Faglige og menneskelige perspektiver fra et utvekslingsopphold

Jeg er fjerdeårsstudent ved UiO. For tiden befinner jeg meg på et tre måneder langt utvekslingsopphold i Cape Town i Sør-Afrika sammen med mine medstudenter Anna, Camilla og Thomas. Oppholdet strekker seg fra februar til mai, og allerede halvveis i perioden har erfaringene vært både faglig utfordrende og personlig berikende.

Etter en reise på til sammen 18 timer fra Oslo ankom vi solfylte Cape Town, Sør-Afrika. De første dagene brukte vi til å orientere oss i byen og bli kjent med våre nye omgivelser. Blant annet benyttet vi den klassiske hop-on-hop-off-bussen for å få et overblikk over byen og dens mange bydeler. Det tok ikke lang tid før vi forsto at Cape Town byr på et rikt mangfold av opplevelser. Samtidig måtte vi venne oss til praktiske forskjeller i hverdagen, ikke minst det å kjøre på “feil” side av veien.

Kort tid etter bar det videre til det odontologiske fakultetet ved University of the Western Cape (UWC) på Tygerberg. Her ble vi tatt varmt imot av både dekanatet, professorer og våre medstudenter. Den inkluderende mottakelsen har gjort overgangen til en ny faglig og kulturell kontekst langt enklere.

Hverdagen vår består av en variert klinisk timeplan som gir et bredt innblikk i tannhelsetjenesten i Sør-Afrika. Her er et eksempel på hvordan en uke kan se ut:

Mandager tilbringer vi ved Gugulethu Community Dental Clinic. Hit blir vi kjørt av en privatsjåfør til en nærliggende township. En township er et boligområde som historisk oppstod under apartheid, ofte preget av begrensede ressurser og lav sosioøkonomisk status. Her møter vi pasienter med stort behandlingsbehov og begrensede økonomiske midler. Behandlingen består i stor grad av undersøkelser, ekstraksjoner (uten tilgang til røntgenbilder), og videre henvisning til andre avdelinger.

Tirsdager arbeider vi ved Bottelary Primary School. Også her blir vi transportert til stedet av en privatsjåfør. Dagen starter gjerne med å bygge relasjon til barna, der vi blant annet kler oss ut som tannfeer, bretter ballongsverd og tegner sammen med dem. Deretter gjennomfører vi kliniske screeninger for å kartlegge behandlingsbehov og registrerer DMFT-indeks som skal brukes i forskning. Vi underviser også barna i basal profylakse med blant annet riktig tannbørsteteknikk. Den nødvendige tannbehandlingen utfører vi i en mobil tannklinikk med begrensede ressurser i temperaturer opp mot 40 grader uten aircondition. Erfaringen har gitt oss verdifull innsikt i hvordan vi kan tilpasse behandling til barn med begrenset forståelse, språkbarrierer og uttalt tannlegeskrekk. Her lærer vi at det i mange situasjoner er bedre å få gjennomført noe behandling enn ingen behandling i det hele tatt. Arbeidet er krevende, men samtidig svært givende.

Onsdager og torsdager er vi på Tygerberg, hvor vi roterer mellom avdelingene for oral kirurgi og protetikk. På oral kirurgisk avdeling utfører vi hovedsakelig ekstraksjoner og behandler alveolitt-pasienter, i tillegg til å assistere kirurgiske inngrep. På protetisk avdeling arbeider vi med fremstilling av helproteser i både over- og underkjeve. Her har vi blant annet fått fremstille våre første komplette proteser. Vi har også blitt konfrontert med tydelige kulturforskjeller i behandlingspreferanser. Mange pasienter ønsker ekstraksjon fremfor tannbevarende behandling. Det er samtidig ingen tvil om at den orale helsen i mange tilfeller er betydelig dårligere enn det vi er vant til fra Norge, og i enkelte tilfeller lar tennene seg rett og slett ikke bevare.

Fredager tilbringer vi også på Tygerberg, denne gangen ved avdeling for konserverende behandling og endodontisk behandling. Vi har allerede fått startet med endodontisk behandling og har raskt blitt kjent med utfordringer knyttet til begrensede ressurser og til dels mangelfull aseptisk teknikk. Likevel forsøker vi å gjøre det beste ut av situasjonen og lære mest mulig av erfaringene.

I tillegg til den ordinære kliniske undervisningen har vi hatt anledning til å delta på såkalt outreach-arbeid. Outreach innebærer at helsepersonell reiser ut til lokalsamfunn med begrenset tilgang til helsetjenester for å tilby behandling og helsefremmende tiltak. Vi deltok i februar på Impilo Health Day, arrangert av Impilo Project og RES Healthcare i samarbeid med studentorganisasjoner og frivillige. Her var ulike helseprofesjoner samlet for å tilby lokalsamfunnet tjenester som generell helsesjekk, tannbehandling, brystundersøkelser og HIV-testing. Vi som tannlegestudenter behandlet totalt 200 pasienter på én dag. Det var sterkt å oppleve hvor stor betydning slike tiltak har, og hvor takknemlige pasientene var for hjelpen de mottok. Opplevelsen ga uten tvil mersmak!

Ved siden av den uvurderlige kliniske erfaringen vi har fått her i Sør-Afrika, har oppholdet også gitt oss en rekke minner utenfor klinikken. Vi har blitt tatt imot med en varme og gjestfrihet som virkelig har gjort inntrykk. Våre medstudenter og professorer har invitert oss med på vingårdsbesøk, Iftar og flere tradisjonelle Braai. Braai er Sør-Afrikas svar på grillfest, der maten blir tilberedt over åpen kullgrill. Det er en sentral sosial arena der familie og venner samles. Videre har vi også vært på hytteturer, paintball, rugby-kamper, karaokebarer og en rekke andre sosiale sammenkomster som har gitt oss et nært innblikk i sør-afrikansk kultur.

I tillegg har vi benyttet muligheten til å utforske regionen. Vi har besøkt Aquila Private Game Reserve for safari, og senere reiste vi på et tredagers opphold til Kruger National Park i håp om å få se de ikoniske “Big Five”. Vi har også gått opp Table Mountain og Lion’s Head ved solnedgang, en opplevelse som gjorde oss enda mer betatt av Cape Towns spektakulære natur.

Når denne teksten skrives, er vi fortsatt bare halvveis i utvekslingsoppholdet. Vi har fremdeles mye å oppleve, lære og reflektere over i tiden som gjenstår.

Avslutningsvis kan vi med sikkerhet si at vi ikke ville vært foruten dette oppholdet. Utvekslingsoppholdet i Sør-Afrika har gitt oss erfaringer og perspektiver som vil prege oss både som fremtidige tannleger og som mennesker. Takk til UiO og UWC for denne muligheten, som vi alltid vil være dypt takknemlige for.

Oppholdet føles som en drøm vi helst ikke vil våkne fra - eller som man gjerne sier i Sør-Afrika: rett og slett «lekker»!