Pedagogisk kartleggingsundersøkelse
Prosjektmedarbeider, NTF
Utdanningssjef, NTF
For ett år siden hadde vi en sak i Tidende om NTFs storsatsning på kurs- og etterutdanningstilbud. Det omtalte prosjektet skulle også gjennomføre en pedagogisk kartleggingsundersøkelse med hensikt å profesjonalisere kursutviklingsarbeid og etterutdanningstilbudet. Hvordan gikk det egentlig med denne undersøkelsen? Denne artikkelen vil gi deg en oppdatering på prosjektet.
Bakgrunn
En av NTFs sentrale oppgaver er å tilby kompetanseheving gjennom sitt etterutdanningstilbud. I den sammeheng er det viktig å være bevisst målgruppens behov og ønsker for å levere et tilpasset tilbud. Forrige medlemsundersøkelse i forbindelse med etterutdanning ble gjort for en god del år siden og mye har endret seg. Blant annet har vi vært gjennom en pandemi som har påtvunget oss digitale løsninger og nye perspektiver på hverdagen. Den pedagogiske kartleggingsundersøkelsen var en måte å få innblikk i medlemmenes vaner, tilfredshet, deltakelse, utfordringer, behov og ønsker om etterutdanning. Siden undersøkelsen ble sendt ut våren 2022, har resultatene lagt grunnlaget for en grundig evaluering av NTFs samlede kursportefølje med vekt på pedagogikk og metodikk. Både Høgskolen i Innlandet (HINN) ved Senter for livslang læring og Østlandsforskning (ØF) har bidratt til prosjektet. Med innsikten i medlemmenes behov og ønsker kan nye kursformer og TSE-moduler utvikles.
Resultater
Representativitet
Totalt 1 508 medlemmer besvarte undersøkelsen. Dette utvalget ble fordelt basert på utdanningssted, år i yrket, spesialisering, geografi, sektortilhørighet (offentlig eller privat), og arbeidsfellesskap. For å vurdere hvorvidt utvalget var representativt for medlemspopulasjonen ble variablene sektor, utdanningssted, år i yrket, eventuelt spesialitet, og geografi sammenlignet. Basert på variablene, viste utvalget seg å være tilnærmet identisk med populasjonens. Utvalget ble derfor behandlet som å være representativt for hele populasjonen.
Demografi
Flesteparten av medlemmene var utdannet i Oslo (42 %), deretter Bergen (28 %), utlandet (23 %) og Tromsø (7 %). Oslo var også den lokalforeningen som var sterkest representert med 21 %. Medlemmer i privat sektor sto for 67 % av utvalget. Spesialistene utgjorde 13 % av utvalget, hvor kjeveortopedi var den dominerende spesialiteten (32 %). Medlemmene flest hadde vært yrkesaktive i 10–19 år (30 %).
Deltakelse på etterutdanning
Undersøkelsen hadde særskilt oppmerksomhet på nettkurs og TSE. Våren 2022 hadde 80 % av utvalget deltatt på nettkurs, og 55 % på TSE. Strålevern og smittevern var de to mest besøkte kursene (henholdsvis 81 % og 72 %). Av TSE-modulene hadde endodonti (52 %) og periodontale sykdommer (39 %) høyest deltakelse av dagens aktive moduler. Sannsynligheten for deltakelse på nettkurs og TSE sank med antall år tannlegen hadde i yrkeslivet.
Tilfredshet og ønsker
Samlet sett svarte medlemmene at de var fornøyde med nettkursene. Andelen som svarer at de er fornøyde eller veldig fornøyde, varierer mellom 49–74 %. Få oppga at de var misfornøyde eller veldig misfornøyde (1–7 %), men en relativt stor andel forholdt seg nøytrale.
Ved spørsmål om ønskede fagområder og kursformater, fordelte det seg slik (tabell 1).
|
Nettkurs (prosent av casene) |
TSE (prosent av casene) |
Praktisk kurs (prosent av casene) |
Fysisk forelesning (prosent av casene) |
||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Bio-materialer |
84 % |
Endodonti |
33 % |
Endodonti |
60 % |
Interdis. kasustikker |
58 % |
Farmakologi |
80 % |
Oral kirurgi og oral med. |
33 % |
Implantologi |
55 % |
Oral kirurgi og oral med. |
55 % |
Radiologi |
74 % |
Protetikk |
32 % |
Oral kirurgi og oral med. |
53 % |
Oral patologi |
51 % |
Pedagogisk tilrettelegging
Det kunne ikke konkluderes hvorvidt medlemmene flest ønsket kurs med fysisk oppmøte, nettbasert deltakelse eller hybridløsning. En ikke statistisk signifikant majoritet av deltakerne foretrakk derimot fysisk deltakelse (64 % var noe enige eller helt enige).
De ble også spurt om foretrukne læringsaktiviteter, der man rangerte hvor godt 12 ulike aktiviteter passet vedkommende. Læringsaktiviteten som passet flest var å se eller høre forelesningsopptak (66–67 %) og digital demonstrasjon av kliniske ferdigheter (74 %). I den andre enden av skalaen, oppga 31 % at gruppearbeid ikke passet. Samtidig var ikke dette i overveldende flertall, da 30 % oppga at dette var en læringsaktivitet som passet dem.
Veien videre
Undersøkelsen har gitt verdifull informasjon, også utover det presentert i denne artikkelen. Foruten å bekrefte antakelser, har den også bydd på interessante sammenhenger og anvendelige funn. Det som derimot er viktig å understreke er at mens undersøkelsen kan indikere enkelte pedagogiske fellestrekk og faglige ønsker, illustrerer den også hvor heterogen medlemspopulasjonen er. Dette fører til at utviklingen av fremtidige kurs må planlegges nøye for å imøtekomme tannleger i ulike steg av karrieren, og deres behov uansett geografi. Prosjektet har ellers bidratt til en profesjonalisering av kursutviklingsarbeidet, som deltakerne av årets Forum for etterutdanning vil få en smakebit av. I tillegg utvikles en ny TSE-modul og et nettkurs.