• Stortingsmelding 21 (2024-2025) Helse for alle – også kalt prioriteringsmeldingen

Regjeringens viktigste mål med prioriteringsmeldingen er å oppnå en størst mulig helsegevinst i befolkningen og skape en felles forståelse for hvordan helsepersonell og ledere skal utvikle evnen til å prioritere i hele helse- og omsorgstjenesten

NTFs innspill:

Tannhelsetjenesten må inkluderes bedre i det videre arbeidet med prioriteringer i helsetjenesten. NTF understreker blant annet behovet for en nasjonal veileder for prioritering i tannhelsetjenesten.

• Stortingsmelding 23 (2024-2025) Framtidens allmennlege­tjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Regjeringens overordnede mål med denne meldingen er god helse og mestring i befolkningen, gode sammenhengende pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet. Regjeringen foreslår 13 hovedgrep der et av disse er å styrke den lokale akuttberedskapen ved blant annet bruk av teknologi og personell på nye måter. Videre skal helseforetak og kommuner gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene i fellesskap slik at pasienter får forutsigbar og god hjelp når de trenger det.

NTFs innspill:

Tannhelsetjenesten, som en del av helsetjenesten, må ha ansvar for å levere tannhelsetjenester til hele befolkningen – inkludert akutt tannbehandling. Så lenge den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i fylkeskommunen, er det viktig at alle forslag om å lovfeste krav til felles akuttmedisinske planer mellom sykehus og kommuner også inkluderer det fylkeskommunale nivået.

• Prop. 39 L (2024 – 2025) Endringer i lov om folketrygd – stønad til undersøkelse og behandling hos kiropraktor

Regjeringen foreslår her å avvikle stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos kiropraktor. Lovforslaget er en oppfølging av regjeringens budsjettforslag for 2025, hvor det foreslås å avvikle folketrygdens stønad til kiropraktorbehandling. Forslaget har vært unntatt offentligheten og ikke vært på høring.

NTFs innspill:

NTF har i sitt svar først og fremst reagert på prosessen frem til forslaget ble kjent. Foreningen mener det er svært uheldig at utredninger og forslag til store endringer – som dette, som vil få konsekvenser for både pasienter og en hel yrkesgruppe – ikke er gjenstand for åpne prosesser. Mangel på åpenhet og involvering av relevante aktører undergraver, slik NTF ser det, tilliten til både beslutningsprosessene og de foreslåtte endringene.

• Prop. 119 L (2024-2025) Endringer i markedsføringsloven

Regjeringen fremmer her forslag til endringer i markedsføringsloven for å styrke Forbrukertilsynets muligheter for å slå ned på lovstridig markedsføring overfor barn. Det er en tydelig sammenheng mellom markedsføring og matpreferanser, hvilken mat barn eksponeres for og matinntaket deres. Det er derfor viktig at barn blant annet beskyttes mot markedsføring av produkter som er helsemessig uønsket ut fra et kostholdperspektiv. I dag inneholder markedsføringsloven (og annet lovverk) generelle regler om god markedsføringsskikk og forbud mot urimelig handelspraksis. Regjeringen vurderer nå at det behov for å kunne ilegge overtredelsesgebyr også for brudd på paragrafene om god markedsføringsskikk overfor barn.

NTFs innspill:

For å bidra til tydelige rammer for både aktører og tilsynsmyndigheter, bør tvangsmulkt og overtredelsesgebyr kunne benyttes som reaksjonsmidler. NTF mener at overtredelsesgebyr vil være et effektivt virkemiddel, og støtter derfor forslaget til endring i markedsføringsloven.

• Prop. 121 L (2024-2025) Endringer i helsetilsynsloven (ny meldeordning)

Regjeringen mener det er behov for en egen varsel-/meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, i det samlede systemet for å forebygge, avdekke og avverge slike hendelser. Det foreslås å etablere en ny, men fortsatt tosporet meldeordning til henholdsvis statsforvalterne og Ukom. Meldeordningen forslås som en sanksjonsfri ordning,

NTFs innspill:

NTF støtter forslaget og understreker at det er viktig at helsepersonell kan stole på at de trygt kan melde fra uten å risikere tilsynsmessige reaksjoner.

• Prop. 124 L (20242025) Endringer i tannhelsetjenesteloven (25-28-åringene)

Som en følge av enighet med SV om statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å lovfeste rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) for personer i alderen fra 25 år til 28 år i tannhelsetjenesteloven. Tannhelsehjelpen foreslås gitt med redusert betaling, i form av 25 prosent egenandel beregnet ut fra departementets takster. Egenandelen foreslås regulert i forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten.

NTFs innspill:

NTF støtter ikke dette forslaget og er generelt imot tildeling basert på alder. Foreningen ønsker økt offentlig finansiering av tannhelsetjenesten, men mener at en utvidelse må:

• bidra til å styrke den samlede tannhelsetjenesten,

• sikre hele befolkningen tilgang til nødvendig tannhelsehjelp, og

• utjevne sosial ulikhet i oral helse.

Forslaget om å utvide rettighetene for personer i alderen 25–28 år støtter ikke opp under disse målene.

• Prop. 116 L (2024-2025) - Endringer i tobakksskadeloven

I denne proposisjonen foreslår regjeringen blant annet et forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer, e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholder og et forbud mot innførsel av tobakksvarer for mindreårige.

NTFs innspill:

NTF støtter generelt en tydeliggjøring av forbudet mot å innføre tobakksvarer og tobakkssurrogater for personer under 18 år. Vi støtter også forslaget om å innføre et forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer, e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, men mener at forbudet bør utvides til å omfatte alle nikotinprodukter og røykebaserte urteprodukter

• Forslag fra FrP om strengere språkkrav for helsepersonell, dokument 8: 72

Forslagstillerne ber regjeringen kartlegge språkferdighetene til ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten og tilby norskopplæring til helsepersonell som har behov for det. Videre ønskes det å stille krav i etterkant av språkopplæringen om at norsktest må være bestått for å ha en stilling med pasientkontakt.

NTFs innspill:

NTF støtter forslagsstillerne i at det er avgjørende at helsepersonell med kontakt med pasienter, pårørende og kolleger har gode norskkunnskaper. Vi mener det er nødvendig å innføre strengere språkkrav, samt språkkontroller for helsepersonell i Norge.

• Forslag fra Rødt om lik rett til helsehjelp uavhengig av økonomi, dokument 8: 91

Forslagstillerne mener at en forutsetning for å sikre hele befolkningens rett til god helse er tilgjengelig helsehjelp, og mener økonomi ikke må utgjøre en barriere for at folk oppsøker helsehjelp når de trenger det. Forslagstillerne foreslår blant annet at regjeringen må sørge for at fritak fra egenandeler i helsetjenesten utvides til å gjelde barn og unge opp til 18 år, fra 16 år.

NTFs innspill:

NTF mener at alle skal ha rett og tilgang til nødvendige helsetjenester, inkludert tannhelsetjenester. For barn og unge bør slike tjenester være kostnadsfrie. Et skille mellom 16 og 18 år er, fra et økonomisk, juridisk og sosialt perspektiv, et kunstig skille. NTF støtter derfor forslaget om å øke grensen for gratis helsehjelp fra 16 til 18 år – inkludert all tannhelse.

• Forslag fra SV om utrulling av tannhelsereform, dokument 8: 96

Forslagstillerne ønsker å gjøre tannhelse til et offentlig ansvar og mener at det at tannhelse ikke er en del av den offentlige helsetjenesten forsterker ulikhetene i tannhelse. Videre mener forslagstillerne blant annet at mangel på kontroll med behandling og pris hos private tilbydere har ført til store problemer med unødvendig overbehandling og overprising. Forslagsstillerne fremmer 11 ulike forslag med mål om en tannhelsereform som skal gjelde hele befolkningen, og der det ikke skal koste mer å få hjelp med tennene enn andre helsetjenester.

NTFs innspill:

NTF støtter enkelte av forslagene, blant annet behovet for å definere hva som skal regnes som «nødvendige tannhelsetjenester». De fleste forslagene som innebærer videre regulering, finansiering og utvidelse av det offentliges ansvar for tannhelsetjenester, må imidlertid utredes nærmere.

• Forslag fra SP om å styrke den akuttmedisinske beredskapen utenfor sykehus, dokument 8: 127

Forslagstillerne mener den akuttmedisinske beredskapen er en grunnstein i helsetjenesten, og berører tema som nærhet til tjenestene og at det er stor geografisk ulikhet. Videre mener forslagstillerne det er behov for kvalitetsheving i hele akuttkjeden. Forslagstillerne fremmer forslag som har til hensikt å styrke legevakttjenesten i hele landet.

NTFs innspill:

NTF mener at alle skal ha rett til akutt tannhelsehjelp, og ber om at videre utredninger om nødvendig og akutt helsehjelp også inkluderer tannhelse som en naturlig del av helse- og omsorgstjenestene.

• Forslag fra SP om å utrede alternativ til helseforetaksmodellen, dokument 8: 128

Forslagstillerne mener at dagens helseforetaksmodell for styring av spesialisthelsetjenesten har ført til at viktige nasjonale avgjørelser blir tatt uten tilstrekkelig åpenhet, debatt og demokratisk kontroll. Videre mener forslagstillerne at modellen har svekket politisk styring og økt konkurransen mellom sykehusene, noe som har skapt utfordringer for samarbeid med kommunene. Forslagstillerne foreslår derfor at regjeringen straks skal sette ned et bredt sammensatt offentlig utvalg med klart mandat om å utarbeide forslag til alternativ til helseforetaksmodellen.

NTFs innspill:

NTF erfarer at tannhelsetjenesten, som den eneste helsetjenesten i fylkeskommunal regi, ofte blir nedprioritert til fordel for andre fylkeskommunale oppgaver og prosjekter. Tjenesten blir også ofte glemt i forvaltningen og utviklingen av øvrige helse- og omsorgstjenester. Dersom det skal utredes alternativer til helseforetaksmodellen, mener NTF at dette også må ses i sammenheng med de offentlig finansierte tannhelsetjenestene.

• Forslag fra Rødt om gjennomføring av en ordentlig tannhelsereform, dokument 8: 157

Forslagstillerne setter sammenhengen mellom munnhelse og generell helse på dagsorden og fastslår at når tennene er som en del av kroppen, må munnhelsepolitikken være som en del av den generelle helsepolitikken. Forslagstillernes overordnede mål er å bidra til å jevne ut økonomiske forskjeller i helsa; hos den enkelte og i befolkningen som hele og de fremmer 15 forslag til behandling.