1. Orginalartikkelen

En retrospektiv studie med over 30 års observasjonstid ble utført i en norsk spesialistpraksis. Studien ble utført som kvalitets sikring av konvensjonell behandling av periodontitt for å kartlegge og om mulig forbedre behandlingen i denne praksisen.

Alle pasientene som ble henvist mellom 1986 og 1990 med stadiene III og IV periodontitt ble undersøkt og 103 pasienter ble fulgt opp i over 30 år. Resultatene viste at de fleste pasientene var stabile opp til 15-16 år med behandling. Deretter ble pasientpopulasjonen gradvis omdannet til en hovedgruppe (63%) som mistet veldig få tenner (1,1 tann), en mindre gruppe (18%) som mistet 4,8 tenner og en gruppe på 19% som mistet mange tenner (11,9) i løpet av denne 30 års perioden.

Artikkelen er publisert i Journal of Clinical Periodontology og kan leses open access (http://doi.org/10.1111/jcpe.13877)

2. Klinisk problemstilling

En rekke studier har vist at behandling av periodontitt resulterer i lavt tanntap. En livstidsbehandling strekker seg ofte over 30 år eller mer. Det er usikkert om tanntap kan holdes lavt for alle pasientene over en slik lang periode ettersom de fleste studiene er forholdsvis kortvarige. I tillegg er det viktig å finne ut om det er faktorer som kan brukes til å forutse tanntap i de pasientene som mister tenner. Det er viktig å forske videre på en tidlig identifisering av disse pasientene og hvilke tenner som går tapt for bedre å kunne planlegge og redusere komplikasjoner ved for eksempel protetiske behandling.

3. Beste kliniske praksis eller forståelse

Konvensjonell behandling av periodontitt består av en innledende fase der individuell kontroll av biofilm og mulige risikofaktorer vektlegges. Dette følges opp med ikke-kirurgisk behandling. Om dette ikke fører fram kan det være nødvendig med kirurgisk behandling for å få tilgang til dyptliggende biofilm og/eller tannsten. Periodontitt er en kronisk sykdom som krever livslang oppfølging i form av en strukturert vedlikeholdsbehandling.

4. Funn og relevans

Andre viktige funn i studien var at pasienter med diabetes, familiær disponering for periodontitt, tenner med dårlige prognoser og spesialistbehandling som startet i tidlig alder (<35 år) hadde større risiko for å miste mange tenner. I tillegg ble det observert en høyere andel av peri-implantitt hos pasienter med høyt tanntap.

I vedlikeholdsfasen er det viktig for klinikerne å både være klar over disse prognosefaktorene og å følge nøye med på forandringer som kan tyde på at den periodontale tilstanden ikke lenger er stabil og sette i gang re-behandling.