En tannhelsetjeneste for alle

La det være sagt, en gang for alle: NTF har gjentatte ganger reagert og protestert, muntlig og skriftlig, på politikeres uttalelser om at næringsdrivende tannleger er helseprofitører. Vi kjenner oss rett og slett ikke igjen i en slik beskrivelse av våre medlemmer.

Det er vårt absolutte standpunkt at tannlegene, til tross for fri prissetting og fri etablering, arbeider nøkternt til det beste for befolkningen. Videre mener vi at tannhelsetjenesten må være faglig styrt og tjenesten må, som andre helsetjenester, forholde seg til prioriteringskriteriene. Vi har også bestilt en rapport om privat sektor (Oslo Economics) som viser dette. Denne rapporten har vi hyppig delt med politikere innen alle partier på Stortinget.

Vi mener også at tannhelsetjenesten fremover må ha som premiss at man får til et bedre offentlig (les: statlig)/privat samarbeid. Det må legges til rette for samarbeidsmodeller som gjør at privat tannhelsetjeneste ønsker å være en del av løsningen og det helhetlige tannhelsetilbudet til befolkningen. Det betinger også at eventuelle samarbeidsformer er tilrettelagt på en slik måte at de private selv ønsker å delta.

Det er mange årsaker til at NTF ønsker endringer i tannhelsetjenesten. Vi ønsker at hele befolkningen skal ha mulighet til å få nødvendig tannhelsehjelp. Underforstått ønsker vi derved også at tannlegene skal ha tilstrekkelig med pasienter slik at virksomheten, uavhengig av om den er offentlig eller privat, er bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom. Munnhelsen er god i Norge og i Skandinavia – for det brede lag av de ressurssterke i samfunnet. Men det blir stadig tydeligere at forskjellene i de ulike samfunnslagene øker. Antallet mennesker i Norge som ikke går til tannlege, og som ikke gjennomfører anbefalt behandling, går opp. Da må også vår helsetjeneste tilpasse seg, samtidig som vi sikrer at det å være tannlege fortsatt er et attraktivt yrke.

Jeg opplever det Henning Lem skriver som fornuftig. NTF har tydelig uttalt at tannhelsetilbudet må være tilgjengelig for alle, og det er ikke et urimelig estimat at det vil koste rundt 10 milliarder for å oppnå dette (avhengig av hvor mye behandling som dekkes og egenandelen pasientene skal betale). Dette avhenger selvsagt av at vi klart definerer hva som er nødvendig tannbehandling.

Vi deler synet på at veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten gir et solid faglig grunnlag for å definere hva som er nødvendig tannbehandling. Samtidig må vi erkjenne at både faglig utvikling og samfunnsmessige endringer gjør det nødvendig å gjennomgå og eventuelt revidere veilederen. NTF ønsker derfor en bredt sammensatt gjennomgang for å sikre at veilederen fortsatt er relevant og oppdatert – en revisjon vil derfor ikke være nok.

NTF har vært tydelig på at vi ønsker en konsekvensutredning av reguleringer, avtaler og organisatoriske føringer for offentlig (les: statlig)/privat samarbeid før dette gjennomføres. Hvis vi ønsker mer finansiering fra staten, vil staten komme til å innføre reguleringer for å sikre at friske midler kommer borgerne (pasientene) til gode. Dette signalet har vi fått fra partier på både rød og blå side i politikken. Det vil derfor gjelde både for økte midler gjennom folketrygden (Helfo) eller andre ordninger.

Med andre ord vil ikke politikerne tilføre midler til folketrygdens stønadsordning uten å samtidig kunne regulere egenandelen pasientene må betale. Sammen må vi derfor finne løsninger som sikrer tannlegene gode arbeidsvilkår og samtidig sikre at midlene går til nødvendig tannbehandling til befolkningen.

Vi har vært tydelige på at vi ikke ønsker en ordning lik den vi sa opp på 1990-tallet. Hvis vi skal godta en ny ordning, må det være fordi våre medlemmer ønsker det. Avtalen må være god, holde seg gjennom mange år og følge prisutviklingen i samfunnet. Vi har tidligere gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene våre hvor svaret var at en regulering kan aksepteres dersom de forutnevnte premissene innfris.

Målet vårt er, og vil alltid være, at våre medlemmer har gode arbeidsvilkår. Vi ønsker at hele befolkningen skal få nytte av våre helsetjenester.

Jeg forstår Henning Lems spørsmål til å være om NTF har kraft nok til å få gjennom disse løsningene til det beste for medlemmene. Det mener jeg bestemt at vi har. Vi har valgt de små skritts vei med en tydelig markering overfor politikerne om hvilken vei som er den beste på vei mot fremtidens tannhelsetjeneste. Og – vi opplever at de nå lytter. De røde partiene vil ha offentlig-privat samarbeid. De ser at hvis dette skal fungere over tid må premissene være gode nok og etter årets stortingsvalg opplever vi at de kommer til oss for råd. Det oppnår vi med samhandling, respektfull omgang og utrettelig arbeid.

Jeg har ingen tro på at vi kan oppnå dette ved å bare si nei til endring. Det vi da risikerer er at de tar avgjørelser uten å lytte til våre anbefalinger. I stedet skaffer NTF seg samarbeidspartnere som også ser tannleger som en viktig helsearbeider i det helhetlige folkehelsearbeidet. Alene og sammen roper vi, noen ganger høyt i media, og oftest i det stille med beslutningstakerne som tilhørere. Til slutt vil vi bli hørt. Munnen vil være en del av kroppen, og tannlegene vil få den plassen i helse-Norge som de fortjener.