Kunstig intelligens (KI) i odontologien

De 120 000 deltakerne på årets IDS Internationale Dental-Schau i Köln, verdens største dentalmesse, kunne ikke unngå å legge merke til det store antallet nye bedrifter som satser stort på å tilby KI-tjenester for tannhelsesektoren.

Tekst:
AsbjørnJokstad 
Foto:
TonjeCamacho 

Helga Brøgger, lege og seniorforsker hos Det norske Veritas (DNV) oppsummerte status for kunsting intelligens (KI) i Norge og kom med tenkte eksempler på bruk av KI i klinisk odontologi.

Den internasjonale kreativiteten er stor, og markedsføringen er aggressiv. Det var derfor helt betimelig at Helga Brøgger, lege og seniorforsker i Det norske veritas (DNV), kunne presentere en kort oppsummering om hvordan vi bør forholde oss til utviklingen her i Norge, på NTFs landsmøte.

Brøgger beskrev etiske retningslinjer for pålitelig kunstig intelligens, som en ekspertgruppe innen EU har forfattet. Sentrale aspekter ved pålitelig kunstig intelligens-verktøy skal tilfredsstille krav til 1) menneskelig utførelse og kontroll; 2) teknisk robusthet og sikkerhet; 3) overholdelse av personvern; 4) gjennomsiktighet; 5) inkludering, mangfold og likebehandling; 6) miljø- og samfunnsmessig velferd og 7) ansvarlighet. Rapporten ligger åpent tilgjengelig: https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/library/ethics-guidelines-trustworthy-ai.

Helga Brøgger kom videre med tenkte eksempler på bruk av KI i klinisk odontologi. For eksempel innen klinisk odontologisk praksis kan det være ønske om et diagnostisk hjelpemiddel innen billedanalyse, bedre kvalitetssikring av klinisk virksomhet, eller som en støttefunksjon i klinisk beslutningsvalg. Brøgger forklarte hvorfor det må etableres en god internkontroll for å verifisere at KI-produktet fungerer etter hensikten, samt gode styringsverktøy og -systemer. Til slutt, man må utføre en metodevurdering, for uansett valg av KI-teknologi er det aldri en maskin som har et juridisk ansvar for en forsvarlig pasientbehandling – det er alltid klinikeren. Klinikeren bør derfor etterlyse og bli forklart hvordan dataalgoritmene er bygget opp og ikke minst på hvilke data, for å bedømme om pasientdemografi som KI-algoritmene bygger på samsvarer med egne pasienter. Det er en gryende annerkjennelse at mange KI-verktøy innen ulike helseprofesjoner ikke tilfredsstiller kravene spesifisert i nevnte EU-rapport, med uheldige følger. Les f.eks. https://doi.org/10.1038/s41591-023-02608-w.

KI-verktøy har i de siste fem årene vunnet innpass på mange fagområder, for noen til glede og for andre til bekymring. Problemstillinger innen helsesektoren er nylig presentert i en velskrevet artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening: (https://doi.org/10.4045/tidsskr.23.0443). Merk også at innen klinisk odontologi kan KI-verktøy være omfattet av regelverk om medisinsk utstyr. Det avhenger av tiltenkt bruk. Se: https://www.legemiddelverket.no/medisinsk-utstyr/veiledning-og-regelverk/produktspesifikke-veiledere/medisinsk-utstyr-og-kunstig-intelligens

For en gammel lærer i biostatistikk er det gledelig å konstatere at de av våre kolleger som sannsynligvis har best forutsetninger for å kunne forstå hva kunstig intelligens bygger på er spesialist- og forskningskandidatene som ble pålagt å bestå en eksamen i statistikk i core curriculum. Det er bare for dere å slå opp i de gamle forelesningsnotatene deres og repetere hvordan de uavhengige og avhengige variabler henger sammen i multivariat regresjon. En diskusjon om hvilket av de to uttrykkene «statistisk regresjon» eller «kunstig intelligens» som virker mest skremmende er vel en annen diskusjon.