God og riktig journal er alfa og omega

Ellen Beate Dyvi

Det er forskjell på nødvendig, medisinsk begrunnet, tannbehandling der etisk estetisk behandling inngår og kosmetisk behandling. Det offentlige kan delfinansiere det første, gjennom Helfo-refusjoner, gitt at kriteriene er oppfylt – og ikke det andre. I tillegg er det innført moms på kosmetisk behandling fra og med 1. januar 2021.

Universitetslektorene (f.v.) Kjetil Reppen, Carl Christian Blich og Ole Morten Kulbraaten ga Oslo- og Tromsø­studentene undervisning i blant annet begrepene forsvarlig og nødvendig behandling og intensjonen i Helfo-refusjonsordningen.

Foto: Marie Lindeman Johansen OD/ UIO

Ved semesterstart, 11. august, var det igjen duket for obligatorisk undervisning om Helfo-refusjoner for 5. semester tannpleie- og 7. semester odontologistudenter ved Universitetet i Oslo. Universitetslektorene Kjetil Reppen og Ole Morten Kulbraaten sto klare, som flere ganger før, til å formidle budskapet, som alle tannleger, og ikke bare avgangsstudenter trenger å kjenne til. Denne gangen var også Tromsø-studentene med, digitalt. Nytt denne gangen også var en innledning ved tannlege og universitetslektor Carl Christian Blich om begrepene forsvarlig og nødvendig tannbehandling. Reppen og Blich har også vært land og strand rundt med det samme budskapet, til NTFs lokalforeninger og til fylkeskommunene, og det vil de fortsette med. Ingen tannleger skal behøve å ikke få med seg dette.

Nytt policydokument om kosmetisk behandling

Ole Morten Kulbraaten innledet seminaret blant annet med å nevne at NTF, sammen med Norsk forening for allmennmedisin (NFA) har utarbeidet et policydokument for kosmetisk behandling i allmennmedisin og odontologi.

Foreningene er enige om at kosmetisk behandling, uten medisinsk eller odontologisk indikasjon, ikke er forenlig med god, profesjonell praksis og derfor ikke bør tilbys av allmennleger eller tannleger.

Målet med dokumentet er å bidra til refleksjon og diskusjon rundt denne type behandling, og hvor skillelinjene skal gå mellom behandling med estetiske elementer som gjennomføres basert på odontologisk indikasjon, og kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling av friske mennesker som ikke er nødvendig, og som på sikt kan skape problemer og ytterligere behandlingsbehov.

Kulbraaten minnet om Hippokrates’ ed og det som handler om å avstå fra å skade eller gjøre urett.

Innen odontologien er det fullt mulig å skade, for eksempel ved å overbehandle eller gi behandling, uten medisinsk begrunnelse, som på sikt kan føre til plager.

Veilederen til Helsedirektoratet er god

Carl Christian Blich tok i sin innledning utgangspunkt i veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten, som finnes i to versjoner, en kort og en lang, på helsedirektoratet.no. Den lange versjonen er ikke lengre (28 sider) enn at det er fullt mulig å lese seg opp med jevne mellomrom – for å sjekke om du er der du skal være, oppfordret Blich.

Det handler ganske mye om refleksjon rundt egen virksomhet, og å finne ut om en er for offensiv, eventuelt for defensiv. Det siste er imidlertid mer sjelden enn det første.

Det er også slik at det som av den enkelte pasient, uten påvirkning av helsearbeider, er beskrevet og begrunnet som plage eller sosial belastning vil kunne komme inn under estetisk behandling innenfor det etisk forsvarlige. Viktige stikkord her er altså uten påvirkning av helsearbeider. Tannlegen skal altså ikke foreslå ikke-odontologisk begrunnet behandling. Samtidig er det slik at det med å ha god tannhelse handler om mer enn å kunne tygge, slik det var tidligere. Nå er definisjonen at en skal kunne kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene.

Kosmetisk behandling utover dette er momsbelagt fra og med i år.

Samtidig er behandling som kommer inn under det som er i tråd med veilederen mulig å få dekket gjennom Helfo, for de som er berettiget til slik støtte gjennom de gjeldende innslagspunktene i regelverket.

Behandling som ikke er medisinsk begrunnet er følgelig ikke fellesskapets økonomiske ansvar.

Journal, journal, journal

Det er tannlegens ansvar å kjenne Helfo-reglene, understreket Kjetil Reppen. Helfo er ikke en institusjon du kommuniserer med og spør til råds. Det er ikke Helfo sin rolle. Helfo skal motta korrekte ting fra tannlegene, og utbetale når pasientene er berettiget til støtte.

Kulbraaten og Reppen viste eksempler, og gikk gjennom intensjonen i refusjonsordningen og sentrale deler av regelverket, inkludert krav til dokumentasjon, innslagspunkt og takster.

Samtidig kan de ikke gjenta ofte nok at det er helt nødvendig å skrive en god journal. Sett deg i pasientens sted og skriv på en måte som er forståelig – for pasienten.

Hvis du kommer ut for en klagesak vil journalen kunne redde deg, også hvis det kommer så langt som til retten. Tilsvarende vil en dårlig journal fort være det som feller deg.