Trygdedekning av tannlegebehandling

Trygdedekning av tannlegebehandling

–Det er ikke like lett å følge med i regelverket om hvem som har krav på hva i henhold til lov om folketrygd. Opplysninger fra Pluss – Landsforeningen mot aids, om at en del av deres medlemmer møter tannleger som ikke har kjennskap til ordningen om at hiv-positive og aids-syke kan få bidrag til tannlegebehandling, gjorde at vi måtte forsøke å finne ut av dette.

Hiv-positive skal ha "full dekning"
Det viser seg at hiv/aids er føyet til i listen over diagnoser der det kan ytes bidrag til nødvendig forebyggende behandling. Hvis man sammenholder dette med NTFs håndbok side 256, skal det tilføyes et nytt fjerde "bombepunkt" (etter immunsuppressiv behandling). I disse tilfellene ytes full godtgjørelse (uavhengig av utgiftenes størrelse) for tannkirurgiske inngrep, konserverende tannbehandling og periodontittbehandling. Utgifter til eventuell protetisk behandling dekkes ikke.

Legg merke til at det er Takster i Den offentlige tannhelsetjenesten som legges til grunn for bidraget. Parentesen med "uavhengig av utgiftenes størrelse" som kanskje kan forlede en til å tro at vedkommende tannleges honorar legges til grunn, betyr bare at de kan få bidrag, selv om utgiftene er mindre enn 1 500 kroner. Dette har vært praktisert som en nedre grense for når man kan få bidrag. På den annen side er det foreløpig ikke forbudt for tannleger å ta egenandel, men det er viktig i disse tilfellene å informere pasienten om hvordan regelverket fungerer.

Kreft i munnhulen
I Håndboken står det nederst på side 255 at pasienter med kreft i munnhulen kan få utgifter til nødvendig tannlegehjelp, herunder forebyggende tannhelsetiltak, dekket fullt ut. Siden boken ble utgitt i 1998, er bestemmelsen utdypet i rundskriv fra Rikstrygdeverket med følgende:

Medlem med kreft i munnhulen og tilgrensende vev, hvor kreften eller dens behandling har ført til – eller mest sannsynlig vil føre til – vesentlig nedsatt tannhelse, kan få utgifter til nødvendig tannlegehjelp, herunder forebyggende tannhelsetiltak, dekket fullt ut.

Følgende diagnoser etter International Classification of Disease (ICD) – 10 systemet omfattes av ordningen. Diagnosen gjelder ondartet svulst:

I tillegg kommer kreft som har sin opprinnelse annet sted i kroppen, men som har spredd seg til munnhulen/kjevene, samt andre sjeldne krefttilstander som direkte påvirker munnhulen/kjevene.

Kreft andre steder i kroppen
Det kan også være mulig for pasienter med kreft uten spredning til munnhulen å få bidrag hvis behandlingen medfører problemer knyttet til munnhulen, men i disse tilfellene er det snakk om vanlig bidrag, det vil si 2/3 av det som overstiger 1 200 kroner. Da benyttes reglene knyttet til ervervede lidelser, se Håndboken side 255.

Oppdatert regelverk
På NTFs nettsted under trygdeytelser kan du etter hvert finne de reglene som til enhver tid er gjeldende. Vi skal gjøre det vi kan for å oppdatere dette kapitlet. Du kan imidlertid også gå rett inn på og lete deg fram mellom paragrafene.

Valg av tannrestaureringsmaterialer
Hittil har rådgivende tannleger stort sett bare akseptert amalgam i fyllinger bakenfor hjørnetann når trygden skal dekke utgiftene, helt eller delvis. Dette har skapt problemer for pasienter som har fått lagt komposittfyllinger, og NTF har hatt henvendelser fra tannleger som ikke har forstått begrunnelsen for et slikt avslag.

Siden Helsetilsynet nå kommer med en veileder* som inneholder retningslinjer for å redusere bruken av amalgam, har Rikstrygdeverket besluttet å ta utgangspunkt i veilederen og vil forutsette at tannleger "utfører sin behandling i henhold til gjeldende lover, regler og faglige retningslinjer (faglig forsvarlighet, faglig oppdatering, informert samtykke osv,) samt til de særlige krav den enkelte pasient stiller, slik disse avdekkes gjennom anamnese, undersøkelse, diagnose osv.".

I praksis betyr dette at de rådgivende tannlegene heretter ikke lenger vil gå inn på en detaljert vurdering av hvilke fyllingsmaterialer som blir benyttet for direkte teknikk på enkelttenner. Valg av materiale blir overlatt til behandlende tannlege.

Hvis tannlegen planlegger å benytte indirekte teknikk vil imidlertid rådgivende tannleger fortsatt "foreta en konkret faglig vurdering av hvorvidt slik behandling ut fra trygdens vurdering er nødvendig, faglig forsvarlig osv.".

* Helsetilsynets veiledere har vært på høring og vil bli sendt alle tannleger så snart de foreligger.

Sekretariatet