Leder Takk for hjelpen – og vi må hjelpe dem som trenger det I dagene mellom 21. og 29. mars ble flere av våre lesere oppringt, etter å ha blitt trukket ut til å delta i Tidendes leserundersøkelse 2022. Markedsundersøkelsesbyrået Signifikans har utarbeidet leserundersøkelsen i samarbeid med Tidende, basert på tidligere gjennomførte undersøkelser, og Norstat gjennomførte ringerunden og intervjuene. Les artikkel
Presidenten har ordet Munnhelse i et utvidet helseperspektiv Verden kommer stadig nærmere vår del av verden, vårt liv og vårt yrkesliv. Krigen i Ukraina har tydeliggjort behovet for samarbeid og allianser, og behovet for at vi strekker ut en hånd for å hjelpe. Dette behovet er ikke nytt, men det er økende. Flyktninger kommer fra mange områder i verden, og selv om det ikke skrives mye om de andre landene i mediene, så er de ikke glemt. Helse- og omsorgstjenesten i Norge arbeider hardt for å ivareta disse menneskene på best mulig måte. I dette har hele tannhelsetjenesten en viktig rolle. Mange av flyktningene kommer fra land som har dårligere munnhelse enn det vi er vant til i Norge. Kariesproblemer, munnhulesykdommer, uoppdagede helseplager, liten eller ingen tidligere erfaring hos munnhelsepersonell, manglende opplæring i egenomsorg av tenner og språkproblemer gir faglige utfordringer og behov for faglig utvikling og etterutdanning. Min erfaring er at nå mobiliserer også tannlegene og alle aktørene innen tannhelsetjenesten. Vi strekker oss litt lenger. Det blir jeg stolt av å se. Vi er en viktig del av helsevesenet! Les artikkel
Vitenskapelig artikkel Munnhelse i sykehjem – en undersøkelse gjort i Akershus Få undersøkelser belyser orale tilstander hos beboere i norske sykehjem. Denne undersøkelsen ble gjort i 2018/2019 sammen med Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) i Akershus. Et egenutviklet, nettbasert registreringsskjema ble brukt til registreringer. Ti tilfeldig utvalgte beboere ved 36 av Akershus sykehjem ble klinisk undersøkt på sykehjemmene der de bodde. Totalt 357 beboere ble undersøkt, hvorav 70% var kvinner og 30% menn. 80% var over 75 år. Tannsett med funksjonelle tenner fra og med 2. premolarer i begge kjever ble registrert hos 32,5 % av beboerne. Resten manglet eller hadde flere enn en dysfunksjonell tann, mens få manglet mer enn 5 - 6 funksjonelle tenner i nevnte tannrekker. Få hadde helproteser eller implantater. Munnhygienen var utilstrekkelig, mens de gingivale konsekvenser av dette var små. Undersøkelsesforholdene gjorde det umulig å diagnostisere karies, med unntak av grave lesjoner. Smerter, uprovoserte og provoserte, ble funnet hos i underkant av 25% av beboerne. Det viktigste funnet var manglende samsvar mellom mengde plakk hos beboerne og gingivale- og slimhinnelidelser, og at arbeidsforholdene for tannhelsepersonellet var utfordrende. Les artikkel
Vitenskapelig artikkel Hypersementose og endodontiske implikasjoner Hypersementose er forbundet med lokale og systemiske faktorer, men etiologien er ikke godt kartlagt. Vanskeligheter med å bedømme røntgenologisk tykkelse på sementlaget ved hypersementose, vil direkte kunne påvirke beslutning om renselengde og apikalavstand. Endodontisk behandling av hele kanalens lengde blir dermed utfordret. Tenner med hypersementose viser seg å ha varierende grad av forsnevringer i kanalsystemet, apikale resorpsjoner, samt irregulariteter og kompliserte forgreninger i apikalområdet. Rotsementen er også utsatt for bakteriell vekst på grunn av et omfattende nettverk av lakuner, og tenner med hypersementose kan derfor være mer resistente mot endodontisk behandling. Det er lite tilgjengelig informasjon om forekomst av endodontisk sykdom og behandlingsresultat på tenner med hypersementose. Denne artikkelen gir en oversikt over temaet hypersementose, og belyser endodontiske problemstillinger knyttet til dette. Les artikkel
Kasuistikk Tidlig kroneterapi utført hos ungdommer med alvorlig amelogenesis imperfecta forbedrer livsutfoldelsen Amelogenesis Imperfecta (AI) skyldes en sjelden genetisk defekt som påvirker emaljedannelsen . Selv om AI opptrer sjeldent, er det ikke en sjelden medisinsk tilstand (SMT) som defineres med forekomst opp til 1:10 000 individer. En studie fra Nord-Sverige har rapportert en forekomst på 1,4:1 000 , mens en annen svensk studie fant en forekomst på 1:4 000 . Denne arvelige tilstanden rammer både det primære og det permanente tannsettet og er knyttet til ulike typer arvelighetsmønstre. AI kan opptre alene eller som del av symptombildet ved et syndrom. Ikke-syndromal AI er vanligere enn syndromal AI. De kliniske manifestasjonene kan avspeile når i løpet av emaljedannelsen forstyrrelsen/skaden har skjedd . En og samme genmutasjon kan føre til ulike fenotyper hos ulike individer . Karakteristisk for AI er at emaljeforstyrrelsene kan opptre svært forskjellige da emaljeoverflaten kan observeres som enten tynn, furet, gropet, ru, misfarget eller sprø eller kombinasjoner av disse. I noen tilfeller kan deler av emaljeoverflaten frakturere eller bli helt nedslitt. Ungdommer med alvorlig grad av AI rapporterer også om utfordringer i form av hypersensitive og smertefulle tenner, både ved tygging, ved inntak av syreholdig mat og drikke, ved tannpuss og ved eksponering til kaldt og varmt vær . Studier viser dessuten at enkelte av ungdommene i denne gruppen unngår sosial kontakt fordi de er skamfulle over tennenes utseende og dermed unngår å smile og le . Ikke overraskende er det registrert en lavere oral helserelatert livskvalitet (OHRQoL) blant ungdommer med AI sammenlignet med jevnaldrende uten denne lidelsen . Les artikkel
Kasuistikk Oralt verrukøst karsinom: Pasienten ønsket ikke behandling Oralt verrukøst karsinom er en sjelden, men mulig livstruende sykdom. Tidlig diagnostisering er avgjørende for vellykket behandling. I Norge behandles de fleste tilfeller av kreft i munnhulen ved hjelp av kirurgi og stråling. Denne kasuistikken beskriver den krevende situasjonen som oppsto da en pasient avslo kurativ behandling, og hvilke momenter man måtte ta hensyn til ved vurdering av dennes samtykkekompetanse. Pasienten ble diagnostisert med oralt verrukøst karsinom og undersøkt av ulikt helsepersonell som alle konkluderte med at pasient hadde samtykkekompetanse. Pasientens avslag medførte spredning av kreft til omkringliggende vev, infeksjon, smerte, vanskeligheter med å spise og trolig fremskyndet død. Pasienten døde 12 måneder etter å ha blitt diagnostisert med verrukøst karsinom. Dette var et spesielt tilfelle hvor en mentalt adekvat person avslo kreftbehandling, og hvor progresjonen av et ubehandlet verrukøst karsinom kunne følges opp fra diagnose til pasienten døde. Les artikkel
Kasuistikk Mukosal CD30+ lymfoproliferativ sykdom – en sjelden slimhinnelidelse Mukosal CD 30+ T-celle lymfoproliferativ sykdom (Mukosal CD30+TLDP) representerer et spekter av sykdommer som omfatter både maligne og benigne tilstander. Det har tradisjonelt blitt oppfattet som en tilstand som forekommer i hud, men de senere årene har det blitt rapportert kasus med forekomst av en analog prosess i slimhinner. Diagnostikk av primær mukosal CD30+ TLDP kan være vanskelig, og det er viktig at tilstanden ikke blir feiltolket som primært T- celle lymfom, da dette vil medføre betydelig overbehandling. Vi presenterer et kasus der pasienten først på bakgrunn av histologisk undersøkelse fikk diagnosen primært T- celle lymfom, før diagnosen ble gjort om til mukosal CD 30+ TLPD etter diskusjon mellom ulike spesialister og gjennomgang av litteraturen. Pasienten ble vellykket behandlet med radioterapi. Les artikkel
Aktuelt fag Sjögrens syndrom Forskarlinjeprosjektet mitt handlar om immuncellegrupper og signalvegar i primær Sjögrens syndrom (pSS), og er utført ved Laboratorium for oral patologi ved Haukeland Universitetssjukehus og Broegelmanns Forskingslaboratorium, med professor Kathrine Skarstein som hovudrettleiar og professor Silke Appel som medrettleiar. pSS er ein kronisk inflammatorisk bindevevssjukdom kor fysiologisk sekresjon frå eksokrine kjertlar i kroppen blir svekka, mellom anna spytt- og tårekjertlane. Symptoma består av munntørrleik, karies og orale soppinfeksjonar som skuldast dysbiotiske endringar i det mikrobielle miljøet i munnhola. Hos enkelte pasientar kan sjukdomen avansere til ein lymfekreft, til dømes Non-Hodgkins B-celle lymfom kor betente og opphovna spyttkjertlar kan vere tidlege signal. Les artikkel
Doktorgrader Forebyggende arbeid i tannhelsetjenestens tilbud til barn og unge Sonja Yr Løken disputerte den 18. januar 2022 for ph.d.-graden med avhandlingen «Preventive dental care for children in the Norwegian dental service. Recommendations, routines and collaboration». Les artikkel
Doktorgrader IgA og IgG anti-amelogenine autoantistoffer hos barn med ubehandlet cøliaki Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten i hvete, bygg og rug som klassisk gir tynntarmsbetennelse og dårlig absorbsjon av næringsstoffer, men som også har andre mer diffuse plager. Større undersøkelser har vist at ca. 1,5 % har cøliaki i Norge, men at de fleste er udiagnostiserte. Les artikkel
Kronikk Kan fjerning av amalgamfyllingar redusere faren for Alzheimers sjukdom? Førebels er det ingen som har funne truverdig svar på Alzheimergåta. Amalgam er forbudt i Norge, men mange tusen har framleis gamle fyllingar. Eit lite kjent faktum blant folk flest er at det foregår kontinuerleg lekkasje frå amalgam til blod, t.d. vil ein stor fylling, omlag 1 gram kvikksølv, lekke ut 10 mikrogram per dag (1 mikrogram = 0,001 milligram). Kvikksølv frå amalgam har ei halveringstid på ca. 60 dagar, dvs. når at alle fyllingar er fjerna vil restar av Hg bli borte etter ei tid. Kvikksølv bind sterkt til svovel og selen. Fleire aminosyrer inneheld svovelatom og ei rekke vitale enzym inneheld selen. Vi har vist at kvikksølv også bind til DNA-sekvensar og kan potensielt gi genetisk skade Les artikkel
Aktuelt – Krig er bare smerte, tårer og frykt Marina og Olga. Den ene er fra Russland, den andre fra Ukraina. Begge er tannhelsesekretærer, den ene på Sunndalsøra, den andre i Tromsø. To mennesker som fordømmer krigen og frykter konsekvensene av den. Les artikkel
Kommentar og debatt Gratis tannhelse er dyrere for alle Dette er et debattinnlegg, som gir utrykk for skribentens egen mening. Les artikkel
Kommentar og debatt Vår felles helsetjeneste gir best tjenester Dette er et debattinnlegg, som gir utrykk for skribentens egen mening. Les artikkel
Fra NTF NTFs symposium 2022 – en vellykket hybridløsning Den som aldri har gjort feil, har ikke jobbet lenge nok. Hva gjør vi når pasienten får en nerveskade, kroniske smerter, er misfornøyd med estetikken – eller ender på sykehus som en følge av vår behandling? Temaet for årets hybride symposium var «Når det går galt i klinikken», hvor en rekke dyktige forelesere guidet deltakerne gjennom ulike kasus og feilene som ble gjort – og hva vi kan lære av dem. Les artikkel
Fra NTF Flere kvinner og stadig yngre tannleger i DOT Kvinneandelen I Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) øker fortsatt. Siden NTF startet med en årlig kartlegging av lønns- og arbeidsvilkår i DOT i 2012 har kvinneandelen økt fra om lag 65 prosent til om lag 80 prosent. Les artikkel
Fra NTF På vei mot en utredning av tannhelsetjenestene Den norske tannlegeforening (NTF) har i flere år jobbet for at norske myndigheter skal gjennomføre en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenestene i Norge. Som et ledd i dette arbeidet har Oslo Economics, på bestilling fra NTF, utarbeidet en rapport som belyser i hvilken grad samfunnsbehovet innen oral helse er ivaretatt og som synliggjør utfordringer ved dagens finansieringsordning. Les artikkel
Fra NTF Camilla er tilbake! Det var med blandede følelser NTF tok avskjed med avtroppende president Camilla Hansen Steinum ved årsskiftet. Selv om det var vemodig at hennes ti år som vår fremste tillitsvalgte nå var over, var vi også takknemlige for den utviklingen og profesjonaliseringen hun hadde bidratt til i foreningen gjennom sin tid i førersetet. Ikke minst var vi forventningsfulle og spente på hva fremtiden skulle by på med en ny president ved roret. Lite visste sekretariatet og medlemmene da at vi bare noen knappe måneder senere skulle få gleden av å ønske henne velkommen tilbake – denne gangen som ansatt i sekretariatet i 60 prosent stilling! Les artikkel
Fra NTF Velkommen til NTFs nye lokaler! NTFs sekretariat flyttet 14. mars inn i nye kontorer i Christiania Torv 5. Nå har vi gleden av å ønske medlemmer, tillitsvalgte og andre besøkende velkommen til våre splitter nye lokaler i 5. etasje i det som også blir kalt Legenes hus. Les artikkel
Fra NTF Norsk autorisasjon – norsk språk … igjen Tannleger utdannet innenfor EØS-området får norsk autorisasjon som tannlege, uten vurdering av norske språkferdigheter. Betyr dette at utenlandske tannleger kan jobbe som tannlege i Norge uten norskkunnskaper? Det enkle svaret på dette spørsmålet er nei. Les artikkel
Fra NTF Norwegian Authorization – Norwegian Language Proficiency … once again Dentists educated within the EEA-Area, are granted an authorization as a dentist in Norway, without assessment of Norwegian language skills. Does this mean that dentists with foreign backgrounds can practice as a dentist in Norway without Norwegian language proficiency? The simple answer to this question is no. Les artikkel
Fra NTF Reisekostnader ved ansettelsesintervju Jeg skal ansette en ny tannlege på klinikken min og har lyst ut den ledige stillingen. En av de mest aktuelle kandidatene er bosatt utenlands. Må jeg tilby meg å dekke hele eller deler av reisekostnadene i forbindelse med et mulig intervju? Kan dere fortelle meg om det er noen regler på området, eventuelt gi meg et råd om hvordan jeg bør opptre her. Les artikkel
Fra NTF Saksbehandling ved klage på overtredelse av de etiske reglene og tilgjengeliggjøring av vedtak Saker som gjelder overtredelse av de etiske regler skal oversendes lokalforeningens styre. Les artikkel
Notabene Rapport om akademisk ytringsfrihet Onsdag 30.mars, presenterte utvalgsleder, Anine Kierulf, ekspertgruppens råd og forslag til tiltak for å verne den akademiske ytringsfriheten. Les artikkel
Notabene Verdens lykkerapport 2022 viser økt stress og bekymring og en pandemi av generøsitet Hvert år den 20. mars markerer FN verdens lykkedag med lansering av World Happiness Report (WHR). I en tid hvor krig avløser pandemi, og klima og voksende ulikhet er betydelige utfordringer, er lykken under press. Årets rapport viser at stress og bekymring har økt globalt, men også at prososialitet og generøsitet har økt i koronatiden. Som i fjor troner Finland øverst på listen fulgt av Danmark, og Island. Nederst på listen finner vi Afghanistan. Norge fortsetter å falle i rangeringen, men er fremdeles blant landene med den mest fornøyde befolkningen og ligger i år på 8. plass mellom Sverige og Israel. Les artikkel
Notabene Mange gode forslag Finansieringsutvalget foreslår kraftige forenklinger i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Det er Akademikerne fornøyd med. Les artikkel
Minneord Johanne Bye 1957–2022 Vår kjære avholdte og gode kollega Johanne Bye gikk brått og altfor tidlig bort den 10. mars 2022, 64 år gammel. Les artikkel
Kunngjøring Kunngjøring om ekstraordinært opptak til spesialistutdanning i pedodonti med studiestart høsten 2022 Les artikkel
Siste nytt sist Tidsskriftboikott av russiske forskere? Et medisinsk tidsskrift har besluttet å nekte forskere fra Russland adgang. – Et uttrykk for solidaritet, sier redaktøren, ifølge Les artikkel
Siste nytt sist Naturen gjorde folk mindre deprimert De som tilbrakte mer tid i grøntområder under pandemien, rapporterte om mindre depresjon og angst, skriver Les artikkel
Siste nytt sist Vil ikke love mer til formidling Ekspertutvalg foreslår en egen indikator for formidling, men statsråd Ola Borten Moe er lunken. Les artikkel
Siste nytt sist Rekordmange eldre har tatt influensavaksine Fire av ti har tatt vaksine mot influensa denne sesongen. Blant dem over 65 år er antallet nesten det dobbelte. Det kan komme godt med dersom en influensabølge er på vei, heter det i en pressemelding fra Apotekforeningen 23. mars. Les artikkel
