Lønnsoppgjørene 2025

Tekst:
JohnFrammer

Advokat og forhandlingssjef i NTF

Årets lønnsoppgjør er mellomoppgjør, så det forhandles kun om økonomi, ikke tariffavtalens bestemmelser.

NTFs medlemmer arbeider i mange ulike sektorer og er omfattet av ulike tariffavtaler, men felles for dem alle er at tannlegenes lønn fremforhandles i all hovedsak lokalt av de lokale tillitsvalgte.

Tannlegeforeningen har i offentlig sektor til sammen 97 tillitsvalgte fordelt på 35 forhandlingssteder: Helfo, Helsedirektoratet, Helseklage, Lovisenberg sykehus, NAV, NIOM (Nordisk institutt for odontologiske materialer), OUS (Oslo universitetssykehus HF, bestående av Rikshospitalet, Ullevål universitetssykehus og Aker universitetssykehus), SiO (Studentsamskipnaden i Oslo), Tannhelsetjenestens kompetansesenter, som er en samling av seks regionale odontologiske kompetansesentre i Norge: Disse er Tk-Vest Vestland, Tk-Vest Rogaland, Tk-Øst, Tk-Midt Norge og Tk Nord-Norge, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet UiT, Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), Tannhelsetjenesten i Forsvaret Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) i Agder, Akershus, Buskerud, Finnmark, Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland, Oslo, Rogaland, Telemark, Troms, Trøndelag, Vestfold, Vestland og Østfold.

Alle de 97 tillitsvalgte, sammen med de fem tillitsvalgte i NTFs Sentrale forhandlingsutvalg (SF), bidrar på ulike måter til tannlegenes lønnsdannelse gjennom året og årets sentrale og lokale lønnsforhandlinger.

De sentrale forhandlingene er nå ferdige,

De sentrale forhandlingene er nå ferdige, og de lokale forhandlingene står for døren.

Våre tillitsvalgte vil forhandle på vegne av Tannlegeforeningens medlemmer over hele landet. I løpet av høsten vil de gjennomføre et selvstendig lønnsoppgjør for omtrent 1 900 medlemmer i offentlig sektor.

Tannlegeforeningen har følgende forventninger for sine medlemmer forut for de lokale forhandlingene.

  • At våre medlemmer får en betydelig økning i kjøpekraften, spesielt for ansatte ved universitetene.

  • At arbeidsgiverne tar i betraktning at de varslede rentekuttene i 2025 nå fremstår som mer usikre enn tidligere antatt.

Statens tariffområde

Det sentrale lønnsoppgjøret gir rammene for lokale lønnsforhandlinger og overlater til den lokale arbeidsgiver å bruke egne midler dersom det er særskilte behov.

I staten gjennomføres det sentrale lønnsoppgjøret om våren, der partene blir enige om en økonomisk ramme som fordeles sentralt og lokalt i virksomhetene. De lokale lønnsforhandlingene i virksomhetene finner vanligvis sted om høsten.

Det siste året har resultatet for Akademikeravtalen og Unio-avtalen vært at hele den fremforhandlede økonomiske rammen går til lokale forhandlinger i virksomheten.

Akademikerne i staten

Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten, og de forhandler på vegne av i overkant av 45 000 høyt utdannede medlemmer. Siden 2016 har Akademikerne utelukkende gjennomført lokale kollektive forhandlinger innenfor statlig sektor. Dette systemet har vist seg å være fordelaktig for Akademikernes medlemmer og legger til rette for at statens virksomheter kan bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel for både å sikre og kunne rekruttere den kompetansen de trenger.

Det sentrale oppgjøret i stat

Akademikerne og Tannlegeforeningen er fornøyde med den økonomiske rammen som sikrer reallønnsvekst for våre medlemmer. Nå er det de lokale partene som i fellesskap skal forhandle om fordelingen av lønnsmidlene. Den økonomiske rammen for oppgjøret er fastsatt til 4,4 prosent. Fordelingen av samtlige lønnsmidler skal foregå ute i de enkelte virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger. For tannlegene er det viktig at det er de lokale partene fordeler pengene. Det er de lokale partene som best kjenner behovet for lønnstillegg og har oversikt over i hvilken grad den enkelte virksomhet klarer å beholde og rekruttere høyt kvalifiserte tannleger.

Den økonomiske rammen og lokal pott

Rammen på 4,4 prosent består av ulike elementer, blant annet overheng og glidning. Dette må trekkes fra før de lokale forhandlingene starter. Dette resulterer i en disponibel ramme lokalt på 3,3 prosent som skal fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger i den enkelte virksomhet. Lønnsendringer er satt til 1. mai, og de lokale forhandlingene som gjennomføres til høsten skal være avsluttet innen 31. oktober.

Minstelønnen for ansatte med høyere akademisk utdanning i hovedtariffavtalens §3 er nå kr 518.500, -. For 1017 stipendiater og spesialistkandidater er minstelønnen endret til kr 541.800, - gjeldende fra 1. mai 2025.

Andre typer lokale lønnsforhandlinger i staten

Ved siden av de årlige lokale lønnsforhandlingene i bedriftene hvor midler er tildelt av partene sentralt, kan også arbeidsgivere eller arbeidstakerorganisasjoner lokalt fremme krav om lønnsendring basert på spesifikke kriterier angitt i hovedtariffavtalen.

For eksempel kan dette gjelde når en medarbeider har fått betydelig endrede arbeidsoppgaver eller når selskapet risikerer å miste høyt kvalifisert arbeidskraft. Slike lønnsendringer må finansieres innenfor virksomhetenes budsjett, og omtales ofte som 2.5.3-forhandlinger, da de refererer til det punktet i hovedtariffavtalen.

  • For å rekruttere eller beholde arbeidskraft

  • Ved vesentlige endringer i stillingen

  • Ved ekstraordinær innsats

Akademikerne i kommunal sektor

Akademikerne representerer om lag 30 000 medlemmer i kommunal sektor, som omfatter alle kommuner og fylkeskommuner i Norge unntatt Oslo. I Oslo kommune som er et eget tariffområde representerer Akademikerne om lag 4500 medlemmer. Tannlegeforeningen har om lag 100 medlemmer i Oslo kommune og om lag 1450 medlemmer i kommunal sektor.

Det sentrale oppgjøret i kommunalt område

Etter omfattende forhandlinger har Akademikerne oppnådd en avtale med KS i årets lønnsoppgjør. Den totale kostnadsrammen for lønnsoppgjøret er satt til 4,4 prosent, i samsvar med frontfagets anslag. Både Akademikerne og Tannlegeforeningen anser den økonomiske rammen som et godt utgangspunkt for de kommende lokale lønnsforhandlinger i sektoren.

Lokale forhandlinger

Nå er det de lokale partene som skal forhandle om lønnstilleggene for dem som har lokal lønnsdannelse.

Den sentrale rammen er ikke bindende for de lokale forhandlingene i kommunalt avtaleområde, men danner et viktig utgangspunkt for begge parter.

De lokale forhandlingene skal gjennomføres på fritt grunnlag med de lokale forhold og lokale behov som ramme.

Med lokale, kollektive forhandlinger kan hver enkelt kommune eller fylkeskommune bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere de tannlegene de trenger. Tannlegene forventer å få lønn etter utdanning, kompetanse, innsats og ansvar.

Oslo kommune

Forhandlingene har vært utfordrende i et budsjettår preget av økonomiske begrensninger for Oslo kommune. Akademikerne og Tannlegeforeningen er likevel tilfredse med at resultatet legger et solid fundament for å sikre en reallønnsvekst for våre medlemmer.

Akademikerne forhandler på vegne av cirka 4500 medlemmer i Oslo kommune. Tannlegeforeningen, som har lokal lønnsdannelse, forhandler selvstendig for over 100 medlemmer i tannhelsetjenesten.

Den totale kostnadsrammen for lønnsoppgjøret er 4,4 prosent, det samme som frontfaget.

Sykehusene

De innledende forhandlingene er ferdige, og partene er enige om videre frister.

I de innledende forhandlingene avtaler Akademikerne og Spekter frister for det videre forhandlingsløpet, uten at det forhandles en økonomisk ramme sentralt. Deretter forhandler foreningene iAkademikerne, deriblant tannlegeforeningens tillitsvalgte, lønnen til sine medlemmer lokalt ute på virksomhetene.

Tannlegeforeningen har forventninger om reallønnsvekst for våre medlemmer, og forventer frie, reelle forhandlinger lokalt.

For første gang i et mellomoppgjør krevde Akademikerne helse lokale kollektive forhandlinger for alle medlemmene av Akademikerne helses foreninger.

Noen foreninger har tradisjon for å forhandle lønn for noen medlemsgrupper sentralt, men krever i år lokale forhandlinger for alle ansatte i sykehus.

Reallønnsvekst

Med en forventet prisvekst på 2,7 prosent i 2025, gir et oppgjør på 4,4 prosent en reallønnsvekst på over 1,5 prosent.

Medlemsundersøkelser

Tannlegeforeningen gjennomfører medlemsundersøkelser blant våre medlemmer i offentlig sektor hvert år. Vi spør blant annet tannlegen om;

Har du i løpet av det siste året vurdert å søke på en annen jobb/stilling?

Av de som har svart på undersøkelsen oppgir 46 % av de ansatte ved universitetene, og 59 % i Den offentlige tannhelsetjenesten at - ja, det har de - og utsikter til bedre lønn er viktigste årsak. Dette bør arbeidsgivere merke seg skal de klare å rekruttere og beholde tannlegene.