God livskvalitet og munnhelse hos ROP-pasienter – ønskelig, men vanskelig å oppnå?

Kollega Kristoffer Øvstetun fra Bergen supplerte foredraget med egne erfaringer og observasjoner i samband med ROP-pasienter med munnhelseproblemer. Utfordringene kan være mange, som å møte opp til avtalt konsultasjonstime, omforent enighet om krav til egeninnsats før, under og etter behandling, og samarbeid og kommunikasjon rundt vedlikehold av god tannhelse.

Mellingsen presenterte konkrete råd om hvordan man i praksis kan håndtere disse og andre utfordringer. Hun forklarte også hvorfor mange pasienter med rusmiddelavhengighet har vanskeligheter med å mestre alminnelige situasjoner og hendelser i samband med en behandling. Seks bakenforliggende aspekter bør respekteres. Den første, at «behandlingen» har startet lenge før pasienten er i klinikken. Det dreier seg om individer som har akkumulert mye negativ livserfaring, inkludert trakassering, tillitsbrudd og overtramp. Frustrasjonstoleransen kan være lav og likeså impulskontrollen. Det neste er at i vårt moderne samfunn er dårlige, stygge eller manglende tenner stigmatiserende – det er rimelig å anta at mange ROP-pasienter kjenner til at en kort vei til utenforskap er å smile bredt til de som man møter.

I en klinisk setting er det flere momenter. Bruk ekstra tid til kommunikasjonen i klinikken for å forebygge misforståelser og utvis empati. Identifiser hvilke behandlingsmål som pasienter ønsker, men husk å påpeke at ikke all behandling pasienten ønsker er biologisk forsvarlig eller gjennomførbar. Vær også oppmerksom på mengde og vanskelighetsgrad på informasjonen som blir gitt. ROP-pasienter vet ofte selv at de har en risikabel livssituasjon og daglig best mulig munnhygiene er sannsynligvis ikke det som bekymrer dem mest.

En prisverdig detalj er at Sonja Mellingsen, i likhet med mange andre helsefagarbeider utenfor odontologi, snakker primært om munnhelse. Hvorfor gjør ikke tannleger det samme? Under årets landsmøteåpning var det faktisk bare én person som brukte beskrivelsen «munn- og tannhelse». Det var ikke engang en tannlege, men en statsråd. Det kunne kanskje være en idé at alle innen tannhelsetjenesten kan begynne å venne seg til å bruke de to ordene samtidig siden det er det vi i praksis undersøker og behandler daglig. Vi kan jo eksempelvis bruke 30 sekunder i speilet hver morgen til uttrykket vil falle naturlig i vår dagligtale.