Originalartikkelen

Dette er en prospektiv kohortstudie utført ved Seksjon for endodonti, Universitetet i Bergen (2012–2021) [1]. Akuttpasienter (272 pasienter og 272 tenner) ble inkludert i studien. Målet med studien var å etablere en karakteristikk av pasienter som oppsøker akutthjelp: dokumentasjon av symptomer, identifisering av berørte tenner, diagnostikk, medisiner som brukes og en vurdering av både akutt- og endelig behandlingsplan. I tillegg ble resultatet etter endelig rotfylling vurdert etter ett år.

Artikkelen er Open Access-publisert i BMC Oral Health under: https://doi.org/10.1186/s12903-024-05338-8

Klinisk problemstilling

Akutt endodontisk behandling kan være krevende både for behandler og pasient [2][3]. Pasienter venter ofte med å oppsøke akutthjelp til smertene har blitt omfattende. Smerter kan også gjøre det vanskelig å stille diagnose, for eksempel riktig tann, samtidig som smertekontroll under behandling kan være utfordrende [4]. Tannleger som behandlere har ofte tidspress med en fast oppsatt timebok uten avsatt tid for akuttpasienter. For å kunne tilby akuttpasienter optimal behandling med best mulig prognose er kunnskap om diagnostikk og behandlingsvalg på kort (akutt/midlertidig) og lang (permanent) sikt viktig.

Beste kliniske praksis

Målene for akuttbehandling kan deles inn i kortsiktige og langsiktige mål. Det umiddelbare fokuset er å lindre smerte, kontrollere infeksjon og forhindre systemiske komplikasjoner. Det langsiktige målet er å forhindre reinfeksjon i rotkanalsystemet og omliggende vev. Forskning har vist at det å bevare en tann gjennom endodontisk behandling bidrar til bedre livskvalitet sammenlignet med ekstraksjon [5].

Funn og relevans

Smerter var den vanligste grunnen til at pasientene oppsøkte akutt hjelp (98,5 %). De hyppigste endodontiske diagnosene var pulpitt (26,8 %), pulpanekrose (25,4 %) og tidligere rotfylt tann (22,8 %). Den vanligste akuttbehandlingen var pulpotomi (25,4 %), etterfulgt av medikamentell behandling (20,6 %) og rotkanalinstrumentering (19,5 %). Andre utførte akuttbehandlinger var ekstraksjon (9,2 %), incisjon og drenasje, periodontal behandling, restaurering, henvisning til andre spesialister, og observasjon. Første molarer hadde oftest behov for akuttbehandling. Det var ingen kjønnsforskjell på akuttpasientene, som hadde en gjennomsnittsalder på 51,2 år. De fleste pasientene tok kontakt på dag tre etter at smertene oppsto. Kun 57,4 % av pasientene klarte å lokalisere smerter til en spesifikk tann. Mange av tennene med akutt behandlingsbehov hadde krone eller fyllingsterapi. En betydelig andel av pasientene (64,7 %) brukte én eller flere typer medisiner for å lindre smertene.

Tenner med problemer hadde sjelden store kariesangrep, men hadde restaureringer og heldekkende kroner som gjorde diagnostikk utfordrende [4]. Ved dyp karies og kroneprosedyrer må hovedmålsettingen ved behandling være å utføre en skånsom prepareringsteknikk for å bevare vitaliteten til pulpa.

En fjerdedel av tennene med akutte problemer var tidligere rotfylte tenner. Derfor er det viktig å vektlegge en høy standard ved utførelse av primær endodontisk behandling. Studien viste at tenner med akutte symptomer har høy suksessrate (95 %) ved ettårskontroll.

En av begrensningene ved denne studien er at studentklinikken ved Universitetet i Bergen kun behandler voksne pasienter. Barnepasienter og tanntraumer hos barn inngår derfor ikke i studien.