Studentforskerprisen 2023:

Plastavfall ved odontologisk universitetsklinikk i et miljøperspektiv

Studentforskerprisen gikk til Margit Hågå (t.v.) og Ragnhild Krage fra UiB.

Tekst:
AsbjørnJokstad 
Foto:
TonjeCamacho 

En imponert jury berømmet alle deltakerne i studentforskerprisen 2023 for en strålende innsats og for deres forskningsarbeid. De seks vinnerposterne fra de tre lærestedene i Norge, som ble presentert under NTFs landsmøte, inneholdt alle inspirerende bilder og illustrasjoner, og ryddige resultater. Videre demonstrerte våre nye tannlegekolleger god selvstendighet i dialog med juryen og genererte spennende diskusjoner.

Juryen endte til slutt med å utpeke Margit Hågå og Ragnhild Krage, fra Det medisinske fakultet i Bergen, som vinnere av studentforskerprisen 2023. Deres veiledere i arbeidet har vært Mihaela Roxana Cimpan og Nils Roar Gjerdet.

Målet med arbeidet var å kartlegge avfallet produsert i samband med pasientbehandling utført av tannlegestudenter ved Universitet i Bergen. Hensikten var å kunne reise en diskusjon om plastforbruket i tannhelsetjenesten. En gjentagende formulering i masteroppgaven er at under pandemien skjøt forbruket av personlig utstyr til værs, men i etterdønningene av pandemien virker det som strengere smittevernrutiner er blitt med videre i daglig klinisk praksis. Spissformulert kan det stilles spørsmål om smittevern er blitt viktigere enn miljøvern?

Studien ble betegnet av juryen som genial, tidsriktig og relevant. Funnene var overraskende og generaliserbare til både lokale og generelle forhold. De to kandidatene hadde demonstrert en spennende faglig nysgjerrighet. I sum, tannlegene vet at vi produserer mye avfall, men hvem kunne vel forestille seg at mengden av plastavfall var så stor!?

Ved fagseksjonene protetikk, endodonti, kariologi og periodontologi utgjorde plastholdig avfall 92 % av alt avfallet. Til sammen 53 avfallssekker med gjennomsnittlig vekt på cirka 350 gram, inneholdt i snitt 76 avfallsartikler per pasientbehandling. Oppdekkingsutstyr og personlig smittevernutstyr utgjorde hoveddelen av avfallet, og inngikk i hver behandlingsprosedyre. På tvers av seksjonene ble det brukt i snitt 21 engangshansker og fire plastkopper per behandling.

I selve masteroppgaven presenterer Margit Hågå og Ragnhild Krage en mengde resultater langt utover dataene som ble presentert på posteren under landsmøtet. Posteren under landsmøtet kunne lett vært supplert med to ekstra postere som ville komplettert funnene, og presentert tankevekkende informasjon om konsekvensene av et enormt høyt forbruk av plast i klinisk odontologi og samfunnet ellers. Kolleger som ønsker å bidra med å redusere det økologiske fotavtrykket som tannhelsepersonell etterlater seg bør lese hele masteroppgaven her:

https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3054039/Plastavfall-ved-Odontologisk-universitetsklinikk-i-et-milj-perspektiv---Krage---H-g-.pdf?