Originalartikkelen

Artikkelen undersøker sammenhengen mellom kognitiv funksjon og munnhelse blant eldre voksne (≥70) ved hjelp av data fra den norske HUNT-studien. Studien benytter klinisk evaluering av kognitiv funksjon og kliniske og radiologiske munnhelseundersøkelser hos 633 eldre voksne. Nevrokognitive lidelser deles inn i mild kognitiv svikt og demens. Eldre med nevrokognitive lidelser hadde flere tenner med karies, men sammenhengen var ikke statistisk signifikant. Demens var assosiert med færre gjenværende egne tenner etter justering for relevante faktorer. Deltakere med demens hadde færre egne tenner sammenlignet med personer med normal kognitiv funksjon.

Originalartikkelen er publisert i Journal of the American Geriatric Society med open access: htpps://doi.org/10.1111/jgs.19103

Klinisk problemstilling

Den kliniske problemstillingen i studien var å undersøke om det finnes en sammenheng mellom eldre voksnes kognitive funksjon og deres munnhelse, og i hvilken grad munnhelseproblemer kan være assosiert med nedsatt kognitiv kapasitet. Munnhelse vurdert i artikkelen omfattet kariøse tenner (DT), kariøse, manglende og fylte tenner (DMFT), antall egne tenner og forekomst av periodontitt.

Beste kliniske praksis eller forståelse

Gjeldende klinisk praksis tilsier at eldre med nevrokognitive lidelser har økt risiko for munnhelseproblemer, og at regelmessige kontroller, forebygging og tverrfaglig samarbeid er nødvendige. Basert på klinisk vurdert kognitiv funksjon og munnhelse bekrefter studien dagens forståelse ved å dokumentere flere munnhelseproblemer, i form av karies og færre egne tenner, hos personer med nevrokognitive lidelser. Funnene støtter dermed eksisterende anbefalinger og tydeliggjør behovet for å integrere munnhelse som en fast del av helhetlig omsorg for eldre med nevrokognitive lidelser.

Funn og relevans

I den justerte modellen var nevrokognitive lidelser assosiert med en 19 % økning i gjennomsnittlig antall tenner med karies, selv om sammenhengen ikke nådde statistisk signifikans (p = 0,09) (figur 1a). Resultatene antyder imidlertid en mulig dose–respons-sammenheng (p for trend = 0,09), der deltakere med mild kognitiv svikt i gjennomsnitt hadde 18 % flere tenner med karies, mens deltakere med demens hadde en 25 % økning sammenlignet med deltakere med normal kognitiv funksjon. Det ble ikke funnet noen assosiasjon mellom nevrokognitive lidelser og DMFT. Deltakere med demens hadde derimot i gjennomsnitt 9 % færre egne tenner enn deltakere med normal kognitiv funksjon. Forekomsten av alvorlig periodontitt var tilsvarende blant deltakere med og uten nevrokognitive lidelser (figur 1b).

Denne studien er blant de første hvor man undersøker sammenhenger mellom klinisk vurdert kognitiv funksjon og detaljerte komponenter av klinisk vurdert munnhelse. Funnene bidrar til å styrke den kliniske forståelsen av at munnhelse og kognisjon henger sammen og at dårligere munnhelse kan indikere økt behov for oppfølging hos eldre med nevrokognitive lidelser. Dette understreker betydningen av å inkludere munnhelse i helhetlige kliniske vurderinger og omsorgsplaner for eldre, og gir økt klinisk relevans til tiltak som regelmessige munnhelsekontroller og tettere samarbeid mellom tannhelsetjenesten og øvrige omsorgstjenester.