i dette nordiske temanummeret skal oppsummere status for pedodontien i 1998, har vi valgt å se bort fra kariesprofylaksen. Dette fordi den siden av faget gjennom mange år er fyldig dokumentert og beskrevet i både nordiske og utenlandske tidsskrifter, ikke minst i fjorårets temanummer om kariologi. I tillegg til å beskrive organiseringen av barnetannpleien i de nordiske landene og ta opp utfordringer i forbindelse med behandlingsredde barn, inneholder dette temanummeret derfor artikler om pedodontiens øvrige kliniske aspekter med særlig vekt på diagnostikk og terapi. Det er lagt vekt på å presentere områder der forskningen de senere år har bidratt med ny viten og at stoffet skal være relevant for pedodontisk klinisk praksis.
Leserundersøkelser i samtlige tidsskrifter har vist at våre lesere setter stor pris på de nordiske temaheftene. Dette er en stor inspirasjon til å fortsette samarbeidet. Med utgivelsen av denne fjerde samproduksjonen, og med en femte om dentale materialer godt i gang, håper vi å ha etablert en tradisjon og et samarbeid som trolig er enestående i tidsskriftssammenheng.
Også dette temanummeret vil, som de tidligere endodonti- og kariologiheftene, publiseres som to delnumre. Det første utkommer samtidig i alle fire land, det andre får noe ulik tidsmessig utgivelse.
Redaksjonskomiteen, som i samarbeid med forfatterne har planlagt de enkelte artiklers emne, omfang og innhold, har bestått av professor, dr odont Satu Alaluusua, Helsinki, professor, odont dr Lars Matsson, Malmö, professor, dr odont Sven Poulsen, Århus og professor, dr odont Magne Raadal, Bergen. Koordinator for temaheftene har vært redaktør, lic odont Gudrun Sangnes.
Redaksjonene retter en varm takk til både forfattere og redaksjonskomité.
Helena Forss,
Finlands Tandläkartidning, Finland
Sven-Erik Hamp,
Tandläkartidningen, Sverige
Christian Nissen,
Tandlægebladet, Danmark
Gudrun Sangnes,
Den norske tannlegeforenings tidende, Norge