Reklamasjoner – er det praksisen eller den ansatte tannlegen som har ansvaret?
Juridisk rådgiver i NTF
I samarbeidsavtaler mellom selvstendig næringsdrivende tannleger er reklamasjonsansvaret en del av avtalen mellom partene. Der en tannlege er ansatt som arbeidstaker i privat praksis, vil det normalt være arbeidsgiver som er ansvarlig for reklamasjoner i kraft av arbeidsgiveransvaret.
Arbeidsgiveransvaret fremgår av skadeserstatningsloven (skl) § 2-1. Bestemmelsen lyder:
Arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker.
1. Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.
Arbeidsgiveransvaret dekker både forsettlige og uaktsomme handlinger, og det er vanskelig å se for seg reklamasjonssaker som virksomheten ikke vil være ansvarlig for overfor pasienten. Dette arbeidsgiveransvaret er det ikke mulig å avtale seg bort ifra.
Forholdet til Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
Det følger av skl § 2-1 4 fjerde ledd at ved pasientskadeerstatning gjelder pasientskadeloven. Dette betyr at NPE vil dekke skader som kommer inn under ordningen. I praksis innebærer det at arbeidsgiver vil være ansvarlig for reklamasjoner under 10 000 kroner.
Det er et klart arbeidsgiveransvar å sørge for at årsverket til tannlegene er meldt inn til NPE, og at det er betalt tilskudd. Dersom det ikke er betalt tilskudd vil NPE kunne rette et regresskrav mot virksomheten, som vil kunne omfatte både saksbehandlingskostnader og den erstatning som er utbetalt til pasienten.
Direktesøksmål
Ved direktesøksmål vil pasienten kunne velge om kravet skal rettes mot klinikken/arbeidsgiver eller mot behandlende tannlege/arbeidstaker.
Dersom kravet er rettet mot den ansatte vil klinikken på grunn av arbeidsgiveransvaret likevel være ansvarlig. Det følger av skl§ 2-3 nr. 2 at «Arbeidstaker som selv erstatter skaden, kan kreve tilbake det arbeidsgiveren bør bære etter nr. 1.»
Er det klinikken eller den ansatte tannlegen som er ansvarlig overfor Helfo?
Her er det vanskelig å gi et klart svar. Helfo vil trolig rette sitt tilbakebetalingskrav mot den enkelte ansatte tannlege som har sendt inn refusjonskravet. Hvorvidt dette vil være noe som kommer inn under arbeidsgiveransvaret vil måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Helfo har lovhjemmel til å rette kravet mot den som har fått pengene utbetalt, men denne hjemmelen benyttes ikke etter det NTF er kjent med.
Dersom feil bruk av refusjonstakstene skyldes arbeidsgivers forhold, kan det tenkes at arbeidstaker kan rette et regresskrav mot arbeidsgiver etterpå. Vi har blant annet sett eksempler på at klinikken/arbeidsgiver har benyttet ansatt tannleges buy-pass kort til å sende inn refusjonskrav for behandling utført av andre tannleger mens den ansatte har vært sykmeldt og i permisjon. Tilbakebetalingskravet er da rettet mot den ansatte, men arbeidsgiver har like fullt et ansvar. Dersom de ansatte har fått pålegg om å bruke refusjonsregelverket på en bestemt måte så vil dette kunne medføre et arbeidsgiveransvar.