Doktorgrader

KUN CAI

Foto: Privat

Kun Cai disputerte 22. september 2025 ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, med avhandlingen «Identification and characterization of cyclic-di-AMP receptors proteins in Streptococcus mitis». Forskningen ble gjennomført ved Institutt for oral biologi.

Hovedveileder var instituttleder Roger Simm, fra Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

Streptococcus mitis er en av de dominerende bakterieartene i den orale mikrobiota og fungerer som et tidlig opphav til biofilmen som dannes på tannoverflater. Cyklisk di-adenosinmonofosfat (c-di-AMP) er et signalmolekyl i en rekke bakteriearter. Det inngår i reguleringen av et bredt spekter av fysiologiske prosesser, inkludert bakteriell vekst, koloniseringsevne og respons på ulike former for cellulært stress.

Tidligere undersøkelser har bidratt til å avdekke de fysiologiske funksjonene til c-di-AMP i S. mitis, og det er påvist at c-di-AMP-signalsystemet spiller en avgjørende rolle i reguleringen av vekst, metabolisme, biofilmdanning, reparasjon av DNA-skader samt opprettholdelse av integriteten i celleveggen under stressbetingelser. Hensikten med dette arbeidet har vært å identifisere c-di-AMP-bindende molekyler med sikte på å belyse de molekylære mekanismene ved c-di-AMP-signalsystemet i S. mitis. Særlig oppmerksomhet har vært rettet mot tre antatte c-di-AMP-bindende proteiner, nemlig CbpB, RecA og TrkA, hvor målet har vært å karakterisere deres respektive funksjoner og roller i denne sammenhengen.

I avhandlingens første del ble det utviklet og etablert en LC-MS/MS-basert metode for semikvantitativ bestemmelse av intracellulære nivåer av c-di-AMP. Metoden ble senere ytterligere raffinert og optimalisert i en separat studie. I den påfølgende delen av arbeidet kunne det påvises at både CbpB og TrkA fungerer som c-di-AMP-bindende proteiner i S. mitis. CbpB viste seg å være involvert i opprettholdelsen av intracellulær homeostase av c-di-AMP gjennom interaksjon med guanosin(penta)tetrafosfat ((p)ppGpp)-signalsystemet, mens TrkA ble identifisert som essensiell for vekst under betingelser med lav tilgjengelighet av kalium, i tillegg til å ha en potensiell funksjon i toleranse mot UV-indusert stress. RecA viste derimot ingen bindingsaffinitet til c-di-AMP under de eksperimentelt testede betingelsene. Likevel antyder resultatene at RecA og c-di-AMP deltar i parallelle, men uavhengige signalveier som regulerer cellens respons på DNA-skader og syrestress.

Samlet sett bidrar funnene presentert i denne avhandlingen til å utvide den eksisterende forståelsen av c-di-AMP-signalisering, og peker samtidig på nye mulige tilnærminger for å utvikle målrettede terapeutiske strategier rettet mot biofilm-assosierte infeksjoner.

JULIE MARIE HAABETH BROX

Foto: Fredrik Pedersen/UiO

Julie Marie Haabeth Brox disputerte 22. januar 2026 ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo med avhandlingen «Dental erosion: Onset, Progression, and Prevention Strategies in a Mouse Model». Forskningen ble gjennomført ved Institutt for oral biologi.

Hovedveileder var førsteamanuensis Qalbi Khan ved Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo.

Syreskader defineres som et irreversibelt tap av tennenes hardvev som ikke er forårsaket av bakterier, og forekommer primært som følge av inntak av sure matvarer og drikker. Ingen matvarer havner oftere i handlekurven til nordmenn enn brus, juice, energidrikker og vann med smak. 38–59 % av norske ungdommer mellom 16 og 18 år har syreskader. En viktig forklaring kan være det økende forbruket av energidrikker. Over halvparten av ungdom mellom 13 og 18 år drikker energidrikk, og blant disse gjør om lag seks av ti det ukentlig eller oftere, mens rundt én av ti drikker daglig. En konsekvens av syreskader kan være nedsatt tyggefunksjon, estetiske utfordringer, smerter og økt følsomhet.

Bakgrunnen for denne avhandlingen var å utforske forebyggende strategier for økt beskyttelse mot syreskader. Det ble benyttet en allerede etablert musemodell for å studere erosjonsprosessen i detalj, ved bruk av skanning elektronmikroskop. Den første studien i denne avhandlingen beskriver utviklingen av syreskader, basert på forsøk der mus fikk drikke syreholdig drikke (Coca-Cola) i henholdsvis to, fire og seks uker. I den andre studien ble ulike laboratoriefremstilte fluoridforbindelser undersøkt for deres beskyttende effekt mot syreskader hos mus som ble utsatt for Coca-Cola i seks uker. I den siste studien ble forskjellen i beskyttende effekt mellom to kommersielt tilgjengelige fluoridforbindelser vurdert hos mus som ble eksponert for Coca-Cola i seks uker.

Resultatene fra den første studien viste akselerert tap av tannsubstans allerede etter to ukers eksponering for Coca-Cola. Dette fremhever betydningen av tidlig påvisning av syreskader, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes. Den andre studien indikerte at metallfluorider gir bedre beskyttelse mot syreskader enn en tradisjonell fluoridforbindelse, særlig tinnfluorid. Resultatene fra den siste studien avdekket at sølvfluoridløsning gir bedre beskyttelse mot syreskader enn en standard fluoridlakk, og at den også kan være gunstig i behandling av overfølsomhet i tennene.

HELENE RYGVOLD HAUGSTEN

Foto: Fredrik Pedersen/UiO

Helene Rygvold Haugsten disputerte 30. januar 2026 ved Det odontologiske fakultet, Universitet i Oslo, med avhandlingen «Bacterial extracellular vesicles from Porphyromonas gingivalis  – a secret weapon in periodontitis?». Forskningen ble gjennomført ved Institutt for oral biologi.

Hovedveileder var Hilde Galtung ved Institutt for oral biologi, Universitetet i Oslo.

I fremtiden kan det utvikles nye metoder for å behandle tannkjøttsykdommen periodontitt.

Bakterier som er årsak til sykdommen periodontitt i munnhulen, skiller ut små blærer. Disse blærene kan bidra til bedre oppfølging og en ny behandlingsstrategi av sykdommen periodontitt.

Mange i Norge blir diagnostisert med periodontitt, en sykdom i munnens tannkjøtt som i ytterste konsekvens kan gjøre at tennene løsner. Sykdommen gir inflammasjon i festeapparatet til tennene, og vi vet i dag at sykdommer som Alzheimers, diabetes og hjertesykdom er assosiert med periodontitt. Flere bakterier er involvert i utviklingen av periodontitt, og en av de mest sentrale er Porphyromonas gingivalis.

Det har lenge vært kjent at alle celler og bakterier skiller ut små blærer. Disse blærene, som kalles vesikler, inneholder mye av det samme materialet som bakterien selv. Flere studier har vist at disse blærene spiller en rolle i sykdomsutvikling.

Ved Universitetet i Oslo ble det i 2020 etablert en metode for å isolere blærene fra P. gingivalis. Disse blærene ble videre undersøkt både for å kartlegge hva slags innhold de hadde og deres effekt på celler i munnhulen. Disse resultatene kan være med på å forbedre behandlingen av periodontitt. Dagens behandling har ikke endret seg mye i nyere tid, den er også livslang og kan være vanskelig for pasienten å følge opp. Nå kan det hende at kunnskap om disse blærene kan være med på å endre dette. Det er f.eks. mulig at blærene kan brukes til å lage vaksiner mot periodontitt.