Gode resultater i arbeidet mot antibiotikaresistens i Norge
Den norske helsetjenesten og befolkningen har gjort en god jobb i arbeidet mot antibiotikaresistens i Norge, skriver Helsedirektoratet 31. januar, i forbindelse med publiseringen av en rapport som oppsummerer måloppnåelse og status for tiltakene i regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens i norsk helsetjeneste
Alt i alt vurderes måloppnåelsen som god, og hovedparten av tiltakene i handlingsplanen var vellykket.
– Fortsatt er antibiotikaresistens et begrenset problem i Norge. Nå er det viktig å opprettholde den gunstige situasjonen. Det vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet og helhetlig innsats også fremover, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Målet om 30 prosent redusert bruk av antibiotika i samfunnet ble nådd i 2020 og 2021. Norge er blant landene i Europa som bruker minst antibiotika, og sykdomsbyrden knyttet til antibiotikaresistens er fortsatt lav i Norge sammenlignet med de fleste andre land.
Blant de viktigste tiltakene i handlingsplanen har vært opplærings- og kvalitetsforbedringsprogrammer rettet mot leger og annet helsepersonell som er involvert i antibiotikabehandling.
Det har også vært informasjonskampanjer rettet mot befolkningen. Den norske befolkningen har generelt god kunnskap om antibiotika. En spørreundersøkelse fra 2018 utført av Opinion på oppdrag for Helsedirektoratet viste at åtte av ti vet at antibiotika er en medisin mot bakterier, og ni av ti mener at legen bør være restriktiv med å skrive ut antibiotika til pasienter som ikke trenger det.
Målsetningene i handlingsplanen var primært knyttet til reduksjon av unødvendig antibiotikabruk, og her har vi gjort store fremskritt.
– I tiden fremover blir det minst like viktig å ha oppmerksomhet på riktigst mulig valg av antibiotikakur, men fortsatt kun der det virkelig er nødvendig, sier Guldvog.