Et enklere liv

Ellen BeateDyvi 

Ansvarlig redaktør

Foto: Kristin Aafløy Opdan.

Nei, jeg er ikke begynt å reklamere for butikken med det rare i, der enkelte kanskje er innom for å handle julegaver for tiden.

Jeg tenker på hva jeg skal si, om tiden akkurat nå, og om innholdet i denne siste utgaven av Tidende i 2022.

Kanskje vi kan si det sånn at det beste er hvis vi alle gjør det vi skal, hverken mer eller mindre, og at vi gjør det på en ordentlig måte.

Regjeringen tror kanskje at den har skaffet seg et enklere liv, etter budsjettenigheten med SV som var klar forleden dag. Her undrer vi oss over det rare nye de er kommet med innen offentlig finansiering av munnhelsen, som skal gi 23–26-åringer halv pris på tannbehandling, slik 21–22-åringene fikk for et år siden – noe som ennå ikke kan sies å være innført og langt mindre evaluert.

Det er nå dét.

Vi holder på med vårt. Og er glade for å presentere godt fagstoff fra erfarne forfattere, for eksempel om digitale læringsmidler som for eksempel simulering ved hjelp av virtuell virkelighet i odontologisk utdanning. Det heter at Innføring av simulatortrening tidlig i studieløpet vil kunne utvikle studentenes manuelle og kliniske ferdigheter før oppstart av klinisk virksomhet og dermed gi økt pasientsikkerhet og mindre stress for studentene i overgangsfasen. Et slags enklere liv det òg?

Vi har også god dekning av store deler av fagprogrammet på NTFs landsmøte, som vi mener kan være interessant både for den som deltok og for den som ikke hadde mulighet denne gangen. Her får dere repetisjon, eller en innføring i noe dere ikke fikk med dere uavhengig av om dere var dere eller ikke.

Presidenten i Council of European Dentists (CED), Freddie Sloth-Lisbjerg, var en av dem som besøkte NTFs landsmøte i november. Vi grep tak i ham og fikk avtalt et intervju, som også kommer i denne utgaven av Tidende.

Også han snakker om et enklere liv, som er noe tannleger over hele Europa synes å ønske seg – i form av gode arbeids- og lønnsvilkår, kortere arbeidsdager og frihet fra økonomisk og administrativt ansvar i egen praksis. Dette er tendensen over hele Europa.

Samtidig brer det om seg med større klinikker og kjeder, som gir mulighet for gode systemer som kan sikre etisk forsvarlig virksomhet, og der noen kan være mer opptatt av inntjeningen enn andre, for å si det enkelt.

Kanskje vi kan si det sånn at det beste er hvis vi alle gjør det vi skal, hverken mer eller mindre, og at vi gjør det på en ordentlig måte. En slik generell regel må kunne gi et enklere liv, både for den som er pasient og ikke vet hva en skal velge alltid – og for den som er tannlege og skal leve med det en tilbyr sine pasienter.

Jeg gjør det enkelt og sier det sånn, jeg.

Og med det ønsker jeg en fin, god og fredelig jul, og en god avslutning på dette på mange måter ikke så enkle året.