Tilbakeblikk

1923

Hvor mange tannleger trenger vi?

«Odontologiforeningen har tilskrevet Kirke- og Undervisningsdepartementet med indtrængende henstilling om ikke at tildele tandlæger som er utdannet i utlandet licentia practicandi før de har underkastet sig den fuldstændige teoretiske og praktiske eksamen ved Statens Tandlægeinstitut. Samtidig refererte sekretæren en skrivelse der 8/1-23 var indløpet fra stud.med.dent. Olsen i Kiel. Heri oplyses om, at der i Tyskland for tiden studerer 86 nordmænd til tandlæger. Denne oplysning sender han i anledning av den paa generalforsamlingen 1922 vedtatte resolution til Stortinget om oprettelse av et nyt tandlægeinstitut eller utvidelse av det gamle. Han mener at den nuværende tandlægenød kun er av forbigaaende art, og at de i Tyskland uteksaminerte tandlæger skulde mer end dække behovet.»

Fra hovedstyrets forhandlinger, Tidende nr. 3, februar 1923

1973

Lokalanestesi og gutters selvfølelse

I lang tid har jeg, ved behandling av barn, latt barnet velge om det vil ha lokalanestesi eller ikke. Det overveiende flertall har valgt lokalanestesi og behandlingen har forløpt til alles tilfredshet. Alle disse barn har fått prøve begge alternativene og de fleste har blitt stående ved det første.

Mange barn, særlig gutter, er imidlertid svært oppsatt på å vise overfor tannlegen at de er i stand til å tolerere tannbehandlingen uansett smerter. En kan se svetten perle på pannen på disse. Men er en slik mannjevning nødvendig for å styrke pasientens selvfølelse? Kanskje er dette et uttrykk for engstelse for mindreverdighet – mindre tøff. Var det ikke bedre at tannlegen fikk pasienten bort fra denne tøffe selvpining? Jeg har i så fall liten tro på at det ville ha svekket pasientens selvfølelse.

Fra debattinnlegget «Småbarn, brekninger og lokalanestesi», Tidende nr. 2, februar 1973

2013

Felles pasientjournal

«Regjeringen fastsatte 9. november 2012 en ny forskrift som åpner for at alle som behandler samme pasient i et etablert fellesskap kan bruke en felles pasientjournal for pasienten.

Dette er et gjennombrudd i norsk politisk sammenheng, der tilgang på tvers av ulike juridiske enheter har vært en stor bremsekloss for bedre helsetjenester. Selv om forskriften bare åpner for et begrenset antall tilfeller, er det et skritt i en ny retning.

– Denne forskriften gjør det enklere for både helsepersonell og pasient ved at det nå blir en felles journal, i stedet for flere. Dette øker pasientsikkerheten og gjør samtidig at behandlingen blir mer effektiv. Den kan også gjøre samarbeidet mellom privat og offentlig enklere, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding i november 2012.»

Fra Tidende nr. 2, februar 2013