Bishwa Prakash Bhattarai, Ashutosh Kumar Singh, Rabindra Pratap Singh, Rajib Chaulagain, Tine Merete Søland, Bengt Hasséus og Dipak Sapkota

Kombinasjon av lasereksisjon og fordamping kan redusere forekomsten av residiv ved oral leukoplaki

Bishwa PrakashBhattarai

Institutt for oral biologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Ashutosh KumarSingh

Departmen of Oral and Maxillofacial Surgery, Institute of Medicine, Tribhuvan University Teaching Hospital, Nepal

Rabindra PratapSingh

Department of Oral and Maxillofacial Surgery, University Hospital Southampton, Southampton, UK

RajibChaulagain

Department of Oral Biology, Chitwan Medical College, Nepal

Tine MereteSøland

Institutt for oral biologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo og Avdeling for patologi, Oslo Universitetssykehus

BengtHasséus

Institutionen för odontologi, Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet, Sverige

DipakSapkota

Institutt for oral biologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo

dipak.sapkota@odont.uio.no

Klinisk hovedbudskap

  • Orale leukoplakier (OL) som har residivert er en utfordring i klinikken på grunn av deres høye risiko for malign transformasjon sammenlignet med ikke- residiverende leukoplakier.

  • Kombinasjon av lasereksisjon og fordampning kan redusere residiv av OL, og dermed på sikt minimere/redusere risikoen for utvikling av munnhulekreft.

Grafisk illustrasjon viser metoden og nøkkelresultatene av studien.

Originalartikkelen

Denne metaanalysen er basert på en analyse av 80 originalartikler som inkluderer 7614 pasienter med oral leukoplaki (OL) og behandlingen av disse. Artikkelen ble publisert i Journal of Dental Research i 2024 (open access DOI-nummer: 10.1177/00220345241266519).

Klinisk problemstilling

Behandling av OL er utfordrende på grunn av deres høye residivtendens [1]. Residiverende OL er assosiert med en høyere risiko for malign transformasjon enn ikke- residiverende OL [1]. Flere studier har vist en assosiasjon mellom kliniske faktorer (som ikke-homogen OL, snusbruk) samt histologiske trekk og OL residiv [1]. På grunn av svært ulikt studiedesign med få antall pasienter og ulike måter å rapportere resultatene på er det usikkert om resultatene fra individuelle OL-studier kan brukes eller er av klinisk verdi [2]. I denne metaanalysen har vi brukt ulike statistiske metoder for å kombinere resultatene fra 80 uavhengige studier for å vise hvilke behandlingsfaktorer som kan minimalisere/redusere/begrense residiv av OL.

Beste kliniske praksis eller forståelse

Globalt, inkludert i Norge, behandles OL ofte ved hjelp av ulike kirurgiske teknikker. Blant dem er eksisjon ved bruk av skalpell og bruk av ulike typer laser (lasereksisjon, laserfordamping/ablasjon og fotodynamisk terapi) de mest vanlige behandlingsmetodene [3]. Vår studie viser at en kombinasjon av CO2 lasereksisjon og fordamping kan redusere tilbakefall av OL i forhold til andre behandlingsmetoder. Bruk av skalpell er standard behandlingsmetode av OL i Norge. Dette kan ha sammenheng med preferanse hos orale kirurger og at bruk av laser krever eget utstyr og kompetanse.

Funn og relevans

I metaanalysen ble det funnet at ca. 22% av OL residiverer. Bortsett fra behandlingsmetoden var enkeltvariabler som forekomst av OL i det retromolare området, en ikke-homogen OL, høy alder samt OL hos kvinner, utilstrekkelig kirurgisk snittrand og tygging av betel quid assosiert med høyere residivtendens. Vår studie viste at residiverende OL hadde 7,5 ganger høyere risiko for malign transformasjon enn ikke-residiverende OL. Dette er et funn som understreker viktigheten av å forhindre residiv. I den forbindelse er funnet av redusert residivtendens hos OL-pasienter behandlet med en kombinasjon av lasereksisjon og fordamping svært interessant. Disse resultatene kan være relevante i Norge da eksisjon ved bruk av skalpell synes å være den mest anvendte metoden for behandling av OL.

Referanser

  1. Sundberg J, Korytowska M, Holmberg E, Bratel J, Wallström M, Kjellström E, et al. Recurrence rates after surgical removal of oral leukoplakia—A prospective longitudinal multi-centre study. PLOS ONE. 2019;14(12):e0225682.

  2. Villa A, Celentano A, Glurich I, Borgnakke WS, Jensen SB, Peterson DE, et al. World Workshop on Oral Medicine VII: Prognostic biomarkers in oral leukoplakia: A systematic review of longitudinal studies. Oral Diseases. 2019;25(S1):64-78.

  3. Kerr AR, Lodi G. Management of oral potentially malignant disorders. Oral Diseases. 2021;27(8):2008-25.

Korresponderende forfatter: Dipak Sapkota

Akseptert for publisering 19.05.2025. Artikkelen er fagfellevurdert.

Artikkelen siteres som:
Bhattarai BP, Singh AK, Singh RP, Chaulagain R, Søland TM, Hasséus B, Sapkota D. Kombinasjon av lasereksisjon og fordamping kan redusere forekomsten av residiv ved oral leukoplaki. Nor Tannlegeforen Tid. 2025;. doi:10.56373/6836e846c55bc