Immunsystemet i frisk slimhinne, oral lichen planus og oralt plateepitelkarsinom

Maren B. Solhaug

Foto: Fredrik Haugen Pedersen, Det odontologiske fakultet, UiO.

Maren B. Solhaug (f. 1983) er utdannet tannlege fra Universitetet i Oslo (2009). Doktorgradsarbeidet er utført som del av hennes dobbelt­kompetanseløp (ph.d. og oral patologi) ved det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hovedveileder for doktorgradsprosjeketet er Professor Espen Bækkevold ved Avdeling for patologi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet og Professor (nå Emeritus) Karl Schenck. Biveiledere er førsteamanuensis Tine M. Søland og Inger Johanne Schytte Blix.

E-post: m.b.solhaug@odont.uio.no

Maren B. Solhaug disputerte den 28.2.2023 for ph.d.-graden med avhandlingen «Studies on immunity and cancer in the human oral mucosa».

I den første delen av arbeidet karakteriserte Solhaug sammensetningen av antigenpresenterende celler (APCer) i frisk kinnslimhinne. APCer bearbeider og «presenterer» antigener for T-celler. Dersom funksjonen til slike celler feilreguleres, kan dette føre til kroniske betennelsessykdommer. Det er beskrevet flere forskjellige typer APCer i munnhulen, blant annet makrofager, dendrittiske celler og såkalte Langerhanske celler. Langerhanske celler danner et tett nettverk rett under overflaten av munnslimhinnen, og er sannsynligvis viktige for å fjerne invasive mikrober. I andre organer, som tarm og hud er det imidlertid funnet mange undergrupper av disse cellene, men det er ikke gjort tilsvarende detaljert karakteristikk av APCer i munnslimhinnen.

Ved å analysere genuttrykket i nesten 40 000 enkeltceller isolert fra kinnslimhinne fant Solhaug over 20 ulike typer APCer. Blant disse fant man fire ulike typer Langerhanske celler, som sannsynligvis har forskjellige funksjoner i den lokale immunreguleringen.

I den andre delen av prosjektet undersøkte Solhaug opprinnelsen til Langerhanske celler i vevsprøver fra kinnslimhinnen hos pasienter med sykdommen oral lichen planus (OLP). OLP er en kronisk betennelsestilstand i munnslimhinnene som rammer ca. 1 % av befolkningen, og dysregulering av APCer kan være en viktig etiologisk faktor. Sykdommen viser seg oftest som hvite og rødlige forandringer i kinnslimhinnen, og kan gi svie og smerter. Tidligere studier har vist et økt antall Langerhanske celler i OLP sammenlignet med normal slimhinne, men man vet ikke hvor disse cellene kommer fra. Ved bruk av immunfluorescens studerte Solhaug Langerhanske celler i biopsier fra kinnslimhinne hos friske pasienter og pasienter diagnostisert med OLP og fant at de Langerhanske cellene i OLP syntes å bli rekruttert fra dendrittiske celler i blodbanen.

I den tredje delen av arbeidet undersøkte Solhaug et pasientmateriale bestående av plateepitelkarsinomer, den vanligste kreftformen i munnhulen som har en dårlig prognose. Her er det ofte betennelse i tumorvevet. Det er et stort behov for gode prognostiske markører for denne kreftformen slik at man kan skille ut pasientgrupper med ulik prognose. Uttrykket av Krüppel-like factor 4 (KLF4) proteinet i tumorceller er vist å ha prognostisk verdi i flere kreftformer. Derimot er den prognostiske verdien av KLF4 i orale plateepitelkarsinomer uviss. Formålet var derfor å undersøke den prognostiske verdien av KLF4-uttrykk og grad av betennelse i orale plateepitelkarsinomer fra tunge (fra NOROC-studien, 2005-2009). Resultatene viste at pasienter med høyt KLF4-uttrykk i tumorcellene kombinert med mange betennelsesceller i tumorvevet hadde signifikant bedre prognose (5-års overlevelse var 88 %) enn pasienter som ikke hadde denne kombinasjonen (49 %). Kombinasjonen av høyt KLF4-uttrykk og mye betennelse i tumorvevet er derfor en lovende prognostisk markør for pasienter med tungekreft.

Samlet bidrar resultatene i avhandlingen til økt forståelse av munnslimhinnens immunforsvar ved friske forhold samt ved sykdommene OLP og plateepitelkarsinom i tunge, og kan på sikt bidra til målrettet behandling og oppfølging av disse sykdommene.