– Det er bare i Norge vi krangler om kostholdsrådene

Foto: Yay Images.

– Jeg skjønner ikke hvorfor, sier Rune Blomhoff, som ledet arbeidet med de nye nordiske kostrådene.

Forslag til nye kostråd kom i slutten av juni. Da var debatten allerede godt i gang, og den har ikke stilnet siden.

– Det ble rabalder i Norge. I Sverige diskuterte de dette bare i et par uker, mens det i Finland, Danmark, Island og de baltiske landene ikke ble diskusjon i det hele tatt, sier Rune Blomhoff til forskning.no.

– Det er en særnorsk debatt, mener han.

Professoren i ernæring fra Universitetet i Oslo ledet arbeidet som flere hundre forskere var med på. Oppdraget kom fra Nordisk ministerråd, og kostrådene ble lansert samtidig i alle åtte land.

De nye anbefalingene går ut på at vi skal spise mye grønnsaker, frukt, belgfrukter, poteter og fullkorn. Vi bør også spise mer nøtter og fisk, mens inntaket av melk, yoghurt, ost og hvitt kjøtt bør være moderat.

Vi skal spise så lite som mulig av mat med mye fett, salt og sukker og minst mulig bearbeidet kjøtt, som pølser, hamburgere og kjøttkaker. Vi bør ikke drikke alkohol. Og det som har vakt mest debatt: Nå bør vi ikke spise mer enn 350 gram rødt kjøtt i uka.

Reaksjonene ble heftige her i landet. Noen oppfatter rådene som en moralsk pekefinger, andre peker på det unorske i den anbefalte maten, mens andre igjen tviler på vitenskapen bak rådene.

På nyåret kommer Helsedirektoratet med nye, norske kostråd, basert på de nordiske.

Linda Granlund fra Helsedirektoratet understreket at kostrådene hverken er forskrift eller lov:

– Vi har 12 kostråd i dag, men de blir jo ikke fulgt av alle. Vi skulle ønske at flere spiste helt i tråd med kostrådene, for det ville vært bra for folkehelsen, samfunnskostnadene og for hver enkelt av oss. Men jeg kan ikke true noen til å følge dem.

– Dette er den beste kunnskapen om mat og helse, så får voksne folk velge selv, sa Granlund, som også avkrefter at bærekraft vil legges til grunn for de nye norske kostrådene.

At bærekraft blir diskutert i den nordiske rapporten, kan være årsaken til at debatten er blitt så heftig i Norge, mente redaktør Irene Halvorsen i Nationen på et møte under Arendalsuka, skriver forskning.no.