Leder Strategi for noe du kan stole på Vi lever i en tid med en nærmest ubegrenset tilgang til informasjon. Kunstig intelligens (KI) gir oss enda flere muligheter til å finne, sammenstille og formidle kunnskap. Vi er med på en fabelaktig utvikling, som også gjør én ting stadig viktigere: Å vite hva vi kan stole på. Les artikkel
Presidenten har ordet Tannlegene vet best Jeg følger min partikollega Kristin Clemet og det hun skriver med stor interesse. Den tidligere utdannings- og forskningsministeren har en god penn og klare meninger. Denne gangen er det skolepolitikk som står på agendaen, etter at norsk skole har falt på PISA-rankingen. Les artikkel
Originalartikkel Implantatprotetiske resultater hos sårbare pasientgrupper ved TkVestland Implantatretinerte tannerstatninger brukes i økende grad hos pasienter med sammensatte helseutfordringer som tilhører prioriterte grupper i den offentlige tannhelsetjenesten. Implantatbehandling er en kostbar og ressurskrevende behandlingsform som ofte utføres hos spesialist. De fleste studier hvor man rapporterer resultater fra behandling med tannimplantater, er imidlertid gjennomført på friske, voksne pasienter. Les artikkel
Originalartikkel Når nødvendig tannbehandling ikke er tilgjengelig Denne artikkelen er en normativ etisk analyse av begrepet «nødvendig tannbehandling» i den offentlige tannhelsetjenesten. Analysen tar utgangspunkt i et klinisk kasus der en ung voksen pasient med betydelige smerter gjentatte ganger ble avvist fra akutt behandling i offentlig tannhelsetjeneste, men fikk smertelindrende behandling i privat praksis. Ved hjelp av de fire medisinsk-etiske prinsippene – autonomi, ikke-skade, velgjørenhet og rettferdighet – analyseres det hvordan kapasitetsbegrensninger kan føre til at rettigheter ikke realiseres i praksis. Artikkelen viser hvordan slike situasjoner kan bidra til moralsk stress hos tannleger og utfordre forståelsen av profesjonelt ansvar og profesjonens samfunnskontrakt. Analysen synliggjør også hvordan kapasitetsbegrensninger og restriktive triagepraksiser kan bidra til en forskyvning av hvordan begrepet «nødvendig tannbehandling» operasjonaliseres i praksis, og dermed undergrave lovfestede rettigheter. Les artikkel
Oversiktsartikkel Fra fluorider til bioaktive forbindelser Gjennom livet utsettes tennene for kontinuerlige, mekaniske og kjemiske stimuli som kan medføre ulike former for slitasje, hvorav defekten ofte gjenspeiler etiologien. En spesifikk form for slitasje er dentale erosjoner, definert som en kjemisk og mekanisk prosess som resulterer i et kumulativt tap av tannvev, og som ikke er forårsaket av bakterier. I takt med endringer i livsstil og økt tilgjengelighet av syreholdige mat- og drikkevarer har forekomsten av dentale erosjoner endret seg gjennom det 19. og 20. århundre. I Norge i dag er kullsyreholdige og ikke-kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer de mest kjøpte produktene i dagligvarebutikker. En av konsekvensene er høy forekomst av dentale erosjoner hos unge. I det forebyggende arbeidet er det sentralt først å identifisere risikogrupper, deretter styrke beskyttende faktorer, og til slutt implementere tiltak som bevarer tannstrukturen. Tiltakene kan omfatte bruk av fluoridholdige eller bioaktive forbindelser med ulike virkningsmekanismer. Hensikten vil være å styrke gjenværende emalje og å bidra til et mer motstandsdyktig overflatelag. Slike beskyttende komponenter kan inngå i ulike munnpleieprodukter. I tillegg kan syreholdige produkter modifiseres for å redusere deres erosive potensial. På et overordnet nivå kan samfunnstiltak, økte avgifter på syreholdige drikkevarer samt styrking av befolkningens helsekompetanse bidra til å forebygge problemene. Les artikkel
Kasuistikk Pleomorft adenom i ganen – diagnostikk og behandling Pleomorft adenom, også kjent som benign blandet svulst, oppstår fra spyttkjertelvev og har sin opprinnelse i en kombinasjon av epiteliale (duktale) og myoepiteliale celler. Det er den vanligste spyttkjerteltumoren og sees både i de store og små spyttkjertlene. Disse presenteres ofte som langsomtvoksende, asymptomatiske hevelser, men de kan ved vekst gi lokale symptomer. Pleomorft adenom er noe vanligere hos kvinner enn hos menn og oppstår gjerne i 40–60-årsalderen. Vanligste lokalisasjon av pleomorft adenom i de små spyttkjertlene er gane og lepper. Standardbehandlingen for pleomorft adenom er kirurgisk fjerning av svulsten med kapsel for å redusere risikoen for residiv. I dette kasuset beskriver vi behandlingen av en 67-årig kvinne med et palatinalt pleomorft adenom. Under tilhelingen ble en tampongholder benyttet for å bedre hygiene, øke pasientens komfort og sikre god dekning av sårområdet. Dette var en ny fremgangsmåte i forhold til tidligere prosedyre ved Ålesund sykehus. Les artikkel
Aktuelt Fra lab til klinikk – nå skal tannhelsefagene lære sammen Når tannteknikerutdanningen flytter til Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, er målet mer enn å gi en liten profesjonsutdanning et nytt hjem. Tanntekniker-, tannlege- og tannpleierstudenter skal komme tettere på hverandre. Det kan endre hvordan fremtidens tannhelseteam samarbeider. Les artikkel
Kommentar og debatt Privatpraktiserende tannleger er fornøyde – men bekymret for fremtiden NTFs medlemsundersøkelse i privat sektor 2026 etterlater flere spørsmål. Les artikkel
Kommentar og debatt Vil en prisliste være nok? Diskusjonen de neste årene vil kanskje ikke først og fremst bare handle om hva tannbehandling koster, men mer om hvordan ressursbruken og kostnadene bak tannhelsetjenester kan beskrives. Les artikkel
Fra NTF NTF på det politiske dansegulvet Arendalsuka har på få år blitt en av de viktigste arenaene hvor politikk, organisasjoner, akademia, næringsliv og befolkningen kan møtes. For Den norske tannlegeforening (NTF) handler deltagelsen om å påvirke, lytte, lære og bygge relasjoner i en periode der utviklingen av norsk tannhelsetjeneste skjer i et tempo vi knapt har sett tidligere. Les artikkel
Fra NTF Den komplekse pasienten i sentrum på årets digitale fagdag Rundt 400 tannleger fra hele landet deltok på digital fagdag om hvordan komplekse pasientforløp kan håndteres, fra den første konsultasjonen til rehabilitering, vedlikehold og langtidsoppfølging. Les artikkel
Fra NTF Styrker en viktig støtteordning for tannleger Å være tannlege kan være krevende av mange årsaker. NTFs kollegahjelpsordning skal sikre at man ikke trenger å møte utfordringene alene. Les artikkel
Fra NTF Tydelige strukturelle endringer – halvparten av assistenttannlegene jobber i en investoreid kjede Les artikkel
Fra NTF Næringspolitisk forum 2026 SNU-leder Jon Arne Gangvik-Østgård ønsket velkommen og ledet et arrangement med interessante og aktuelle innlegg. Les artikkel
Fra NTF Tre naboland – tre veivalg De skandinaviske møtene har en egen verdi. Vi deler språk, historie og profesjon – og ofte også de samme grunnleggende utfordringene. Årets møte mellom ansatte tannleger i Norge, Sverige og Danmark viste samtidig at tannhelsetjenestene i de tre landene utvikler seg i ulike retninger. Nettopp derfor blir møtene viktige: De gir anledning til å forstå egne valg i lys av nabolandenes erfaringer, og til å se hvilke utviklingstrekk som er felles – selv når løsningene er forskjellige. Les artikkel
Fra NTF Spesifikke forsikringer for tannleger? Jeg kjenner flere som i senere tid har skadet hendene sine, og det har fått meg til å tenke at det også kan skje meg. Jeg vil forsikre meg best mulig og lurer på om det finnes tannlegespesifikke forsikringer? Les artikkel
Fra NTF Koronapandemien har mange senfølger I Den offentlige tannhelsetjenesten ser vi heldigvis sjelden at barn tidlig i tenårene kommer til akutt behandling med grav karies og behov for endobehandling. Nettopp derfor gjorde en students praksiserfaring fra siste studieår sterkt inntrykk: En tenåring, som ikke hadde uteblitt fra timer, men gått flere år uten å være på kontroll på grunn av etterslep og lange recall‑intervaller. Les artikkel
Fra NTF Forskning er ikke noe som skjer ved siden av tannlegeyrket Hva gjør en tannlege til en god tannlege? Kliniske ferdigheter, selvsagt, og gode kommunikasjonsevner, erfaring og faglig skjønn. I en tid hvor ny kunnskap publiseres i et stadig høyere tempo, er evnen til å forstå, vurdere og anvende forskning blitt en like viktig del av profesjonen. Les artikkel
Siste nytt sist Frå smørstrid til kjøttdebatt Kostråd har alltid skapt diskusjon. Debatt om norske kostråd er ikkje nytt. Ein ny studie viser at kostråda har vore diskuterte i over 100 år og har vore forma av både forsking, helseomsyn og matpolitikk, skriv Folkehelseinstituttet (FHI). Les artikkel
Siste nytt sist Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) i Nature MoBa gir et klarere bilde av hvordan gener påvirker livene våre, skriver Folkehelseinstituttet (FHI). Hva gjør at folk har ulik helse og trivsel? Noe av dette skyldes gener, men folk påvirkes også av de ulike familie- og miljøforholdene de lever i. Derfor er det viktig å finne ut hva som kommer fra genetikk, og hva som skyldes miljøet, når vi skal forstå menneskers utvikling. Les artikkel
Siste nytt sist Hedres for å løfte munnhelse inn i kreftomsorgen Munn- og halskreftforeningen er kåret til vinner av Den norske tannlegeforenings aller første Munnhelsepris. Prisen gis som en anerkjennelse av foreningens mangeårige arbeid med å synliggjøre betydningen av munnhelse for mennesker som rammes av kreft i munn-, hode- og halsområdet. Les artikkel
