Ferie, og frihet

Ellen Beate Dyvi

Ansvarlig redaktør

Foto: Kristin Witberg.

De fleste av oss skal ha sommerferie nå, og har lagt planer for hvor vi skal reise og tilbringe dager og uker uten de vanlige gjøremålene.

Det eneste problemet kan være at vi mangler pass, og kanskje må endre noen planer på grunn av situasjonen med lang ventetid på akkurat det. Det kommer vi over. Det er ikke det verste som kan skje. Samtidig er det god grunn til at vi stiller de kritiske spørsmålene vi gjør til myndighetene som håndterer disse tingene. Sånn har vi det her. Vi har tillit til at de som er gitt en oppgave løser den på best mulig måte, og vil ha svar når ting ikke fungerer.

Tidendes sommernummer inneholder flere saker om tannleger som har opplevd krig og flukt på ulike måter.

Dere skjønner kanskje at jeg tenker på andre som ikke er i den samme heldige situasjonen. Folk som har større bekymringer enn et reisedokument som lar vente på seg.

Tidendes sommernummer i år inneholder flere saker om tannleger som har opplevd krig og flukt på ulike måter. Før – og nå.

En ukrainer var allerede bosatt her da fødelandet ble invadert. Han syntes det var vanskelig å sitte stille, og dro av gårde for å hente ukrainske flyktninger til Norge.

En annen, som er oppvokst i en palestinsk flyktningeleir i Syria, kom syklende over grensen til Norge for seks år siden, som flyktning. Han er blitt norsk, og har valgt et annet yrke enn tannlege etter at han kom hit. For en som kommer fra en tilværelse uten ytrings- og pressefrihet oppleves det nå som enda mer meningsfullt å kunne jobbe med journalistikk.

Det er godt å leve i fred og frihet. Og vi blir klar over det nå, mer enn før, virker det som. Det skrives og sies mye om det. Særlig ble det fremhevet rundt feiringen av grunnlovsdagen 17. mai. At når krigen kommer så nær, blir vi mer berørt – og mer takknemlige. Det er fint å bli berørt og takknemlig, og det er kanskje ikke fullt så fint at vi ikke er blitt det før. Uten å moralisere over dette, altså. Det er som det er. Nærmest en naturlov. Vi berøres mest av det som er nært.

Og det er kommet nærmere. Ting vi ikke er vant til. At nye demokratier, geografisk eller kulturelt litt lenger borte, ikke får det helt til, er ikke så uvanlig. Men at et stabilt demokrati som USA skal være truet blir ganske skummelt.

Den svenske filosofen Åsa Wikforss har skrevet bokenDärför demokrati, der hun peker på grunnen til at demokratiet er sårbart, også i de skandinaviske landene – og også hvorfor det er det beste vi har: forutsatt et godt skolesystem som gir mulighet for en mest mulig opplyst befolkning som kan orientere seg og ta valg om hva som skal være samfunnets mål, basert på informasjon fra frie uavhengige forskere og en fri uavhengig presse. Populistiske politiske ledere med kunnskapsforakt, som stoler mer på egen magefølelse og maner til mistillit til fagfolk og seriøse medier er ikke ­heldig. For å si det mildt. Trump er et godt eks­empel, likeledes klimasaken.

Hvis noen hadde spurt meg om tips til lesestoff i sommer ville Wikforss helt klart vært et av mine forslag.

I årets sommerutgave av Tidende får vi andre gode forslag fra medlemmer av styret i NTF Student.

Og vi har annet sommerstoff, som vi pleier.

Redaksjonen ønsker Tidendes lesere en god sommer. Reis dit du vil, og kan. Og les det du vil.

Vi er tilbake i august med en ny ordinær Tidende-utgave, med forskningsbasert fagstoff, og andre saker fra redaksjonen i et av landets eldste tidsskrift.