Hjertesykdommer og tannhelse hos barn

Per Rasmussen


Medfødt hjertefeil er en av de mest vanlige og alvorligste
utviklingsforstyrrelsene. Moderne behandlingsteknikker har imidlertid medført at de aller fleste av disse såkalte «hjertebarna» lever opp uten noe vesentlig funksjonshemning. Av særlig betydning for helse og tannhelse er det at de cyanotiske hjertefeilene nå korrigeres svært tidlig. Nyere undersøkelser viser
derfor at de påvirkninger man tidligere observerte på emalje, tannfrembrudd, karies og plakk, tannkjøtt og slimhinner hos hjertebarn, nå synes å være betydelig redusert.

Imidlertid eksisterer det fortsatt noen forhold ved sykdommen som gjør at hjertebarna er risikopasienter i tannhelsesammenheng: De har en øket mulighet for
å få infeksiøs endokarditt, de utgjør en større risiko under narkose og de kan ha øket blødningstendens.

Muligheten for infeksiøs endokarditt utgjør den største risikoen. Den kan utløses ved bakteriemi som ofte oppstår ved gingival/periodontal sykdom og ved endodontiske problemer, men også ved egenaktiviteter som tannbørsting og tygging. Tannbehandling kan også gi en forbigående bakteriemi, først og fremt ved subgingival scaling, tannuttrekking og operasjoner i munnhulen. Derfor vil effektiv profylakse mot karies og periodontal sykdom være avgjørende for slike pasienter. Første innkalling til tannhelsekontroll og -rådgivning bør skje ved 1,5–2 år, og kontrollene bør være minst halvårlige. Hvis pasienten må ha tannbehandling av risikofylt type, bør man kontakte kardiologen som tar avgjørelsen om hvorvidt endokardittprofylakse (antibiotika) skal brukes.

Nøkkelord: Barn; Medfødt sykdom; Tannbehandling