1. Originalartikkelen

Studien er en retrospektiv tverrsnittstudie utført som et kvalitetssikringsprosjekt som til sammen består av 2 680 henvisninger til kjeve- og ansiktsradiolog ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland (TkVestland) (n=1 209) og Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen (IKO) (n=1471) i tidsperioden 2013-2019. Fra henvisningene, tilhørende pasientjournaler, og epikriser, ble det samlet informasjon om pasientens alder og kjønn, klinisk problemstilling, aktuell tann/kjeveområde, samt om henviser var allmenntannlege eller spesialist. Totalt var det flere kvinner enn menn (kvinne:mann ratio 1 427:1 253). Gjennomsnittsalder var 33 år; yngste pasient 4 år, eldste pasient 95 år. Kvinnelige pasienter var gjennomsnittlig eldre enn mannlige, og pasientene ved TkVestland var gjennomsnittlig yngre enn ved IKO. Artikkelen er publisert som Open Access i Acta Odontologica Scandinavica https://doi.org/10.2340/aos.v83.41943.

2. Klinisk problemstilling

Basert på tall fra HELFO, og våre egne tall fra TkVestland og IKO, er det en kjensgjerning at antall utførte CBCT-undersøkelser har økt i hele Norge de siste 12 årene. Etablerte retningslinjer beskriver god klinisk praksis for diagnostisk bruk av stråling [1][2]. Funn fra en CBCT-undersøkelse kan ha diagnostisk nytte, men få vitenskapelige studier har imidlertid undersøkt hvorvidt CBCT-undersøkelse påvirker/endrer behandling og det endelige behandlingsresultatet (terapeutisk effekt), som igjen kan medføre usikkerhet rundt hvilke kliniske problemstillinger som berettiger CBCT-undersøkelse. Med bakgrunn i stadig økende bruk av CBCT-undersøkelser var vårt mål å kartlegge henvisningsprofilene i Bergen/Vestland fylkeskommune, for å kvalitetssikre kliniske rutiner ved CBCT-undersøkelser.

3. Beste kliniske praksis eller forståelse

Radiologiske undersøkelser spiller en viktig rolle når tannleger skal undersøke, diagnostisere, og følge opp orale sykdommer. Selv om odontologiske røntgenundersøkelser som oftest medfører forholdsvis lave stråledoser, skal pasienten alltid beskyttes mot unødig stråling. Henvisninger til røntgenundersøkelser skal inneholde nok informasjon til at ansvarlig tannhelsepersonell kan vurdere om og hvilken bildeundersøkelse som er berettiget, og hvordan den best kan utføres med lavest mulig stråledose (optimaliseres) i forhold til den kliniske problemstillingen [3][4]. Klinisk problemstilling formulert i henvisninger til både TkVestland og IKO berettiget i de fleste tilfeller CBCT-undersøkelse, som nok til stor grad kan forklares av nært samarbeid mellom henvisende tannlege og kjeve- og ansiktsradiolog.

4. Funn og relevanse

Det er få norske/skandinaviske studier hvor klinisk bruk av CBCT-undersøkelser har blitt kartlagt de siste ti årene [5][6]. Vi fant at de vanligste kliniske problemstillingene som resulterte i CBCT-undersøkelse var retinerte

tenner/tannanlegg (29%), endodontiske problemstillinger (17%), og resorpsjoner (10%). Problemstillinger relatert til leppe-kjeve-ganespalte var også vanlig (12%), da TkVestland til og med 2023 har vært del av et sentralisert behandlingsopplegg. Andre vanlige kliniske problemstillinger var benlesjoner, implantatplanlegging, traume mot tenner og/eller kjever, uavklarte orofaciale smertetilstander, og problemstillinger relatert til benede forandringer i kjeveleddet hos voksne og barn (hovedsakelig temporomandibulær dysfunksjon – TMD og juvenil idiopatisk artritt – JIA). Pasientgruppens aldersprofil gjenspeilte de kliniske problemstillingene, med overvekt av kartlegging av retinerte tenner/tannanlegg og traume-relaterte problemstillinger blant de yngre pasientene, og endodontiske problemstillinger, implantatplanlegging, og utredning av uavklarte orofaciale smertetilstander blant de eldre pasientene. Flesteparten av henvisningene kom fra spesialister innen kjeveortopedi, oral kirurgi og oral medisin, og endodonti, mens 20% av henvisningene var fra allmenntannleger.