Kan du stole på retningslinjene fra Helsedirektoratet?

Spørsmålet stilles i en leder i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 14, 2023 (1).

En vitenskapelig artikkel i samme nummer konkluderer med at flertallet av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer ikke er utarbeidet etter internasjonalt anerkjente standarder for troverdighet (2). Artikkelen av Langeland og medarbeidere undersøker i hvilken grad de nasjonale standardene for metodologisk utvikling av troverdige retningslinjer etterleves. En slik gjennomgang er ikke tidligere utført i Norge, og artikkelen avdekker alvorlige utfordringer knyttet til metodologisk kvalitet og at det ikke er tvil om at det er betydelig rom for forbedring.

En slik gjennomgang er nødvendig, gitt at Helsedirektoratet er den eneste myndigheten som har lovfestet mandat til å utvikle nasjonale faglige retningslinjer.

Helsetjenesten er avhengig av at de nasjonale retningslinjene er troverdige, av høy kvalitet og at de formidler beste praksis (3). Nasjonale faglige retningslinjer skal bidra til at helsetjenestene har god kvalitet, at man gjør riktige prioriteringer, løser samhandlingsutfordringer, tilbyr helhetlige pasientforløp samt reduserer uønsket variasjon i tjenestetilbudet.

Rådene og anbefalingene i en retningslinje skal være konkrete og støtte helsepersonell i å ta gode beslutninger.

Retningslinjene er ikke rettslig bindende, men faglig normerende for hva som anses å være god praksis på utgivelsestidspunktet. Dersom helsepersonell velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, skal dette dokumenteres og begrunnes i journal. Helsedirektoratet har derfor et stort ansvar når de skal lage faglige retningslinjer, og i ytterste konsekvens kan dette innebære en potensiell risiko for pasientsikkerheten.

Forfatterne påpeker at en retningslinje som ikke er utviklet i tråd med standarder for troverdige retningslinjer, likevel kan gi gode anbefalinger for klinisk praksis.