Hvorfor er helsekompetanse viktig?

Helsekompetanse er en sentral determinant for helse og en nøkkelfaktor for å redusere sosial ulikhet [4] [5]. Lav helsekompetanse er forbundet med dårligere helseutfall. Innen munnhelse kan dette innebære utfordringer med å forstå forebyggende tiltak og viktigheten av regelmessige kontroller [6]. En ny norsk studie viser at en betydelig andel unge voksne har lav helsekompetanse, noe som henger sammen med mindre gunstige munnhelsevaner [7].

Behovet for helsekompetanse øker i takt med at helsetjenestene blir mer komplekse og tilgangen til informasjon større. Mange møter i dag et stort og uoversiktlig informasjonslandskap med varierende kvalitet [8]. Helsekompetanse har derfor en dobbel dimensjon: På den ene siden må pasienter og brukere ha forutsetninger for å finne, forstå og bruke helseinformasjon. På den andre siden må helsetjenester og forvaltning utformes slik at de tar høyde for at befolkningen har ulike forutsetninger når det gjelder helse-, språk- og digitalkompetanse [8].

Munnhelsekompetanse

Innen odontologi brukes begrepet oral health literacy om individers evne til å innhente, bearbeide og forstå grunnleggende informasjon og tjenester knyttet til munnhelse, som er nødvendig for å kunne ta hensiktsmessige beslutninger [9]. Begrepet er utbredt internasjonalt, men hittil finnes ingen etablert norsk oversettelse. Vi foreslår derfor munnhelsekompetanse.

Tannhelse eller munnhelse?

Odontologi omfatter tennene og munnhulens øvrige vev og tilhørende sykdommer [10]. Verdens helseorganisasjon definerer oral health som evnen til å tygge, snakke og smile uten smerte, infeksjon eller funksjonstap, og som en integrert del av generell helse og livskvalitet [4][5]. I norsk brukes både tannhelse og munnhelse, men begrepene overlapper ikke helt. Tannhelse brukes ofte om tjenester, yrkesgrupper og tilstander knyttet spesifikt til tennene. Munnhelse har et bredere innhold og omfatter hele munnhulen og dens betydning for generell helse og livskvalitet [11]. Denne forskjellen tilsvarer skillet mellom dental health og oral health på engelsk.

Fagterminologi som fremmer forståelse

Fagbegreper kan uttrykkes på ulike måter, avhengig av kontekst og målgruppe [12]. Ordet helsekompetanse er et såkalt betydningslån fra health literacy, der et eksisterende norsk ord tas i bruk med en ny faglig betydning. Literacy viser opprinnelig til lese- og skriveferdigheter, men brukes nå bredere om evnen til å forstå og bruke informasjon innen et bestemt område [10][13].

Å bruke munnhelsekompetanse fremfor oral helsekompetanse er språklig hensiktsmessig. Helsekompetanse er allerede etablert som norsk avløser for health literacy, og underbegreper bør dannes etter samme mønster. Dette gir terminologisk konsistens og tydeliggjør forholdet mellom overbegrepet og underkategoriene.

Siden oral health literacy handler om forståelse og bruk av informasjon, er det en fordel å bruke et intuitivt og tilgjengelig begrep. Det er både et politisk mål og et juridisk krav at helseinformasjon skal være forståelig for pasienter og pårørende [12]. Ordet oral kan oppleves som fremmed på norsk, mens tannhelse ofte oppfattes snevrere enn fagfeltet faktisk omfatter. Tannhelsekompetanse vil derfor ikke være dekkende. Vi foreslår munnhelsekompetanse fordi det best gjenspeiler bredden i originalbegrepet.

Valget handler ikke bare om språk, men også om perspektiv. Munnhulen er en vesentlig del av kroppen, og munnhelse påvirker både ernæring, generell helse og livskvalitet. Sykdommer i munnhulen deler flere risikofaktorer med andre ikke-smittsomme sykdommer [4] [5].Et norsk begrep gjør det lettere å synliggjøre denne sammenhengen, og understreker at forståelse og bruk av informasjon om munnhelse ikke bare gjelder tennene, men hele kroppen. På den måten ønsker vi å bringe munnen nærmere kroppen, både i faglig kommunikasjon og i et folkehelseperspektiv.

Vi mener derfor at munnhelsekompetanse bør brukes som norsk oversettelse av oral health literacy, både for å styrke kommunikasjon og forståelse og for å synliggjøre munnhelse som en grunnleggende del av helsen.

Forfatterne takker Kjetil Gundersen i Språkrådet for nyttige innspill.