Klinisk hovedbudskap

Kariestilvekst gjennom ungdomsårene fra 12 til 18 år har en sterk sammenheng med karieserfaring ved 12-års alder, hvor de som har størst kariesbelastning har høyest kariestilvekst.

Det har vært en reduksjon i kariestilvekst over syv fødselskohorter, unntatt gruppen med høy karieserfaring ved 12-års alder, noe som kan gi økende fremtidige tannhelseforskjeller.

Originalartikkelen

Studien er en kohortstudie som følger ungdommer i Trøndelag fra 12- til 18-års alder, fordelt på syv fødselskohorter (1996–2002). Den undersøker emaljekariestilvekst og tilvekst på dentinnivå gjennom ungdomsårene, og analyserer effekten av kjønn og karieserfaring ved «baseline» som er 12 år. Andel i gruppene; ingen (DdentinMFT: 0), lav (DdentinMFT: 1-2) og høy (DdentinMFT: ≥3) baseline karieserfaring utgjorde henholdsvis 53,4 %, 28,9 % og 17,7 % av det totale datamaterialet på 23 135 ungdommer. Kariestilvekst er målt for hvert enkelt individ som gjør at vi også kan vurdere individuell variasjon blant ungdommene. Artikkelen er publisert med fri tilgang («open access») i BMC Oral Health (https://doi.org/10.1186/s12903-025-06136-6).

Klinisk problemstilling

Tidlige ungdomsår er karakterisert med mange nylig frembrutte permanente tenner som medfører at de etterfølgende 2–3 år utgjør en risikoperiode for kariesutvikling [1]. I tillegg er ungdomstiden en kritisk periode for utvikling av varige helsevaner. Innsikt i kariestilvekst i ungdomsårene og hva som påvirker denne er viktig for målrettet forebygging. Denne studien søker å belyse hvordan kariestilveksten opptrer på populasjon- og individnivå i ungdomsårene, om det er endring over fødselskohorter og hvilke faktorer som kan forklare forskjeller i kariestilvekst i aldersperioden mellom 12 og 18 år?

Beste kliniske praksis eller forståelse

Gjeldende praksis vektlegger tidlig forebygging og risikobasert oppfølging [2]. Funnene våre bekrefter at karieserfaring ved 12 års alder er en viktig faktor for kariestilvekst i ungdomsårene. Det er derfor viktig med en tidlig intervensjon for å behandle begynnende karieslesjoner. Dagens praksis utfordres ved våre funn som viser at vi ikke har hatt noen reduksjon av kariestilvekst fra 12–18 år over syv fødselskohorter hos ungdom med høy kariesbelastning. Dette indikerer at det er behov for å styrke innsatsen rettet mot denne gruppen, som kan oppnås gjennom bedre karieskontroll i tannhelsetjenesten kombinert med sosiale og strukturelle tiltak [3]. Estimater på kariestilvekst hos norske ungdommer (fødselskohorter 1973–1982) har tidligere blitt presentert basert på dentinkariesnivå og inkluderte ikke emaljekaries [4].

Funn og relevans

• Samlet har det skjedd en reduksjon i kariestilvekst fra 12-18 år over fødselskohortene.

• Kariestilveksten i ungdomsårene viser stor individuell variasjon og andelen uten nye karieslesjoner på dentinnivå var 33,4 %.

• Ungdom med høy karieserfaring ved 12 års alder har høyest kariestilvekst og denne gruppen viser ingen reduksjon over fødselskohortene.

• Kjønn har liten betydning for endring av kariestilvekst over kohorter, men jenter har noe lavere kariestilvekst enn gutter.

• Emaljekaries utgjorde om lag halvparten av total karieserfaring både ved 12 og 18 år. Progresjonen av emaljekaries kan mulig reverseres, stanses eller forsinkes, enten med lokal non-operative behandling, eller med generell intervensjon rettet mot risikofaktorer som pasienten selv kan gjøre noe med qqq[5]xxx.

• Betydningen av våre funn kan bidra til bedre risikovurdering og tilpasset forebygging.

• Det er behov for å styrke innsatsen mot ungdom med høy kariesbelastning.